– Det verste du kan true et barn med, er tap av omsorgspersonen

• Denne artikkelen ble først publisert i mai 2016, men hentes fram på nytt til glede for nye lesere.

Noe Kari Killén har lært i løpet av et langt og produktivt yrkesliv, er at barn knytter seg til sine omsorgspersoner. Uansett hvordan de blir behandlet.

På barnehagekonferansen Barnehage 2016, øste superpedagogen, forskeren og forfatteren fra sin forskning om barns tilknytning.

– Det mest alvorlige du kan true et barn med, er tap av deres tilknytningsperson, derfor er det så ødeleggende å true et lite barn med at nå går jeg og du blir alene. Parallelt med det jeg kaller følelsesmessig vanskjøtsel og psykiske overgrep, utvikler barnet indre arbeidsmodeller som de tar med seg videre i livet. Når det gjelder akkurat disse to typene omsorgssvikt, er det viktig at vi ikke venter til vi får de alvorlige tilfellene av vold og overgrep i fanget. Vi må begynne med å se de følelsesmessige overgrepene, sier Killén.

Barnet som omsorgsgiver

Hun har i flere hundre tilfeller observert barns tilknytning ved avskjed og henting og ser på graden av følelser de viser.

– Noen barn har lært seg at de danser best med foreldrene når de ikke viser følelser, sier Killén og forklarer at det finnes mange typer overgrep.

– I tilknytningsforhold der barnet er omsorgsgiveren, må vi se alvorlig på det. Omsorgsgiveren er barnet som har lært seg at om de og foreldrene skal klare seg, må de ta vare på foreldrene. Det er ikke søtt. Disse barna vil til slutt ikke vite hvem de er, men definere seg ut fra ytre krav. De tilpasser seg og lager ikke problemer, men er hele tiden i beredskap.

Det perfekte barnet

Killlén ber barnehageansatte være på vakt overfor perfekte barn som observerer den voksne verden vaktsomt.

– Innen de er to år gamle, har de vent seg til å smile, fordi de vet at mor og far liker glade barn best. Men ser du etter, er det et stivt smil, sier Killén.

De viser egentlige ikke følelser. For et barn med god tilknytning, vil vise følelser. De liker ikke at foreldrene skal gå og spør hvor de skal og når de er tilbake. Og helst skal de være med.

Gjør foreldrene forutsigbare

– Veloppdragne, pene, snille barn som tilpasser seg og ikke protesterer, er ikke sunne barn. De har derimot lagt lokk på sine følelser helt til de opplever en krise. Da klarer de seg ikke så godt.

Hun beskriver også et barn med passiv avhengighet som klynger seg til foreldrene for å hindre dem i fra å dra. Da er gjerne foreldrene utilgjengelige og barnet vil gjøre dem forutsigbare ved å fysisk hindre dem i å dra.

Når tilknytningsproblemet tiltar, kalles det desorientert tilknytning. Da snakker vi barn av alvorlige deprimerte foreldre, barn som lever i voldelige samlivssituasjoner eller selv utsettes for vold. De kan svinge mellom å være ekstremt utagerende og ekstremt innadvendt.

Ikke epilepsi, men traumer

– Slik reagerer et alvorlig traumatisert barn. Hjernen deres hjelper dem med å legge til siden traumet og de er det ikke bevisst til daglig. Men så skjer det noe som trigger traumet, et inntrykk, en lyd og lignende. Disse barna kan da bare melde seg ut, bare bli borte og stirre tomt ut i luften. Etter noen minutter er de tilbake, forklarer Killén.

Før trodde man dette var en form for epilepsi. Nå vet vi bedre.

– Dette er simpelthen et barn som blir borte en stund. Det er en reaksjon på et traume og disse barna lever med angst. Det er barn som har vært utsatt for skremmende opplevelser og her er det viktig å sette inn hjelp tidlig. For i dette barnet legges grunnlaget for alvorlig voksen patologi.

• LES OGSÅ: Den trygge sirkelen.
• LES OGSÅ: – Anerkjenn barnas gråt.

Trøst uten å bli autoritær

– Dere har alle dette barnet i barnehagen. De som skaper konflikt uten at noen vet hva som skjedde. Det vi vet nå, er at når barnet er på sitt verste, er sorgen og traumet på det nærmeste. Det som er hjerteskjærende er at disse barna ofte blir avvist og mobbet på grunn av oppførselen sin og blir traumatiserte på nytt.

Hun minner de ansatte i salen på hvor viktig det er å trøste uten å bli autoritær. Å ikke bare sette grenser, men å være der for barnet i følelsene.

– For vi tar med oss våre nære relasjoneserfaringer fra første år inn i relasjoner med andre senere i livet.

Barn må føle

Forskning viser at hjernen vår er helt avhengig følelsesmessig engasjement. Det må være nærhet i relasjonene hvor barnet føler seg sett.

– Barn har større følelsesmessige behov enn materielle behov. Jeg tror mange foreldre ville gjøre ting annerledes om de visste hvor alvorlig dette var. Det er viktig at barn blir møtte på sorgen og sinnet i for eksempel skilsmisser, sier Killén.

Barn må få lov å føle.

Kari Killén lister opp følgende signaler på omsorggsvikt som hun ber barnehageansatte være obs på:

• Utviklingsforsinkelse
• Depresjon. Hyperaktiv, inaktiv. Ekstrem passivitet eller det motsatte.
• Avhengighetsproblemer. Helt avhengig som vil være på fanget og henger rundt personalet eller helt uavhengig og ikke vil ha noe med voksne å gjøre.
• Kontaktforstyrrelser. Unngår dere. Lite blikkontakt. Vanskelig å holde fast med blikket. Kritikkløse som helst vil leke med vikaren. Opptatt av mennesker de ikke kjenner.
• Aggresjonsforstyrrelser.
• Angstproblemer – fobier. Prøv å finne ut hvilke traumer barnet opplevd. Ikke sikkert det er alvorlig, men de kan få hjelp tidlig. Ikke alltid hjemmesituasjonen. Nettverk kan være skremmende for et barn.
• Konsentrasjonsproblemer-læreproblemer. Angst for å ikke være god nok.
• Skyld- og skamfølelser. Seksuelle overgrep, de lekes inn i overgrep og ikke er klar over hva som skjer før det har gått tid og truslene kommer og de skjønner at de ikke burde vært med på dette.
• Lav selvfølelse.
• Somatiske reaksjoner. Ganske mange somatiske konsekvenser på lengre sikt. Smertesyndromer, medisinske tilstander, vi kan forebygge tilstander som kan få konsekvenser livet ut.

Omsorgsviktede barns behov:

• Trygg tilknytning utenfor familien, for eksempel barnehagen.
• Bearbeiding av opplevelser av omsorggsvikt. Ikke terapi, men hjelp til å få tillate seg å ha følelser.
• Kontinuitet.
• Muligheter for å påvirke.