– En stor og udetonert bombe

Barnehage.no har nylig dokumentert utfordringene til tre barnehager i Trondheim, som sliter med alt fra fasilitetene til de ansatte til utvendig bordkledning og kostbar ineffektiv oppvarming.

– Det disse barnehagene forteller om er ikke spesielt for Trondheim, eller noe som bare gjelder disse barnehagene. Dette er en stor og udetonert bombe som er i ferd med å bli et stort problem for barnehagesektoren, og også et stort samfunnsproblem, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.

Bygget rundt 2000-tallet

Nær 9 av 10 private barnehager er mer enn ni år gamle. Det plasserer dem på laveste trinn i tilskuddstrappen, som gir mest kapitaltilskudd til de aller nyeste barnehagene. Bakvendt og urettferdig, mener barnehageledere vi har snakket med.

– Veldig mange av barnehagene som ble etablert og bygget i forbindelse med det store barnehageløftet før og etter årtusenskiftet, vil i løpet av de neste årene ha behov for betydelig vedlikehold og oppgraderinger. Dersom tilskuddssystemet ikke setter barnehagene i stand til å ta vare på byggene sine, så vil disse gradvis forfalle og før eller siden ikke være egnet for barnehagedrift. Det vil ikke bare ramme barn, ansatte og drivere av private barnehager, men etter hvert også bli et gedigent problem for kommunene som er avhengig av de mange gode private barnehagetilbudene, advarer Schjelderup.

Han beskriver sakte avvikling av private barnehager som et «dystert men dessverre realistisk scenario». Hvis ikke barnehagene gis mulighet til å opprettholde en standard på byggene som også i fremtiden legger til rette for trygge og gode pedagogiske virksomheter.

– Et slikt scenario vil verken være bra for barna, familiene, de ansatte eller samfunnet. Derfor er det viktig at politikerne setter seg godt inn i problemstillingen og finner løsninger som gjør det mulig, også for private barnehager, å ha forsvarlig forvaltning av de mange barnehagebyggene rundt om i landet, sier Schjelderup.

Fra kapital- til eiendomstilskudd?

Denne høsten har partiene på Stortinget som hatt utstrakt møtevirksomhet om styring og finansiering av private barnehager – med mål om å kunne enes om innholdet i et nytt barnehageforlik.

Allerede da nyheten om de pågående forliksforhandlingene sprakk rett før sommerferien, var de involverte stortingsrepresentantene blant annet enige om følgende formulering – som de brukte i en felles henvendelse til Kunnskapsdepartementet:

«Partiene vil vurdere et nasjonalt eiendomstilskudd, som erstatter dagens kapitaltilskudd. Hensikten med tilskuddet er å gi en kompensasjon for eiendomskostnader knyttet til barnehagebygg, på et nøkternt nivå. Partiene ber departementet legge frem mulige modeller for dette».

For private barnehager kan hva politikerne til slutt faller ned på her, bli svært avgjørende.

– PBL er opptatt av at et fremtidig eiendomstilskudd må gi tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til både å kunne etablere nye barnehager, som det vil være behov for i mange kommuner, og også legge til rette for gode tiltak som løpende bidrar til å utvikle eksisterende barnehagebygg på en bærekraftig måte. Et slikt tilskudd må legge til rette for at barnehagebyggene kan være oppdaterte og godt egnet som gode læringsarealer for barna, kommenterer Schjelderup.

Kan ikke rive og bygge nytt

Dagens tilskuddsordning består foruten kapitaltilskudd av et driftstilskudd, basert på kommunenes kostnader til drift av egne barnehager.

Eksperter har imidlertid påpekt stor variasjon i om kommunene driver planlagt forebyggende vedlikehold i sine barnehager, eller i stedet velger å reinvestere når behovet er stort nok.

– I motsetning til kommunene, vil ikke de private barnehagene ha mulighet til å la byggene forfalle og bygge nytt den dagen barnehagen ikke lenger er i forsvarlig stand. Det har de ikke økonomiske muskler til å gjøre, og de vil normalt heller ikke få finansiering i bankene til å gjennomføre et slikt prosjekt, påpeker Schjelderup.

PBL har tidligere slått fast, basert på tall fra Telemarksforskning, at overføringene til private barnehager er på godt under 90 kroner for hver 100-lapp som kommunene bruker på egne barnehageplasser.

– Det er ingen tvil om at private barnehager i dag i stort er betydelig underfinansiert på kapitalsiden, og de kostnadene i barnehagene som dagens kapitaltilskudd er ment å dekke. Den samlede finansieringen av de private barnehagene må styrkes. Den systematiske forskjellsbehandlingen av private og kommunale barnehager er nå på et nivå som ikke er bærekraftig. Ikke minst må nivåene på kapitaltilskuddene, eller det som vi forstår kanskje skal være et fremtidig eiendomstilskudd, løftes, sier Schjelderup.

LES OGSÅ:

Ser barnehagenes bygninger forfalle

LES OGSÅ:

Forfallet: Her er ekspertenes vurdering av systemet