Nå driver kirken i konflikt med loven: – Vi føler at vi er i en fastlåst situasjon
Ansatte ved flere titalls barnehager i Den norske kirke tvinges bort fra offentlig tjenestepensjon som følge av nye krav i barnehageloven. Noe som igjen kan detonere en betydelig kostnadsbombe.
Publisert
Sist oppdatert
I desember anbefalte KA Arbeidsgiverorganisasjon for
kirkelige virksomheter alle sokn som eier barnehager å sette prosessen med å
skille barnehagene ut i egne aksjeselskaper på vent. Til tross for at loven fra
1. januar stiller krav om at alle barnehager skal drives som selvstendige
rettssubjekt.
Å drive på kant med loven er ubehagelig. Men alternativet er verre, frykter KA. Det kan bety økonomisk katastrofe, advarer spesialrådgiver Jens A. Bjelland hos arbeidsgiverorganisasjonen.
Ville beholde tariffavtalen
Problemstillingen er tidligere omtalt av Klassekampen (krever innlogging). Overfor Barnehage.no beskriver Bjelland den som sammensatt.
– Da det nye barnehagelovverket ble vedtatt i juni, tok vi en runde i KA på hva det innebar. Vi hadde også dialog med fagforeningene. Det var både vår og fagforeningenes tanke at dagens tariffavtale skulle fortsette inntil videre.
Ansatte i menighetsbarnehagene har samme tariffavtale som alle andre ansatte i Den norske kirke, med offentlig tjenestepensjon (OfTP), som gir rett til pensjon livet ut.
– Dette er en pensjonsordning som brukes i virksomheter som ikke kan gå konkurs, fordi den gir arbeidsgiver en forpliktelse også senere, forklarer Bjelland.
Den historiske bakgrunnen for at kirkeansatte har den, er at kirken tidligere var del av staten.
Men også etter kirke og stat ble skilt, har prinsippet som tidligere var nedfelt i kirkeloven, om at sokn i Den norske kirke ikke kan gå konkurs, blitt videreført. Det er nå regulert i Trossamfunnslovens paragraf 14.
Har ikke lov å innfri krav
KA hadde altså til hensikt at selv om soknene nå var nødt til å opprette egne selskaper for hver enkelt barnehage, så skulle pensjonsavtalene fortsette på dagens tariff. I høst tok de kontakt med KLP og spurte om det medførte noen utfordringer at ansatte skulle overføres til nye selskaper.
– KLP brukte tid til å tenke seg om, men kom så tilbake og sa at disse ansatte kan få fortsette med offentlig tjenestepensjon, under forutsetning av at det lokale soknet går inn som avtalepart og garanterer for pensjonsforpliktelsene dersom aksjeselskapet går konkurs eller legges ned, forteller Bjelland.
Utfordringen ved en slik løsning er at forskriften som nå viderefører den gamle kirkelovens bestemmelser om kirkesokn, setter begrensninger.
Av «Kirkeordning for den norske kirke», paragraf 18 framgår følgende:
«På soknets vegne er det ikke tillatt å garantere for andres økonomiske forpliktelser eller stille eiendeler til sikkerhet for andres gjeld.»
Da KA fikk høre om kravet KLP stilte for å videreføre pensjonsordningen, tok de kontakt med Kirkerådets juridiske avdeling, og ba om en vurdering.
– Svaret var helt tydelig. At soknene garanterer for pensjonsavtalene til barnehageselskapene de eier, vil være helt umulig. Det er akkurat denne typen forpliktelser paragraf 18 i Kirkeordningen er ment å stoppe, forklarer Bjelland.
Ba om hastemøte med Brenna
Nå hadde det blitt desember. Under en måned gjensto før nye lovkrav skulle tre i kraft, og KA sto i en situasjon hvor pensjonsordning for de barnehageansatte var uavklart, dersom man gjennomførte virksomhetsoverdragelse som planlagt.
– Så vi sendte melding til våre medlemmer om å sette arbeidet på vent. Og vi skrev brev til Kunnskapsdepartementet hvor vi ba om hastemøte med kunnskapsminister Tonje Brenna, forteller Bjelland.
– Det brevet har vi ennå ikke fått svar på. Det ble sendt 15. desember.
En løsning kunne selvfølgelig være at
arbeidsgiverorganisasjonen og fagforeningene møttes og ble enige om en ny
tariffavtale, med en annen pensjonsordning.
– Problemet dersom vi gjør det, selv om det skjer som et resultat av at vi er tvunget, er at vi da vil ha inngått en helt ny pensjonsavtale. Med det mister barnehagene retten til å søke kostnadsdekning for pensjonsutgifter som overskrider det pensjonspåslaget alle private barnehager får, sier Bjelland.
Ifølge Forskrift om tildeling av tilskudd til private
barnehager, paragraf 4a, er det en forutsetning for å kunne kreve slik kostnadsdekning at
pensjonsavtalen må være inngått innen 1. januar 2019.
– Dette er et kjempeproblem for oss, fordi menighetsbarnehagene er noen av landets eldste private barnehager, med 1983 som gjennomsnittlig oppstartsår. De har hatt mange ansatte over lang tid, og det gjør at våre barnehager i snitt har høye pensjonsutgifter. Nesten alle er helt avhengige av å kunne søke denne ordningen. Noe annet vil være økonomisk katastrofe, forklarer Bjelland.
Sier at regjeringen trenger tid
KA har spurt departementet om unntak, så kirkens barnehager likevel kan få dekket kostnader.
– Men dette er en av de tingene som fortsatt er helt i det blå. Fagforeningene er helt enig med oss om at vi ikke kan lage nye avtaler før vi vet mer, sier spesialrådgiveren.
Han vil ikke gå så langt som å si at barnehagene nå driver
ulovlig. Men driften er ikke tilpasset loven. Og det kjennes ikke bekvemt.
– Blant soknene som eier barnehagene er mange bekymret for hva som vil skje om om de får tilsyn, og det stilles blant annet spørsmål ved om forsikringene fortsatt er gyldige dersom noe skulle skje.
Til Klassekampen sier politisk rådgiver Ingrid Endrerud (Ap) i Kunnskapsdepartementet at regjeringen trenger mer tid på å finne ut hvordan regelverket kan ta hensyn til kirkens barnehager.
«I løpet av neste år skal vi foreta en helhetlig gjennomgang av styrings- og finansieringssystemet for barnehagesektoren. I dette arbeidet vil vi blant annet utrede hvordan små og enkeltstående private barnehager kan få bedre rammevilkår», skriver hun i en e-post som ble sendt før årsskiftet.
– Vi føler at vi er i en fastlåst situasjon. For oss har tilpasningen til lovverket stoppet helt opp, og vi må ha nødvendige politiske avklaringer før vi kan gå videre i prosessen, sier Bjelland hos KA.
