– Skjerp dere, voksne! Det er bare en lue!

Jada, jeg bruker lue inne, jeg. Også jobber jeg i barnehage. Jeg har til og med ansvar for sonen. Tenk deg det. Lære barn at det er greit å bruke lue INNE. Det er jo et uteplagg, sier du? Joda! Det var det engang. Men! Det skjerfet du sitter med rundt halsen, da. Er ikke det et uteplagg? Er det bare til pynt sier du.

Ja, artig. Det er lua mi også. Eller for å være ærlig, så rakk jeg nok ikke fikse håret mitt på morran, men det passer til resten av meg, denne lua. Den passer til alle tatoveringene jeg har. Hele armen er full. Det er liksom min stil. Innimellom med lue og kanskje ei baggy bukse.

For ja, det er fortsatt veldig mange som synes at dette er et problem. Utrolig nok. Seriøst!

For ærlig talt. Her skal vi lære barna at vi alle er forskjellige. At vi skal respektere hverandre uansett. Barna ser at jeg som voksen er meg. Uavhengig av andre. Det er min identitet. Og vær så snill og la barna finne sin egen uten at vi skal fortelle dem hvordan den skal være.

Hos oss får barna gå med lue inne hvis de har lyst til det. Jeg har så vanvittig mange andre VIKTIGE ting å lære barna enn å prøve å forklare dem at det er uhøflig å bruke lue inne.  For hvorfor er det uhøflig? Er det uhøflig av meg å ha en annen klesstil enn deg? Er det greit at du bruker skjerf inne fordi det er din stil, men jeg skal droppe lua fordi du ikke liker det.

Barna har så godt av å se at vi voksne er forskjellige. Vi bruker veldig forskjellige klær. Noen bruker ofte skjørt, andre mye rosa. Andre bare svarte klær. Ja. Så fint. Ha på deg klær som du føler deg vel i.

I barnehagen vår har det vært jenter helt ned i treårs alder som mobber hverandre fordi de kommer i barnehagen enkelte dager uten kjole. Fordi det er naturlig for noen å bare bruke kjole. Og det er selvsagt helt greit. Men det er ikke greit at de tror at det er riktig å være som dem selv. Vi vil jo at de skal forstå at ingen behøver å være like. At vi bruker forskjellige klær og ikke nødvendigvis liker de samme tingene. Og at det som er viktig er hvordan vi er mot hverandre.

La barna se forskjeller og lære av dem!

• LES OGSÅ: Naturen – et siste fristed.
• LES OGSÅ: Ønsker ikke en egen rammeplan for femåringer.

Var på et møte en gang i forbindelse med studenter hvor det var noen godt voksne damer som snakket om kleskoder i barnehagen. Og selvfølgelig er det klær som ikke er egnet i barnehagen. Men det tenker jeg at voksne folk skjønner selv. Lårkort skjørt og magetopp passer eventuelt på et julebord, og t-skjorter med alkoholreklame får du spare til en annen gang.

Men hvem sin kleskode skal vi følge? Jeg følger min, jeg. Og den er ofte med lue, noen ganger så bruker jeg baggy bukse, og jeg har ikke hatt på meg kjole siden russeballet, omtrent (Du hadde skjønt hvorfor om du hadde sett det!).

Barna ser at jeg er litt annerledes enn mange av de andre voksne. Og noen ganger så lurer de på hvorfor jeg ikke liker å gå i kjole, eller hvorfor jeg har de buksene jeg har. Også snakker vi litt om det. Også er et greit. Når de spør om jeg har kjæreste så kommer det eventuelt et jentenavn. Vi snakker om det også, men det er en annen diskusjon igjen.

Igjen handler det om forskjeller. Og hurra for det og hurra for at barn lærer om dem!

Ja du leste riktig. Jeg jobber i barnehage og er pedagog. Jeg bruker lue inne. Jeg er ekstremt opptatt av å ha barna i fokus. Lære dem hvordan vi er mot hverandre, at de skal tro på seg selv og være best mulig rustet til å møte verden. Jeg vil de skal oppdage og oppleve verden. Og at de skal føle seg trygge og tørre være annerledes og ikke være redde for at de ikke skal passe inn i et samfunn som er skremmende i forhold til kropp og klær.

Vær deg selv, tro på deg selv og respekter andre som ikke er som deg! Men bry deg om hvordan andre har det og vær god mot folk rundt deg.

Om jeg gjør dette med eller uten lue spiller vel ingen rolle. Det er liksom ikke det som er så viktig.

Hva mener du? Er luenekt inne en utdatert skikk? Si din mening i kommentarfeltet under.

Flere av Anette Svendsens friske meninger kan du lese på bloggen Bokstavfolk.