– Bakgrunnen
var det radikale forslaget som ble sendt ut fra regjeringen, som ville ha
rasert en hel sektor. Så det jeg er aller mest fornøyd med er at vi har snudd
en regjering som i utgangspunktet var negativ til private barnehager, til at de
nå er positive.
Det sier Høyres
barnehagepolitiske talsperson 147 dager etter at offentligheten først fikk vite
om forhandlingene, og 1 dag etter at politikerne kom i havn med den mest
grunnleggende etappen i seilasen.
Les også: –Enighet om nytt barnehageforlik
Jønnes
fortsetter med å ramse opp tre ting som har vært viktig for at det største av
partiene på borgerlig side skulle gi sin tilslutning til avtalen:
- Likebehandlingsprinsippet
skal videreføres i loven.
- Familienes
valgfrihet skal bestå.
- Kommunen skal
ikke få for mye makt, verken over foreldrenes valg eller barnehagene.
– Det ble ikke
kommunal forkjøpsrett, begrenset antall år for tilskudd – og heller ikke
nedtrekk av plasser, sier hun.
Den videre prosessen
Avtalen mellom
Ap, Sp, H, V, KrF og Pasientfokus er på syv sider.
– Nå synes jeg
det er veldig mye bra i den, men når man skal forhandle om brede forlik, så må
alle gi noe. Jeg synes vi har kommet langt på vei, og så er det viktig å huske
at dette var første etappe. Nå forutsetter jeg at regjeringen leverer en høringstekst
som er i tråd med den enigheten vi har forhandlet fram, sier Jønnes til
barnehage.no – kort tid før fasiten på akkurat det spørsmålet foreligger, i
form av Kunnskapsdepartementets høringsbrev.
Den videre
gangen i prosessen mot ny barnehagelov, forklarer stortingsrepresentanten slik:
– Nå har vi
forhandlet fram en avtale som skal ligge til grunn for høringsnotatet som
regjeringen sender ut i dag. Når det har vært på høring frem til jul, skal vi
partiene sette oss ned og se på høringsuttalelsene. Da blir det en
forhandlingsrunde nummer to. Det ligger i avtalen.
Jønnes sier hun
særlig er spent på tilbakemeldingene på pensjon, siden man her ikke har landet
på modell, men ber om tilbakemeldinger på to alternativer.
– Så får vi se
hvor langt vi kommer på det, og så skal regjeringen legge fram en
lovproposisjon. Som vi på Stortinget skal behandle før sommeren. Det er to
store jobber som gjenstår, men jeg er veldig fornøyd med at vi har fått på
plass noen viktige prinsipper og seiere som utgangspunkt for videre arbeid.
Høyres mål er å lande et bredt forlik, fordi det er det som kan skape mest ro
og forutsigbarhet i sektoren.
– Veldig bredt flertall
Per nå har de
seks partiene bak avtalen 124 av 169 representanter på tinget.
– Det er et
veldig bredt flertall, og sentrum av norsk politikk, så hvis vi klarer å holde
på det, så er det veldig bra og viktig for hele barnehagesektoren. Det må være
et klart mål, sier hun.
Det er først og
fremst innretning på drifts- og pensjonstilskudd som nå skal høres.
– Men helheten
skal også høres. For barnehagene er det jo summen av det som kommer inn, som
skal dekke utgiftene. Avtalen vi har inngått innledes med en viktig setning,
påpeker Jønnes – og refererer da til:
«Partene er enige
om at forslaget skal legge til rette for god barnehagedrift, at private
barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi».
– Vil
barnehagene få bedret sin økonomi som følge av denne enigheten?
– Nå har vi
forhandlet om det overordnede rammeverket, og så vil det alltid avhenge av
sittende regjering å legge tilskuddssatsene på et fornuftig nivå, i de årlige
statsbudsjettene. Det kommer ikke penger på bakgrunn av enigheten, men dette er
rammeverket for finansieringen. For Høyre har det vært viktig å få inn den
setningen med sunn og bærekraftig økonomi, for det er ikke tvil om at det er
sterke krefter og politikere som mener barnehagene bare skal få dekket utgifter
nærmest på krona. Da blir det ikke noe igjen til investeringer i kunnskap og
bygg.
– Tonje Brenna sa i 2021 at private barnehager burde ha et
overskudd på 3-5 prosent. En privat barnehage er helt klart en bedrift, som må
ha overskudd for å drive. Den forståelsen sitter langt inne blant noen, men den
forståelsen har vi klart å skape hos de partiene som nå står bak denne avtalen.
Derfor er den setningen så viktig. Den handler om selve grunnlaget for å kunne
drive en barnehage med kvalitet i innholdet og gode forhold for de ansatte.
– Nytt, riktig og klokt
Jønnes er også
tilfreds med at en annen grunnleggende viktig setning, kommer som nummer to i
avtaleteksten.
«Partiene er
enige om at prinsippet om likebehandling av kommunale og private barnehager
skal ivaretas i loven.»
– Men noe i
avtalen er nytt: At en kan ha ekstra satsinger i noen barnehager. Samtidig er
det sånn at forskjellsbehandling skal være saklig begrunnet. Det kan handle om å
opprettholde en barnehage på en øy eller i en bygd langt unna – eller om ekstra
satsing i levekårsutsatte områder. Det tror jeg er riktig og klokt, forutsatt
at en privat barnehage i samme situasjon eller område, behandles på samme måte.
Så lenge dette håndheves riktig, så tror jeg det er veldig fornuftig.
– Så om for
eksempel Oslo kommune styrker bemanning i levekårsutsatte områder, så slipper
kommunen å smøre tilsvarende tilskudd tynt ut over alle private barnehager?
– Ja. Samtidig
skal private barnehager i de samme områdene få det samme som de kommunale. Dette
er rasjonelt og fornuftig, og gjelder også i veldig mange distrikter, enten det
handler om levekår eller opprettholdelse av barnehagetilbud i veldig
grisgrendte strøk.
Et annet
element Jønnes trekker fram, er når det innføres nye krav som medfører økte
kostnader, så skal private barnehager ha samtidig finansiering:
«Nye krav
skal finansieres fra det tidspunktet kravene får virkning for private
barnehager.»
– Også her har
kommunene en veldig viktig rolle. Men dette vil sette de private barnehagene i
stand til å levere raskere, ettersom de ikke får den økonomiske ulempen med at
alle tilskudd er beregnet ut fra to år gamle regnskapstall, hvis det for
eksempel en gang skulle komme en skjerpet bemanningsnorm, eller nye krav
knyttet til mat.
Dessuten peker
hun på at private barnehager skal sikres tilskudd i henhold til nasjonale
normer, også i tilfeller der kommunale barnehager ikke innfrir disse.
Mer systematisk kontakt
– En annen
kjempeviktig stor seier, som jeg tror vil ha noe å si både for kommunale og
private barnehager, er avtalens innhold om dimensjonering og nedtrekk. Nå sier
teksten helt tydelig at vi ikke innfører mulighet for kommunalt styrt nedtrekk
av plasser i private barnehager, men at kapasitetsjustering skal skje i
samarbeid. Det mener jeg er viktig for alle parter. Vi har mange eksempler på
kommuner som involverer både private og kommunale barnehager i planlegging,
kompetanseheving og så videre. Tettere samarbeid er til alles beste, og nå blir
det mer systematisk kontakt i de kommunene som ikke har hatt det til nå,
fortsetter Jønnes.
Nå forutsetter
hun et høringsnotat i samsvar med det flertallet av partiet på Stortinget har
blitt enige om, og så er hun spent på tilbakemeldingene fra sektoren.
– Det er
sikkert ikke alle som er enig i alt. Derfor er det viktig å komme med
høringsuttalelser, ikke minst om man på noen områder ikke tenker at
høringsnotatet er i tråd med den enigheten samarbeidsavtalen mellom partiene
gir uttrykk for.
Da
Kunnskapsdepartementet sendte regjeringens forslag til nye regler på høring i
fjor høst, kom det inn over 3500 høringssvar. Departementet skriver selv av noen
av forslagene fikk støtte, mens andre møtte sterk motstand.
Høyres
barnehagepolitiske talsperson oppfordrer til å benytte muligheten til å bli hørt
med konstruktive tilbakemeldinger, også nå.
– Innspillene
fra sektoren blir viktig. Det kom uhorvelig mange høringsuttalelser sist. Så
håper jeg at de som skal sende uttalelser nå ser positive ting i det vi
foreslår. Høringsinnspill er uansett et viktig verktøy for oss når vi skal
jobbe videre med dette. Det er de som er ute i sektoren som ser og vet hvordan
nye regler vil påvirke egen bedrift og egen barnehage, slår Kari-Anne Jønnes
fast.
