Regjeringen snur – vil gjøre unntak for kirkens barnehager

Det ble klart under Stortingets spørretime onsdag, da kunnskapsminister Brenna besvarte et spørsmål fra KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

Temaet har Barnehage.no tidligere omtalt, etter at nye krav ble innført i barnehagelovgivningen fra 1. januar 2023:

Nå driver kirken i konflikt med loven: – Vi føler at vi er i en fastlåst situasjon

Kan beholde pensjonen

Ropstads spørsmål lød som følger:

– Regjeringens endringer i barnehageloven gjør at ansatte i barnehager eid av Den norske kirke blir kastet ut av sin offentlige tjenestepensjonsordning, som de kunne ha mens barnehagene var en del av soknets virksomhet. Nå må de inngå ny tariffavtale og mister retten til å søke om dekning av overskytende pensjon etter ordningen i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 4a. Hva gjør statsråden for å sikre at menighetsbarnehagene fortsatt får tilgang til denne ordningen, når det er regjeringen som har skapt problemet?

Svaret fra kunnskapsministeren avslørte at regjeringen vil gjøre unntak for barnehager eid av sokn i Den norske kirke, fordi kravet om selvstendig rettssubjekt skaper problemer opp mot kirkelovgivningen. Det innebærer etter alt å dømme at ansatte ved flere titalls barnehager likevel kan beholde den offentlige tjenestepensjonen de har hatt siden kirken var en del av staten.

– Jeg ser at overgangen til egne rettssubjekter blir vanskelig for barnehager eid av sokn i Den norske kirke og vil foreslå et unntak fra kravet til eget rettssubjekt for disse barnehagene. Dette vil kreve en høring og et lovforslag som må behandles av Stortinget. Vi legger ikke opp til flere unntak enn dette, kommenterer Tonje Brenna i en e-post til Barnehage.no.

Umulig å oppfylle

Det var våren 2022 at kunnskapsminister Brenna fikk gjennomslag for å kreve omfattende organisatoriske endringer for store deler av privat barnehagesektor, blant annet at hver barnehage skulle drives som eget selskap. Et krav begrunnet med behov for å sikre at penger bevilget til barnehage går til barnehage.

– Jeg mener at selvstendig rettssubjekt gir enda bedre innsyn i den enkelte barnehages økonomi, uttalte hun til Barnehage.no den gang.

KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter er blant flere som har advart mot uheldige og til dels uforutsette effekter av ny barnehagelovgivning, og bedt statsråden om å gjøre endringer.

Flere har heller ikke rukket å innrette seg innen fristen som var satt.

Dilemmaet menighetsbarnehagene har stått i, går i korte trekk ut på at pensjonsleverandør KLP har sagt seg villig til å videreføre eksisterende pensjonsordning selv om kirkens barnehager ble skilt ut i egne aksjeselskaper, under forutsetning av at soknet gikk inn som avtalepart og garanterte for pensjonsforpliktelsene i tilfelle konkurs.

Men dette viste seg i praksis umulig, ettersom sokn ikke har lov til å garantere for andres økonomiske forpliktelser.

Statsrådens svar

I stortingssalen onsdag, sa Brenna:

– Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om nødvendigheten av å inngå nye pensjonsavtaler, og om en eventuell avtale vil omfattes av søknadsordningen. Men jeg har stor forståelse for at overgangen til egne rettssubjekter er ekstra krevende for barnehager som er eid av Den norske kirke. For Den norske kirke gjelder det egne regler som blant annet omfatter deling av eiendom og mulighet til å garantere for andres økonomiske forpliktelser. Kunnskapsdepartementet har nylig hatt møter med KA om saken, og departementet vil fortsette dialogen med dem om arbeidet med overgang til eget rettssubjekt. Dersom det viser seg at overgangen til egne rettssubjekter blir for krevende for barnehager eid av Den norske kirke på grunn av de særskilte reguleringene som gjelder for disse barnehagene, vil jeg komme til Stortinget med forslag om at Stortinget unntar barnehager eid av sokn i den Den norske kirke fra kravet om å være eget rettssubjekt. Dette vil i så fall kreve høring, og et eventuelt lovforslag må behandles her i Stortinget.

Kunnskapsministeren la også til:

– Det er viktig for meg å understreke at barnehager eid av sokn i Den norske kirke står i en helt spesiell situasjon, og at et eventuelt unntak kun vil gjelde disse barnehagene.

– Stort forsøk på å berolige

Ropstad takket for svaret, og fulgte opp med at mange av barnehagene mister ansatte nå fordi de frykter for pensjon og må inngå dårligere pensjonsavtale:

– Er det sånn at ansatte i menighetsbarnehagene kan være trygge på at de får den samme gode pensjonen fortsatt? spurte KrF-representanten.

– Det jeg skal være veldig tydelig på er at dette er et stort forsøk fra min side på å berolige de barnehagene det gjelder. At de skal oppfatte og oppleve at både jeg og Stortinget forstår det dilemmaet de står i. At vi skal sørge for at vi fra statens side ikke lager regler innenfor ulike sektorer som treffer hverandre og dermed virker mot hensikten. Og at vi skal sørge for at det er mulig å drive gode menighetsbarnehager i framtida, svarte Brenna.

– Jeg håper at alle de ansatte blir i våre barnehager, også våre menighetsbarnehager. Vi trenger hver eneste en av dem. De er viktig for ungene og for familiene. Og så skal jeg jobbe så raskt jeg kan med å komme til Stortinget med et forslag om dette unntaket slik at vi ytterligere og formelt kan berolige menighetsbarnehagene, fortsatte hun.

I lovparagrafen som trådte i kraft 1. januar i år, er det fra før av kun gitt unntak for ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn, familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn, eller én åpen barnehage.

Takknemlig for å bli hørt

Hos KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter ble statsrådens budskap tatt imot med glede og lettelse.

– Vi vil takke for at regjeringen nå lytter. Vi er takknemlige for god dialog både med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og særlig at statsråd Kjersti Toppe har engasjert seg. Vi må også rette en takk til opposisjonen, særlig ved Kjell Ingolf Ropstad, som har stilt spørsmål om menighetsbarnehagenes situasjon i Stortinget, sier avdelingsdirektør Marit Brandt Lågøyr i KA i en artikkel på egne nettsider.

Organisasjonen legger ikke skjul på at usikkerheten har vært stor blant eiere og ansatte, blant annet fordi ansatte over 55 år sto i fare for å miste retten til avtalefestet pensjon. Det har også vært fare for at flere måtte legge ned, ifølge KA.

LES MER:

Nå driver kirken i konflikt med loven: – Vi føler at vi er i en fastlåst situasjon

– Jeg har fått mange telefoner fra styrere som har kjent veldig på dette, og som har vært redde for å miste folk, sier spesialrådgiver Jens A. Bjelland.

At unntaket kommer først etter at loven har trådt i kraft, medfører også at mange allerede har opprettet aksjeselskaper og overført verdier.

Men ingen ansatte har blitt overført.

– Ingen virksomhetsoverdragelser ble gjennomført, fordi pensjonsspørsmålet ikke var avklart, opplyser Bjelland til Barnehage.no.

Lågøyr sier hun forstår at nyheten vil skape lokale utfordringer, særlig for dem som er kommet lengst i å rette seg etter lovkravet.

– Vi håper likevel dette vil være problemstillinger som kan løses i løpet av kort tid, og at medlemsbarnehagene nå kan fortsette mer eller mindre som før uten å måtte bli små aksjeselskaper, sier avdelingslederen.

PBL: Lytt mer til sektoren

Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) mener saken viser hvor feil det har vært å innføre nye reguleringer stykkevis og delt.

– Det er positivt at statsråden endelig innser at hun har innført et regelverk uten å ha kontroll på konsekvensene. Denne retretten hadde Brenna ikke trengt å gjøre dersom hun hadde lyttet til advarslene fra PBL og resten av sektoren, og også til Kunnskapsdepartementets klare anbefaling fra 2021 om at regnskapsmessig skille er å foretrekke fremfor krav om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, sier Schjelderup i en artikkel på interesse- og arbeidsgiverorganisasjonens nettsider.

Han sier at PBL er enig i at regelverket knyttet til kirkesoknene gjør det håpløst å stille krav om at kirkens barnehager skal være selvstendige rettssubjekter, men påpeker samtidig at lovkravet har alvorlige konsekvenser også for mange andre barnehager og barnehageeiere.

PBL forventer at statsråden nå vil lytte mer, åpne opp og invitere dem som kjenner sektoren best inn i prosessen som pågår knyttet til regulering og finansiering av private barnehager, ifølge Schjelderup.

– Endringene som skal på plass må stimulere til høyere kvalitet og mer mangfold, og ikke virke mot sin hensikt og sette enda flere barnehageplasser i fare, sier han.

LES OGSÅ:

Nye regler fra 1. januar: Langt fra i mål med tvungen endring

LES OGSÅ:

– Dette lovkravet rammer uhensiktsmessig

LES OGSÅ:

– Det er ingen ting av det vi gjør nå som øker kvaliteten i barnehagene

LES OGSÅ:

Prøvde å advare: – Vi ble ikke lyttet til