Ga ett av over 750 høringssvar
Knapp frist, julestri og ferieavvikling til tross: Mer enn 500 barnehager prioriterte å gi uttalelser til Kunnskapsdepartementets høring av forslag til endringer i barnehageloven.
Publisert
Sist oppdatert
Et av svarene er signert styrer Lars Thomas Flekkum i Storeper barnehage i Sarpsborg. Barnehagen er en del av Barnehagenett, som består av 20 barnehager i Oslo, Akershus og Østfold. Da høringen ble publisert, satte styrerne seg sammen og jobbet med et felles høringssvar, tilpasset hver enkelt barnehage.
– Dette er så viktig for barnehagene, og en jobb vi har vært nødt til å prioritere. Det er hele forutsigbarheten vår som står på spill, at vi vet at vi har økonomi til å drifte. Vi må ha penger til å betale lønn til de som jobber her, og ha mulighet til å drive barnehager med høy kvalitet, sier han.
Ny formålsbestemmelse i loven. Nye regler om driftstilskudd i lov og forskrift, og to alternative forslag om pensjon. Det er hva regjeringen sendte ut på høring 15. november, på bakgrunn av den brede barnehageavtalen som ble inngått mellom seks partier på Stortinget dagen i forveien.
– Målet er å skape forutsigbare rammer for barnehagene våre, for barna, foreldrene, ansatte og eiere. At et nytt regelverk kan bygge på en bred enighet vil bidra til økt kvalitet i barnehagene, møte barnas behov og bidra til ro i sektor, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Uenige om veien
Da svarfristen gikk ut 6. januar, hadde i alt 759 høringsuttalelser kommet inn. Selv om mange helt sikkert kan slutte seg til kunnskapsministerens uttalte mål, er langt fra alle enige om at forslagene i denne høringen vil være riktig vei å gå.
Den praktiske gjennomføringen av høringen har foregått på Utdanningsdirektoratets nettsider. Deltakerne har blitt bedt om å besvare i alt 35 spørsmål med «ja», «nei» eller «vet ikke».
Det har også vært mulig å la spørsmål stå ubesvart, utdype skriftlig på hvert enkelt spørsmål, samt gi en generell tilleggskommentar til høringen.
En gjennomgang av innkomne svar, viser at noen tema engasjerer mer enn andre. Særlig gjelder dette:
- Forslaget til ny formålsbestemmelse i barnehagelovens paragraf 19.
- Forslaget til regler om grunntilskudd.
- Forslaget om å gi kommunen mulighet til å holde enkelte utgifter utenfor grunntilskuddet.
- De to alternative modellene som skisseres for pensjonstilskudd.
For Storeper barnehage er økonomisk likeverdig behandling helt sentralt. Kunnskapsdepartementets forslag om å skrive denne retten ut av loven - til fordel for nye regler om tilskudd til drift, pensjon og eiendom i egne bestemmelser i barnehageloven, svarer barnehagen blankt «nei» til.
Og skriver:
«Vi
er enige i at regelverket skal legge til rette for likebehandling mellom
private og kommunale barnehager, og at det skal bidra til mangfold,
forutsigbarhet og effektiv ressursbruk. Men vi kan ikke støtte et lovforslag
som ikke sikrer private barnehager retten til økonomisk likeverdig behandling,
minst på nivå med dagens paragraf 19.»
– Dette er helt sentralt for oss. Det skal ikke være noen forskjell om barn går i en privat eller kommunal barnehage. Barn er barn, og skal være verdt det samme, sier Flekkum.
Støtte og motstand
Bredest oppslutning får forslaget til regler om grunntilskudd, og forslaget om å lovfeste at kommunen skal vise hvordan tilskuddene er beregnet.
Flekkum er, i likhet med de fleste private barnehagene som har svart, positiv til departementets forslag til regler om grunntilskudd – så lenge det sikrer likebehandling, forutsigbarhet og en bærekraftig økonomi.
Men:
«Det er helt avgjørende at regelverket blir klart og tydelig. Dette er viktig både for kommunene og for oss private barnehager. Et tydelig og rettferdig regelverk vil bidra til lavere konfliktnivå lokalt og gi bedre samarbeid, noe som er til det beste for alle», skriver han i svaret.
Også forslaget om plikt til tilleggstilskudd ved innføring av nye krav, blir godt mottatt i både Storeper barnehage og sektoren for øvrig:
«Alle nye lovkrav som medfører en ekstra kostnad, vil for min barnehage nå være veldig krevende. Potensielt lovkrav som i utgangspunktet skal være med på å høyne kvaliteten for min barnehage i en eller annen grad vil nærmest spenne bein på vår barnehage økonomisk dersom vi ikke får finansiert dette samtidig med innføring av nye krav. Nye krav må kostnadsdekkes fra første stund for å gi rettferdig behandling uavhengig av driftsform», skriver barnehagen i høringssvaret.
I motsatt ende av skalaen finner vi begge de foreslåtte pensjonsmodellene og forslaget til formålsbestemmelse, som kun høster støtte blant en liten brøkdel av høringsinstansene.
Barnehagenett-barnehagene er samstemte:
«Det er avgjørende å ha en ordning som sikrer rettferdig dekning av pensjonsutgifter. Hvis dette ikke er på plass, risikerer vi at vår barnehage blir mindre attraktiv for ansatte og at vår økonomi blir dårligere og dårligere, da vi ikke får dekket våre faktiske utgifter på pensjon. Det er totalt motsatt av likeverdig økonomisk behandling. Vi fortjener en ordning som sikrer rettferdig dekning av pensjonsutgifter», står det blant annet i høringssvaret - som også gir støtte til den alternative modellen fra PBL og KS.
– Uklart
Foruten barnehager, har også andre instanser som kommuner, enkeltpersoner og organisasjoner levert svar. Men de private barnehagene er i flertall.
– Det er imponerende at så mange barnehager og lokallag har svart på høringen - ikke minst ettersom det var kompliserte spørsmål, kort svarfrist og høringen kom midt i inngangen til juleforberedelsene i barnehagene, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL (Private Barnehagers Landsforbund).
PBL har gjort en foreløpig gjennomgang av høringssvarene som er kommet inn.
– Det vi ser, er at det på flere punkt synes uklart for mange av høringsinstansene hva som er grunnlaget for forslagene og hva konsekvensene vil bli, både for barnehager og kommuner, sier Schjelderup.
– Barnehageavtalen ga positive og viktige avklaringer for sektoren, som vil være avgjørende for fremtiden til private barnehager. Dette er noe vi forventer at politikerne står ved, og vil følge opp, også nå etter at denne høringen er avsluttet. Vi ser frem til den videre prosessen rundt helhetlige endringer i reglene for styring og finansiering av private barnehager, sier Schjelderup.
Akkurat hvor mange timer barnehagene i Barnehagenett har brukt på høringssvaret, tør Flekkum nesten ikke tenke på. Men å ikke svare på grunn av tidsnød har aldri vært et tema.
- Vi har brukt sikkert alt for mye tid. Men det er mye å sette seg inn i; det skal leses, tenkes og reflekteres – både i fellesskap og for hver enkelt barnehage.
Her kan du lese hele høringssvaret til barnehagen.
