– Vi må ta ansvar for vår egen reaksjon i møte med atferd som utfordrer oss
– Det er ikke i møtene med de som treffer oss rett i hjertet at empatien blir utfordret. Det er i møtene med de som utfordrer oss, sier Ingrid Lund.
Lund er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun har mange års erfaring som spesialpedagog og familieterapeut og har jobbet mye med barn og unge som utfordrer omgivelsene med sin atferd.
Hun har også skrevet en lang rekke artikler og bøker basert på forskningen sin. De siste årene har hun i stor grad fokusert på temaene mobbing og et trygt og godt barnehagemiljø.
Denne uken hadde professoren tatt turen til Oslo og Barnas verneombud-dagene for å snakke om samarbeid mellom barnehage og foreldre i krevende situasjoner, for eksempel i saker som omhandler mobbing.
Innlevelse i andres liv
Lund startet foredraget med å sitere fra kongens seneste nyttårstale:
Hva skal til for at vi mennesker kan leve godt sammen? Dette spørsmålet har uendelig mange svar. Men jeg tror ett er viktigere enn mange andre: Evnen til innlevelse i andre menneskers liv.
– Det er lett å leve seg inn i andre menneskers liv de gangene vi møter mennesker vi liker og som vi kan kjenne oss igjen i. For eksempel foreldre som har sagt noe hyggelig til oss fordi vi har gjort noe fint på jobb og de merker at vi er glade i barnet deres. Da er det ikke noe vanskelig å samarbeide, og man tuner seg helt inn, smiler og har et godt ansikt, sier Lund.
– Det er ikke i møtene med de foreldrene som treffer oss i hjertet at empatien blir utfordret. Det er i møtene med de som utfordrer oss, fortsetter hun.
– Hva trenger du når du er sårbar?
Lund har ledet et forsknings- og utviklingsprosjekt som har resultert i Dialogmodellen for barnehage og skole. Verktøyet skal bidra til å forebygge mobbing ved at foreldre og ansatte øker sin kunnskap og avklarer forventninger til hverandre gjennom dialoger om mobbing som tema.
Mobbing er en sårbar tematikk, påpeker Lund.
– Når vi skal samarbeide med foreldre i slike saker, må vi forstå at mammaen og pappaen til et barn som har utsatt andre for handlinger som kan defineres som mobbing eller et barn som har blitt utsatt for slike handlinger, blir sårbare. Da må vi være koblet på, og tåle å møte sårbarhetsuttrykket både til barn og foreldre.
Hun oppfordrer alle barnehageansatte i salen til å reflektere over hva man selv trenger når man føler seg sårbar.
– Hva trenger du i situasjoner hvor du kanskje reagerer på en måte som gjør at andre rister på hodet og tenker: «Det var da voldsomt!». Kjenn etter selv. Hva trenger du når du er sårbar? Hva trenger du aller mest når følelsene dine har tatt litt ville veier?
– Må øve
Når man er ekstra sårbar kan man noen ganger se kjempetøff ut og bruke voldsomme ord, andre ganger trekker man seg helt tilbake og blir stille. Det avhenger litt av personlighet, situasjon, relasjon og kontekst, påpeker Lund.
– Derfor er det så viktig å huske på at noen ganger kan det som kommer frem i samarbeidet med foreldre oppleves som helt irrasjonelt for den profesjonelle. Sinne, frustrasjon og maktesløshet kan komme frem på ulikt vis, og vi må trene oss på å ta imot uten å gå i forsvar eller bagatellisere.
Dette er ikke alltid så lett, selv for en erfaren familieterapeut som Lund:
– Av og til er det veldig vanskelig, og noen ganger får jeg det ikke til. Derfor må jeg stadig øve meg på det. Og da er jeg avhengig av gode kolleger, sier hun.
– Noen ganger kan jeg grue meg før jeg skal inn i en samtale med en forelder som jeg kjenner utfordrer meg og jeg vet at vi skal snakke om en sak som er litt vanskelig i barnehagen. Et godt tips da er øve seg på samtalen. Jeg setter meg ned med en kollega i forkant av den utfordrende samtalen og sier: «Jeg skal stille noen spørsmål til mammaen til «Kristoffer» i dag og jeg er redd for at det skal komme feil ut». Og så øver jeg meg sammen med kollegaen min. Det hjelper!
Anerkjennelse er ingen teknikk
Lund råder alle barnehageansatte til å tenke igjennom hva slags foreldreatferd som utfordrer dem og hva de kan gjøre med det.
– I en profesjonell barnehage stiller man seg spørsmålet: Hvordan kan jeg bli den beste utgaven av meg selv i møte med denne foreldreatferden? Og hvordan kan vi støtte hverandre som kollegaer for å få dette til?
– Man kan selvsagt prøve å kamuflere reaksjonene sine. Man kan godt være søt og snill i fjeset. Sitte å nikke og speile den andre, men når ting utfordrer oss, så lekker vi. Derfor er det mitt ansvar å jobbe med det. Den enkelte må ta ansvar for sin egen reaksjon i møte med atferd som utfordrer, sier Lund.
– Det er bare ett eneste menneske jeg kan forandre, og det er meg selv. Det betyr ikke at jeg ikke kan påvirke andre, men jeg kan påvirke enda bedre når jeg er profesjonell i møte med ting som utfordrer meg. Når vi utfordres i samarbeid som profesjonelle må vi «gå bak» den atferden som utfordrer, og holde fast ved elementene i anerkjennende kommunikasjon der den grunnleggende innstillingen er at jeg ønsker å forstå den andre og finne ut av det som er utfordrende, det vi kanskje er uenige om, det som vi er enige om og de løsningene vi må finne sammen til barnets beste.
Holdninger til eget ansvar
Under foredraget får tilhørerne se et bilde av en «trapp» som oppsummerer elementer Lund mener er helt avgjørende for å få til et godt samarbeid mellom barnehage og hjem i utfordrende saker.
– Første trinn i trappa er holdninger. Holdningene til eget ansvar og rolle, samt verdier. Det grunnleggende synet du har på mennesket gjenspeiles i møte med foreldrene, sier Lund.
– I møte med foreldreatferd som utfordrer oss, der vi samtidig kan tenke at foreldre kan være en risikofaktor for barna sine, så må vi stille oss følgende spørsmål: Hva er mitt ansvar? Er det andre instanser som må på banen? Og hva er holdningen min til det ansvaret jeg har?
Egen følelsesregulering
Trinn nummer to i Lunds trapp, er kunnskap. Den kunnskapen man har om barn, atferd, psykisk helse, og om samarbeid og egen samarbeidskompetanse.
– Vi har fått mye kunnskap om følelser og snakker mye om følelsesregulering knyttet til barn. Jeg skulle ønske at vi også snakket mer om vår egen følelsesregulering i møte med foreldre, og om foreldres følelsesregulering. For veldig mye knyttet til tematikken mobbing/utenforskap, er knyttet nettopp til vår reaksjon på aksjonene.
– Dette kommer til uttrykk i det tredje og siste trinnet i trappa, som er våre handlinger. Det som vises utad, både i verbal og non-verbal kommunikasjon - og ikke minst i konkrete tiltak som resultat av samarbeidet med foreldrene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
«Vanskelig begrep»
«Synes egentlig at krenkelse er et vanskelig begrep. Det er så stort samtidig som det virker så ubetydelig og lite noen ganger når jeg ikke forstår at han eller hun opplever bagateller som krenkelse.»
Dette sa en barnehagelærer da Lund spurte henne om hvordan hun forstod begrepet krenkelse.
– Det noen opplever som en krenkelse, opplever kanskje ikke andre som en krenkelse. Og når dere skal samarbeide med foreldre, er dette en tematikk som ofte raskt vil komme opp i barnehagemiljøsaker.
I dialogmøter har Lund erfart at det å utforske forståelsen av lovverkets begreper knyttet til krenkelse og mobbing er en viktig del av et forebyggende arbeid for et trygt og godt barnehagemiljø.
– Noen av de mest meningsfulle samtalene jeg har hatt med foreldre og ansatte i barnehager, er når vi setter oss ned og bruker tid på å snakke om denne tematikken. Da kommer det alltid frem mye spennende som vi kan gå videre med, med tanke på hvilke tiltak som skal settes inn i barnehagen, sier Lund.
«Hvor fort skal man heve flagget og bruke begrepet mobbing? Synes noen ganger helt vanlige og viktige konflikter som barn trenger å øve seg på for fort blir kalt for mobbing» sa en mor på et dialogmøte.
– Jeg er helt enig med denne moren. Derfor synes jeg for eksempel det er veldig bra at Utdanningsdirektoratet har valgt å ikke ha en definisjon på mobbing på sine nettsider. De skriver: «Mobbing kan være…». Og så ramser de opp flere ting som mobbing kan være.
– Mobbing er et komplekst begrep som tolkes og forstås på ulikt vis, og derfor er dialogene omkring begrepet så viktig med tanke på når voksne følger med, griper inn og følger opp mobbing – og når de ikke gjør det.
– Mye kraft i foreldregruppa
Lund liker også å spørre barnehagebarn om hva de mener mobbing er, og ta dette med inn i møtene med foreldrene.
– Vi tar med oss innspillene og sier: «Dette er slik barna forstår mobbing, hva tenker dere?» «Og hva kan vi gjøre sammen for at barn skal ha det trygt og godt i barnehagen?»
– Det er så mye kraft i foreldregruppa når vi bruker dem som en ressurs. Når vi lytter til dem. Når vi tar dem på alvor og sier: «Vi trenger dere. Vi trenger at dere kommer på banen og snakker med hverandre, og at dere tenker på hele barnegruppa, og ikke bare har fokus på eget barn. Noen barn strever mer enn andre, og vi trenger hver eneste en av dere!»
– Det er forebyggende arbeid mot mobbing med foreldre i front, avslutter Lund.
