DEBATT
– Så lenge man jobber med CLASS i skjønn harmoni med egen pedagogisk dømmekraft har det stor verdi
Hege Cecilie Eikseth svarer på innlegg om å bruke stadardiserte program i barnehage.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
I barnehage.no skriver Marte Vesje-Lindrupsen om hvordan standardiserte program kan redusere barnehagens mangfold.
Ja absolutt. Kommer program og verktøy i instrumentelle hoder og hender vil jo det kunne skje.
Imidlertid når det gjelder CLASS kunne jeg ikke være mer uenig. For meg som har jobbet med verktøyet i snart åtte år opplever jeg det helt motsatt: Så lenge man jobber med det i skjønn harmoni med egen pedagogisk dømmekraft har det stor verdi. Jeg vil påstå at det til og med danner godt grunnlag for å skape bevissthet rundt ubevisste pedagogiske handlinger.
Jeg erfarer at de som føler motstand mot CLASS liker å si at det er amerikansk og at det er standardisert. Begge deler er sant. Likevel, det som glatt overses er at når det gjelder samspill og følelser mellom oss mennesker har vi ganske universelle behov. Uansett om vi er født i Norge, Iran eller USA har vi uavhengig av alder og kjønn behov for å kjenne på en tilhørighet i et inkluderende fellesskap.
Vi har behov for å bli sett og anerkjent for den vi er uten å være engstelige for negative konsekvenser eller krenkelser. Vi har behov for at den andre evner å ta vårt perspektiv, forsøker å se verden fra vårt ståsted - og vi ønsker å være aktive medborgere i egen hverdag.
Videre har vi behov for å kjenne på mestring og at hverdagen organiseres på en måte som gir oss trygghet og forutsigbarhet, slik at vi får til det samspillet Vesje-Lindrupsen beskriver i kronikken.
Det siste jeg vil nevne er vårt behov for å lære gjennom førstehåndserfaringer og språkstøtte gjennom leker, variert materiell og trygge voksne. Alt dette ivaretar rammene gitt gjennom CLASS.
Jeg klarer ikke å se at dette er motstridende i forhold til å møte barnet der det er, som et unikt subjekt med sine unike behov som innsenderen beskriver. Det er akkurat dette vi ønsker å fremme gjennom bevisstheten CLASS kan gi oss. Jeg skal møte barnet der det er i sin opplevelsesverden, og evne å ta dets perspektiv. Forsøke å se verden fra barnets ståsted, tolke barnets blikk og kroppsspråk og bygge videre på denne dialogen. Dette kan kun skje om vi er bevisst og mentalt til stede.
Når vi vet at mange barn ikke møter dette i barnehagen, blir jeg nysgjerrig på hva Vesje-Lindrupsen mener vi skal gjøre for å skape likeverdig kvalitet for barna i våre barnehager.
Forskerne bak CLASS er tydelige på at verktøyet ikke må bli en sjekkliste. Det skal gi oss noen rammer og en støtte. Når vi observerer oss selv og kollegene våre kan funn danne grunnlag for en pedagogisk analyse for å videreutvikle vår pedagogiske praksis til beste for barnet.
CLASS er selvsagt ingen quick fix. Kronikken beskriver det jeg mener er en slurvete uttalelse: «når dere bruker CLASS får dere oppskriften. Følger dere denne får dere god kvalitet». Slike utsagn er dessverre med på å undergrave det positive med CLASS.
CLASS må som alt annet benyttes med klokskap så det ikke blir instrumentelt. Brukes verktøyet klokt og i sammenheng med eget pedagogisk skjønn mener jeg at dette er det beste verktøyet som kan danne grunnlag for pedagogisk analyse, aksjonslæring eller pedagogisk dokumentasjon.
