Driver i konflikt med loven: – Har ventet et halvt år

Det var under en spørretime i Stortinget 8. februar at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) uttalte at hun vil foreslå unntak knyttet til kravet om selvstendig rettssubjekt for barnehager eid av sokn i Den norske kirke.

I forkant hadde KrFs Kjell Ingolf Ropstad stilt følgende spørsmål:

– Regjeringens endringer i barnehageloven gjør at ansatte i barnehager eid av Den norske kirke blir kastet ut av sin offentlige tjenestepensjonsordning, som de kunne ha mens barnehagene var en del av soknets virksomhet. Nå må de inngå ny tariffavtale og mister retten til å søke om dekning av overskytende pensjon etter ordningen i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 4a. Hva gjør statsråden for å sikre at menighetsbarnehagene fortsatt får tilgang til denne ordningen, når det er regjeringen som har skapt problemet?

Svaret fra kunnskapsministeren avslørte at regjeringen vil gjøre unntak for menighetsbarnehager, fordi kravet om selvstendig rettssubjekt skaper problemer opp mot kirkelovgivningen.

– Jeg ser at overgangen til egne rettssubjekter blir vanskelig for barnehager eid av sokn i Den norske kirke og vil foreslå et unntak fra kravet til eget rettssubjekt for disse barnehagene. Dette vil kreve en høring og et lovforslag som må behandles av Stortinget, kommenterte Tonje Brenna senere i en e-post til Barnehage.no.

Fra før av er det kun gitt unntak for ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn, familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn, eller én åpen barnehage.

– Har levd i usikkerhet

Et halvt år har gått siden kunnskapsministeren kom med denne uttalelsen, uten at et forslag har kommet på bordet. Rådgiver Asbjørn Håkonseth i IKOs barnehagenettverk (nettverk for kristne livssynsbarnehager) mener regjeringen må få opp farten:

– Nå har disse barnehagene levd med en usikkerhet rundt hva som faktisk vil skje, lenge. Mange har dårlig samvittighet for at de har drevet i konflikt med loven siden lovendringen som sier at private barnehager skal være selvstendige rettssubjekter trådte i kraft 1. januar. Det begynner også å komme spørsmål fra kommunene som barnehagene ikke vet helt hvordan de skal svare på, sier han til Barnehage.no.

IKOs barnehagenettverk har om lag 120 medlemmer. Flere av dem er eid av sokn i Den norske kirke.

– Vi har forståelse for at formuleringene i forslaget som skal fremmes må være gode og treffe riktig, men vi ønsker oss i det minste en løypemelding, sier Håkonseth.

Advarte

Det var våren 2022 at kunnskapsministeren fikk gjennomslag for å kreve omfattende organisatoriske endringer for store deler av privat barnehagesektor, blant annet at hver barnehage skulle drives som eget selskap. Et krav begrunnet med behov for å sikre at penger bevilget til barnehage går til barnehage.

– Jeg mener at selvstendig rettssubjekt gir enda bedre innsyn i den enkelte barnehages økonomi, uttalte Brenna til Barnehage.no den gang.

Hovedorganisasjonen KA, som organiserer menighetsbarnehager, er blant flere som har advart mot uheldige og til dels uforutsette effekter av ny barnehagelovgivning, og bedt statsråden om å gjøre endringer.

Dilemmaet menighetsbarnehagene har stått i handler om at disse har offentlig tjenestepensjon gjennom KLP, på lik linje med kommunale barnehager. Problemet går i korte trekk ut på at de som selvstendige aksjeselskaper ikke ville ha den nødvendige egenkapital for å påta seg de forpliktelsene en slik pensjonsordning medfører.

Konsekvensen ved en omgjøring til aksjeselskaper var dermed at de ansatte ville miste sin pensjonsordning.

– Særlig alvorlig var det for ansatte over 55 år, som ville miste retten til å gå av med AFP når de ble 62 år ved en slik omdanning. I tillegg kom problemer med kirkelovgivningen ettersom de fleste menighetsbarnehager holder til i kirkebygg, forteller spesialrådgiver Jens A. Bjelland i KA.

LES OGSÅ:

Regjeringen snur – vil gjøre unntak for kirkens barnehager

Får spørsmål

Da beskjeden kom om at regjeringen vil foreslå et unntak fra kravet om eget rettssubjekt for menighetsbarnehagene, var lettelsen derfor stor hos KA og deres medlemsbarnehager.

Nå håper de at det ikke vil drøye mye lenger før forslaget er klart:

– Vårt utgangspunkt er at vi stoler på at regjeringen vil holde den lovnaden de har gitt oss. Vi er optimistiske og håper at forlaget vil komme til Stortinget i løpet av høsten. Samtidig opplever vi at medlemmene våre er veldig utålmodige. Lovnaden i februar skapte umiddelbart mye glede og ro, men nå som tiden har gått uten at forslaget har kommet, merker vi at det igjen blir litt uro der ute, sier Bjelland.

– En av hovedårsakene til at dette unntaket er så viktig for oss, er at barnehagene ville ha måttet bytte pensjonsordning ved endring av driftsform. Når ansatte føler uro for at forslaget enda ikke har kommet, så handler det om tryggheten for fremtiden og ordningene de har.

Bjelland forteller at flere medlemsbarnehager også opplever at offentlige instanser begynner å stille spørsmål:

– Én barnehage har fått brev fra skatteetaten med spørsmål om hvorfor de ikke har endret driftsform. Et annet sted har kommunen gitt barnehagen beskjed om at det skal føres tilsyn med driftsform i løpet av høsten.

– Vi har sendt brevene videre til Kunnskapsdepartementet og spurt dem om hvordan de mener at medlemsbarnehagene våre skal forholde seg til disse henvendelsene, sier Bjelland.

De har foreløpig ikke fått svar fra departementet.

Når er forslaget klart?

Barnehage.no har spurt Kunnskapsdepartementet om hva som er status i saken.

Departementet opplyser i en epost at de arbeider med forslag til en regelverksendring og at de vil sende forslaget på offentlig høring.

De kan foreløpig ikke angi tidspunkt for høringen.

LES OGSÅ:

Nå driver kirken i konflikt med loven: – Vi føler at vi er i en fastlåst situasjon