– Det er barna som skal stå i sentrum, ikke politikerne

Leder for barnehageutvalget i Lederne, Linn Høyland Larsen, håper fredagens signal fra Stortingspolitikerne bidrar til å opprettholde det gode samarbeidet mellom kommunene og de private barnehagene. 

– Polariseringen mellom kommunene og de private barnehagene er noe som ofte snakkes om, men som vi ikke opplever er der i praksis. Jeg tror det er langt mellom kommunene der samarbeidet ikke er godt, sier Larsen til barnehage.no, og fortsetter: 

– Frykten er at lovforslaget heller vil framprovosere en polarisering som ikke er der i utgangspunktet. 

Lederne organiserer ledere fra en rekke ulike sektorer. Larsen anslår at rundt 7-800 av medlemmene jobber i barnehagesektoren, både private og kommunale barnehager. De fleste jobber som styrer eller daglig leder, men også noen pedagogiske ledere har valgt medlemskap i organisasjonen. 

– For min del er det fint å være delaktig i et annet forum enn de jeg leder på jobb, sier Larsen, som er daglig leder i Vågsbygd FUS barnehage. 

– Og så er det en veldig framoverlent organisasjon som ikke er så stor. Vi jobber mye med medlemsdemokrati, og gjennom de ulike utvalgene har organisasjonen følerne veldig ute på hva som rører seg i de ulike sektorene. 

Selv har hun lengre fartstid fra kommunal sektor enn privat.

– Jeg har alltid tenkt at private barnehager er et godt tilskudd i sektoren, også da jeg jobbet i kommunen. At sektoren er organisert som i dag har tvunget fram mye god utvikling. At man er konkurranseutsatt er nok de private mer bevisste på, noe som bidrar til at man er mer framoverlent og bevisst på å utvikle et tilbud av høy kvalitet. Hadde det ikke vært for private barnehager ville sektoren stått mer stille. 

I utvalget sitter også Johnny Stanislaw Tiochta. Han jobber som enhetsleder i den største kommunale barnehagen i Skien, Duestien barnehage - men har lang fartstid fra privat sektor. 

– Jeg tror nok hoveddelen av medlemmene våre jobber i private barnehager. De har nok kjent på kroppen at lovforslaget er avgjørende, og potensielt kan utradere mange gode, enkeltstående barnehager. Det er noe vi får mange tilbakemeldinger på når vi møter medlemmene våre i ulike fora, sier han. 

– Hva har vært det viktigste for dere når dere har diskutert lovforslaget? 

– Det går på mangfold og økonomi. Og fra de private barnehagenes side: Kommunens iver etter å fjerne de private, som går på profitt. Mange ledere i kommunene er på sin side veldig opptatt av opptakskriterier, og mulighet til å ha de samme kriteriene for opptak i alle barnehagene i en kommune. Særlig kommuner med mange private barnehager opplever at de er bundet når de private barnehagene ikke kan samarbeide om felles vedtekter, sier Tiochta.

Samlet seg om svar

Selv om utgangspunktet er ulikt, samlet barnehageutvalget seg om et høringssvar da forslaget til ny barnehagelov kom i november. 

Hva de mener er tydelig: 

«Lederne mener dagens finansiering av private barnehager er moden for revideringer, men kan ikke støtte endringsforslag som vi mener vil rokke ved et helt arbeidsmarked, den enkeltes arbeidsplass og – ikke minst – tilbudet til foreldre og barn. Så omfattende og inngripende endringer krever for øvrig en mer gjennomarbeidet konsekvensutredning der interessentene står i sentrum», står det blant annet, i et svar som går imot en rekke av regjeringens forslag. 

Og: «Lederne er av den klare oppfatning at høringsnotatet med underliggende dokumentasjon og utredninger ikke har den ønskede forklaringskraften eller på noen god måte sannsynliggjør sammenhengene mellom de foreslåtte endringene og de overordnede målsetningene. Det departementet foreslår kan – etter Lederens oppfatning – like gjerne resultere i omfattende negative effekter for en hel sektor. 

For øvrig fremstår svært vesentlige interessentgrupper som underordnet formålet med høringsnotatet og de foreslåtte endringene. Så vidt omfattende og inngripende endringer krever et tydelig fokus på formål, samfunnsnytte og de viktigste interessentgruppene. Etter Ledernes oppfatning møter ikke høringsnotatet disse kravene på en tilfredsstillende måte.»

Likebehandling viktigst

Fredag kom nyheten fra de pågående samtalene mellom regjeringen og de ulike blokkene på Stortinget: Partiene har kommet til enighet om noen føringer for det videre arbeidet med lovforslaget. Blant annet skal det jobbes videre med en modell for nasjonal regulering av driftstilskudd, med mulighet for kommunale tilleggstilskudd - heller enn utstrakt bruk av kommunale forskrifter. Det understrekes også at kommunale og private barnehager skal likebehandles. 

– At likebehandlingsprinsippet består er det aller viktigste. Det blir helt feil for barna våre hvis det er hvem som eier barnehagen de går i, som skal være avgjørende for hvilke forutsetninger de får. Det er barna som skal stå i sentrum, ikke politikerne. Barneperspektivet blir borte i debatten slik den er i dag, og det er synd, sier Linn Høyland Larsen. 

Også Johnny Stanislaw Tiochta er tydelig på at det er barns oppvekst som må stå i sentrum. Og at det betyr å sikre mangfoldet i sektoren. 

– Hvordan jobber dere som organisasjon for å nå ut med budskapet? 

– Vi har spilt ut til medlemmene at det er viktig å engasjere seg politisk lokalt, og bidratt med kunnskapen de trenger. Det er viktig, når vi ser hvor store forskjeller det er mellom kommunene. Særlig når det gjelder tilskuddssatsene, sier Larsen, og fortsetter: 

– Samtidig kan det være utfordrende å uttale seg i mediene hvis man står alene. Det blir fort fokus på de steile frontene og ideologi. 

Mye skjermtid

Hun snakker om et debattklima som har blitt stadig hardere, anført av både politikere og enkelte representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. 

– Enkelte får litt vel mye skjermtid, og har en veldig splittende retorikk. Jeg tenker vi heller skal være bevisst på at vi har en viktig rolle i barns utdanningsløp. Barnehageforliket var det største framskrittet for likestilling i moderne tid, og løftet fram fantastiske kvinnelige gründere som i mange år har sørget for å gi barna et fantastisk tilbud. Det blir helt borte i fokuset på profitt. Mens det samtidig er helt greit at rike, mannlige bedriftseiere tjener penger på å bygge vei, sier hun, og legger til: 

– Jeg har 58 ansatte. Skal jeg kunne sikre dem en trygg og forutsigbar arbeidsplass, er jeg nødt til å tjene penger. Når man samtidig vet at det er tilfeller i kommunal sektor der de ansatte får beskjed om å drive så billig som mulig, for å krympe tilskuddene til de private mest mulig - det synes jeg er uetisk. 

– Hvordan er samarbeidet med de andre arbeidstakerorganisasjonene? 

– Det er bra. Det kan kanskje virke som om arbeidsgiverne og arbeidstakerne står mot hverandre, men vi vil jo akkurat det samme. Vi har et mål om å styrke sektoren, og bidra til at barnehagene blir mer attraktive arbeidsplasser. Med det negative fokuset som er nå, der barnehager blir borte og færre ønsker å utdanne seg til sektoren, gjør det at enda færre ønsker å jobbe her. Det er synd. 

Mens Tiochta mener akkurat det er et fortrinn i de private barnehagene: 

– De står ofte litt friere i ansettelsesprosessen enn mange kommunale ledere, noe som bidrar til sterkere enheter med ansatte som kanskje i større grad gir det lille ekstra. 

At man trenger gode ansatte for å kunne utvikle god kvalitet, er et viktig poeng, mener Larsen. 

– Vi trenger en sektor som står samlet også i framtiden. Og så håper jeg debatten framover kan handle om hvordan vi skal utvikle best mulig kvalitet, og rekruttere flere gode ansatte.