Utålmodig på barnehagenes vegne: – Ett år er veldig lang tid

Kari-Anne Jønnes forteller at hun og Høyre ukentlig mottar henvendelser fra bekymrede barnehageeiere, men foreløpig null initiativ til dialog ifra regjeringspartiene.

Publisert torsdag 30. mai 2024 - 09:12 Sist oppdatert torsdag 30. mai 2024 - 09:15

Regjeringen har som kjent lenge varslet omfattende endringer i måten private barnehager styres og finansieres på. Et høringsforslag på 213 sider, mottok i vinter 3.600 svar.

Mange venter spent på hvilke større lovendringer alt dette vil munne ut i, og mange har gitt tydelig uttrykk for at de frykter for konsekvensene.

Men avklaringen ser ut til å la vente på seg.

Til barnehage.no fortalte statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) nylig at planen er å legge fram forslag for Stortinget i løpet av våren 2025.

– Når vil de snakke?

Kari-Anne Jønnes (H) er kritisk en slik tidshorisont. Hun mener det haster å trygge sektoren.

– Høringsforslaget har skapt stor uro hos veldig mange barnehager. Vi får ukentlige henvendelser fra eiere, både fra enkeltstående barnehager og kjeder. For eksempel hun på Lillehammer som ikke vet om hun har råd til å betale ut klesgodtgjørelse til sine ansatte. Foreldre tar også kontakt og er bekymra. Ett år er veldig lang tid, sier stortingsrepresentanten.

Selv har hun bitt seg merke i noe av det statssekretæren sa, under en debatt i regi av NHO i april, hvor også Senterpartiet tydelig uttrykte ønske om bredt forlik.

– Skaar sa hun ønsket et system som kan stå seg over tid. Og mitt svar på det var «Fint. Da må dere bli eige med Høyre». Når har de tenkt å komme å snakke med oss?

Jønnes påpeker at regjeringen kan velge å søke flertall for det som er foreslått sammen med SV og Rødt. Men lar det skinne igjennom at hun ikke anser dette som et særlig solid fundament for varige endringer i barnehagesektoren.

Liste på fem punkter

Det er som kjent stortingsvalg høsten 2025. Jønnes vil gjerne bidra til å skape ro i sektoren innen den tid. Hun forteller at Høyre har drøftet saken internt i sin stortingsgruppe, og kommet til fem punkter de ønsker å få nødvendige avklaringer på i eventuelle forhandlinger:

Et bredt forlik.
Forutsigbar finansiering.
Avklaring på regjeringens forslag til nedtrekk av plasser.
Regjeringens forslag om tidsavgrenset tilskudd.
Høyre vil ta vare på gode mattilbud, og ønsker kostpenger inn i moderasjonsordningen.

– Er dette for krav å regne?

– Hovedpoenget nå er å pirke regjeringspartiene litt på skuldra. Vi er opptatt av å finne en løsning. Jeg har ikke lyst til å være veldig bastant på hvordan det skal skje. Høyre er klare til konstruktive samtaler, og alle som ønsker reelle forhandlinger må ha noe å gi og ta. Samtidig er det en del ting vi ikke kan gå med på, og det vil vi være tydelige på i eventuelle samtaler med regjeringen.

– Håper de tar det på alvor

– Hva med forslagene som innebærer overgang til kommunale forskrifter, som mange har reagert på?

– Målet vårt er likebehandling og samtidig finansiering. Vi mener jo at i stedet for å begynne med blanke ark og fargestifter, så kan man ta utgangspunkt i dagens modell. Det mener vi er helt mulig. Vi har tro på at det er mulig å finne løsninger i fellesskap som står seg over tid.

– Du har også tidligere etterlyst initiativ til dialog fra statsråd eller regjeringshold i denne saken. Tror du det fins vilje til å forhandle med dere?

– Jeg håper det. Høringa viste at man med flere av forslagene er i utakt med foreldre og barn, med kommunene og med ansatte i barnehagene. Jeg håper regjeringen tar det på alvor, og jeg håper de inviterer inn til reelle forhandlinger. Hvis de gjør det, så har jeg oppfattet gjennom denne prosessen – høringa har vist det – at veldig mange ønsker å bidra til en løsning til beste for ungene, som gir forutsigbarhet og sørger for foreldres valgfrihet.

LES OGSÅ: