Hun er enhetsleder i sju-avdelings store Lærdalsøyri barnehage i Lærdal. I juni 2021 leverte hun en masteroppgave som tar for seg asylbarnas barnehagetilbud. Den er blitt veldig aktuell: Akkurat nå forbereder kommuner over hele landet seg til å bistå en stadig økende flyktningstrøm fra Ukraina.
– Det slo meg da jeg leverte oppgaven i fjor: Hva er egentlig relevansen nå? Men så ser man hvor fort det snur. Vi vet ikke hva morgendagen bringer, og nå må kommunene være forberedt.
– Hva er det viktigste flyktningbarna i barnehagealder trenger nå?
– Mange av de ukrainske barna vil trenge spesiell kompetanse på grunn av det de opplever; som BUP eller andre instanser kan hjelpe med. Men både erfaring fra asylmottak og barnehage, samt forskning, sier at det viktigste vi kan gi barna akkurat nå er en normalisert hverdag. At de får en trygg havn, et pusterom fra en vanskelig situasjon. Hvis vi klarer å se at vi faktisk har masse kompetanse for å hjelpe disse barna, i barnehagen, er det mye vi kan gjøre. Det er vanskelig å gjøre feil, sier Hatlelid.
Hun er utdannet barnehagelærer, og jobbet flere år som pedagogisk leder, blant annet i Bergen kommune, før familien flyttet til mannens hjemsted Årdal. Der fikk hun jobb som sosialkonsulent i arbeidet med å opprette et nytt asylmottak - og rollen som barnefaglig ansvarlig.
Det var i 2014.
– Det var der engasjementet for å ta vare på asylbarn startet. Jeg var veldig tett på og så hvordan hverdagen deres var. Og jeg så at de gikk hjemme, dag ut og dag inn, sammen med foreldre som strevde veldig med både seg selv og de belastningene som følger med å være på flukt. Du flykter fra identiteten din på veien, og så skal du samtidig prøve å fungere videre i en hverdag som har veldig lite innhold. Det er ganske begrenset hva foreldrene får tilgang på i en slik tilværelse.
Flyktningkrisa
I løpet av to høstmåneder i 2015 kom det nesten 5000 asylsøkere over grensa fra Russland til Norge ved Storskog i Finnmark. I hele 2015 søkte i alt 31 145 mennesker om asyl i Norge.
Flere av dem var barn i barnehagealder: I 2014 bodde det i snitt 1441 barn i alderen 0-5 år på norske asylmottak. Tallet var stabilt fram til flyktningkrisa i 2015, da tallet økte til et snitt på 2044 barn i 2016 (UDI, 2021). November det året var måneden med flest barn mellom 0-5 år i norske asylmottak, med 2595 registrerte barn, skriver Hatlelid i oppgaven - som har tittelen «Du får bli med, du får bli med, men ikkje du…»
– Hva kan følgene bli for barn som ikke har et godt nok tilbud?
– Hvis jeg tar utgangspunkt i det jeg selv har erfart: Disse ungene som blir hjemme og ser med lengtende blikk etter barnehagen fra vinduet, har større fare for psykisk sykdom og skjevutvikling. De mister noe veldig viktig med tanke på lekekompetanse, den viktige leken med jevnaldrende for å utvikle sosiale ferdigheter og språk. Egenverdien til barndommen er så kort, de viktige årene før skolen. Skolen er selvsagt viktig, men i skolen har de rettigheter barn i barnehagealder ikke har, sier hun.
Voksne asylsøkere får tilbud om norskopplæring, mens barn i skolepliktig alder har krav på grunnskoleopplæring. Men barn i barnehagealder har ikke krav på annet enn minimum tre timer daglig i en barnebase på asylmottaket.
– Å drifte en barnebase på et asylmottak er veldig krevende å få til på en god måte, sier Hatlelid, og forklarer:
Dette sier KD
- Alle barn og unge skal tilbys skole og barnehage raskt og i tråd med regelverket. Barnehageloven (§ 16) gir barn rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Retten til barnehageplass for barn av de nyankomne trer inn når opphold er innvilget, og en kommune har tatt imot familien for varig bosetting.
- Barn i mottak kan gis tilbud om heldags barnehageplass etter søknad fra mottakene. Fra 2021 gis det tilskudd til heldagsplass i barnehage for alle barn i asylmottak fra ett år og oppover. Tilskuddet inkluderer foreldrebetaling og kostpenger. Tilskuddet blir administrert av UDI, og gjelder for alle godkjente barnehager.
- Selv om barn i asylmottak under skolepliktig alder ikke har rett til barnehageplass, så har de rett til spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven § 31. Spesialpedagogisk hjelp til barn under skolepliktig alder i asylmottak finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene, og det er kommunen som har ansvar for at slik hjelp tilbys.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
– En barnebase skal egentlig fungere som en barnehage, men man har ikke i nærheten nok ressurser. De som driver den skal ha sosialfaglig eller pedagogisk utdanning, men i realiteten ender man som regel med å bruke beboere på asylmottaket som personale. Beboere fra ulike land, med ulike språk, kulturer og religioner. Innad på et asylmottak kan det være konflikter mellom de som bor der. Alt dette gjør det vanskelig å få slike barnebaser til å fungere.
Mister en viktig tid
Siden 2010 har det eksistert en tilskuddsordning for 4-5-åringer som bor i mottak, der UDI betaler for barnehageplass. I 2020 ble tilbudet utvidet til å inkludere asylbarn fra et år og oppover. Samtidig har den politiske debatten handlet om hvorvidt denne barnegruppa skal ha lovfestet rett til å gå i barnehage eller ikke.
– Når du blir bosatt, får du rett til barnehageplass. Det var egentlig årene før som var den største utfordringen. Erfaringen viser at de fleste tidlig forstår at barnehage er noe trygt, at Norge er noe helt annet enn de kom fra - og de har et ønske om at barna skal få begynne i barnehage, sier Hatlelid.
Hun forteller om familier som ble flyttet fra mottak til mottak. Mange av dem med små barn.
– Jeg møtte de som ble flyttet 5-6 ganger. Konsekvensene for barna var at en tid der de kunne fått viktig språklig stimulering gikk tapt, og de mistet muligheten til den viktige leken med jevnaldrende. De barna som ikke hadde et barnehagetilbud gikk glipp av viktig utvikling fra et tidlig tidspunkt, sier hun, og legger til:
– Det hadde vært spennende å snakke med noen av de ungdommene som var barn da, og hørt hva de hadde med seg. Jeg tror ikke det var bare, bare å henge i skjørtene på mor.
Usikkerhet hos vertskommunen
Problemstillingen som er utformet i forskningsprosjektet er: «Hvordan blir overordna politiske vedtak i anledning barnehagetilbud for barn i asylmottak tolket og implementert i lokal kontekst?»
I forskningen har hun intervjuet ti deltakere med ulike roller tilknyttet politikk, vertskommuneadministrasjonen, barnehage og asylmottak, og sammenlignet utfordringene mellom tre små og en stor vertskommune.
– Det var spesielt å få være med på å starte et mottak. På godt og vondt.
Hatlelid forteller om usikkerheten som preget hennes egen kommune: Usikkerhet knyttet til kompetanse på å ta på seg rollen som vertskommune. Helsetjenestene har kanskje ikke kompetanse for å håndtere de psykiske problemene, skole og barnehage sitter ikke på riktig kompetanse.
– Det å følge den prosessen: Fra at de som skal sørge for tjenestene føler seg litt i villrede, fram til de har fått bygget kompetanse og steg for steg blitt tryggere i rollen, det inspirerte meg til å skrive master om hvilke tilbud asylbarna får, og hva som påvirker hvem som får et tilbud og ikke.
For det er mange ting som spiller inn, som blant annet demografi, rammebetingelser og kompetanse.
– Vi snakker veldig mye om barns beste her i landet. Vi ønsker å være langt framme på dette området. Samtidig ekskluderer vi en gruppe med barn. Kanskje ikke med vitende og vilje, men likevel ekskluderer vi asylbarna. De som står på sidelinjen i velferdssamfunnet.
Mobilisering i krisetid
Akkurat nå ruster store deler av Europa seg for å hjelpe de så langt over 2,8 millioner ukrainerne som har måttet flykte fra hjemlandet.
– Det som er både fint og spennende å se, er at kriser kan føre med seg en mobilisering og en endring. Vi gikk fra laber interesse for flyktningproblematikken, med få kommuner som ønsket å bosette flyktninger eller etablere asylmottak. Det snudde når de fikk et ansikt på krisen i Syria: Gutten som hadde druknet på stranda. Plutselig hadde man med seg hele Norge, det ser vi helt tydelig på statistikken.
Hatlelid beskriver hvordan kommunene mobiliserte og bygde opp en velfungerende flyktningtjeneste, og mange fikk etter hvert svært god kompetanse på området. Fram til behovet igjen ble mindre, og tilbudene gradvis ble bygget ned.
– Den siste tiden har det vært rekordlave ankomster.
I tiden etter den voldsomme veksten av asylsøkere i 2015 og 2016 opplevde Integrerings- og mangfoldsdirektoratet et økt engasjement knyttet til bosetting i norske kommuner. Dette, sammen med en dramatisk nedgang i registrerte asylsøknader, førte til at bosettingen av flyktninger fra mottakene gikk raskere enn tidligere år. Av den grunn gikk antallet barn i barnehagealder på mottakene lavere enn i perioden før flyktningkrisen.
På det laveste, i desember 2020, bodde 233 barn i barnehagealder på asylmottak i Norge.
Samtidig har det stor betydning hvor flyktningene havner:
Hovedfunnene i studien viser at små og store vertskommuner stor ovenfor ulike demografiske utfordringer. Fraflytting og lave fødselstall skaper rom for asylbarna i barnehagen på mindre steder, og her opplever vertskommunene at asylbarna bidrar til å holde barnehagene åpne. De små kommunene er mer sårbare for svingende variasjoner i barnetall ved mottakene, da de har færre barnehager å spille på. Mens større vertskommuner har mulighet til å fordele asylbarna på flere barnehager med ledig kapasitet.
Funn tyder på at den økonomiske situasjonen i vertskommunene spiller en viktig rolle for hva slags tilbud de kan gi, på tross av den statlige tilskuddsordningen. Politikerne frykter økonomisk nedgangstid, spesielt som en konsekvens av Covid-19-pandemien, som vil virke inn på kommunenes handlingsfrihet. Mye tyder på at det vil bli politisk diskusjon knyttet til asylbarnas barnehagetilbud i vertskommunene hvis de står i fare for å måtte skjære ned på budsjettene, står det i innledningen til oppgaven.
– En problemstilling vi ser nå, er at det åpnes opp for at ukrainerne nærmest kan bosette seg selv. Det betyr at kommunene får oppgavene litt i fanget. Samtidig ser det ut som det er en enorm velvilje ute i kommunene, og det er kjempebra - men da er det også mange barnehager som får dette i fanget. Både barnehagene og kommunene må bruke den kompetansen de har tilegnet seg. Veldig mange barnehager tok imot syriske flyktningbarn, og har kompetansen som trengs.
Tøffere å motivere
Akkurat nå forbereder også hennes egen barnehage seg på å ta imot ukrainske barn. Enhetslederen ser at det kan by på utfordringer, selv om intensjonene og viljen er aldri så stor.
– Vi har stått i en pandemi i lang tid, og vet at det er stor slitasje. Samtidig er det enormt lav arbeidsledighet, og vanskelig å få tak i kvalifisert personale. Vi har en ordning gjennom blant annet flyktningfondet og får ekstra midler, men det hjelper lite når vi ikke får tak i folk. Der tenker jeg byene har en stor fordel, sier hun, og fortsetter:
Kollektiv beskyttelse
- Norge har åpnet for midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainere, en ordning som vil tre i kraft i Norge koordinert med andre land i Europa.
- Dette er et unntak fra regelen om at asylsøkers beskyttelsesbehov skal vurderes individuelt.
- Ukrainere som kommer til Norge nå, kan i første omgang få oppholdstillatelse innen ett år. Midlertidig kollektiv beskyttelse gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
- Regjeringen har varslet at den kommer tilbake med detaljene i innretningen innen kort tid.
Kilde: Regjeringen.no
– Det kan nok bli litt tøffere å motivere personalet enn vanlig. Samtidig opplever vi at alle har lyst til å hjelpe de som kommer fra Ukraina. Man ønsker å gi barna en best mulig start. Man vil være litt tettere på, se de litt ekstra, og gi dem den tidlige innsatsen som blir en viktig del av å ta de imot.
Hun fikk blant annet med seg Erna Solbergs utspill i helga, der hun tok til orde for at ukrainske flyktninger som kommer til Norge, må få mulighet til å komme seg rett ut i arbeid.
– Når målet er at de skal fort inn i arbeidslivet vil barnehagene bli enda viktigere. Uten dem vil man ikke lykkes med en slik intensjon.
– Hva kan vi lære av det vi allerede vet, for å sikre at de som kommer nå får et bedre tilbud?
– Jeg tror egentlig vi har lært en del. Og det er jo her diskusjonen går akkurat nå: At måten vi mobiliserer for ukrainerne blir veldig urettferdig overfor de andre. Vi må ikke glemme de andre krisene som finnes, oppi dette. De pågår for fullt, sier hun, og peker på en annen viktig faktor:
– Og så er det veldig viktig at de økonomiske rammene gjenspeiler det man ønsker å få til. At barnehagene får midlene som trengs for at det skal bli gjort på en god måte.
Også Hatlelid tror mange av de som kommer nå, vil bli værende i lang tid framover.
– Hvis vi tenker tidlig innsats for disse barna allerede nå, vil man komme veldig mye lenger i integreringen. Det vil gi barna en helt annen start, og gjøre dem mye mer robuste. Nå kan ikke prosessen fra politikk til iverksetting være preget av tvetydighet, eller at kommunene får frihet til å velge selv. Da står vi fort i en situasjon der debatten kan bli farget av personlige meninger, eller at kommunene opplever at de får noe tredd ned over ørene. Hadde alle barna som kommer nå hatt rett til barnehageplass, ville man unngått konflikter, og handlet ut fra hensynet til barnets beste.
