Dette vet vi om barnehagens størrelse og kvalitet
Noen forskere har definert optimalt antall barn i en barnehage. Noen finner at størrelsen ikke avgjør. For rammeplanarbeidet spiller barnehagestørrelsen likevel inn, i de stores favør. Så hvorfor er det fortsatt sånn at de små har et fortrinn blant foreldrene?
Publisert
Utviklingen går mot færre og større barnehager i Norge. Slik har det vært i mange år. Likevel ser det ut til å være forsket relativt lite på effekten av disse strukturelle endringene. Noen søk i den skandinaviske databasen for barnehageforskning bekrefter det inntrykket.
- Det er lite å finne umiddelbart på nyere litteratur som går på barnehagens størrelse, konstaterer Ellen Os, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet, og blant annet kjent som en av forskerne bak prosjektet «Blikk for Barn».
Piano med begge hender
- Det jeg kan si er at temaet er komplekst. Mange andre faktorer enn barnehagens størrelse har betydning. Det kan gå på tilgang på kompetent personale, på gruppeorganisering og så videre. Samt hvordan eierne organiserer seg. Mange ting spiller inn. Det er viktig å ta med i betraktningen, fortsetter barnehageforskeren.
- Er det sånn at det var større diskusjon rundt temaet før, mens man nå er mer opptatt av andre parametere?
- Jeg tror i hvert fall at vi har fått et mer nyansert bilde av at barnehagens størrelse ikke er en faktor alene. Å skape kvalitet er krevende. Man må spille piano med begge hendene, sier Os.
- I lys av en generell utvikling mot færre og større enheter, vil du si at dette er et område hvor det er behov for mer forskning?
- Absolutt. Det er absolutt viktig å se på barnehagens størrelse i forhold til for eksempel organisering, gruppestørrelse, eierskap og eierstyring. Variablene er mange, og det er mange ting vi trenger mer kunnskap om og mer forskning på.
Relevant å undersøke effekten
- Det er absolutt relevant å undersøke effekten av store barnehager, sier også Elisabeth Bjørnestad, professor ved OsloMet og Nord universitet, og prosjektleder for Norges største forskningsprosjekt på barnehagefeltet noensinne, GoBaN (Gode barnehager for barn i Norge).
Det har gitt mange svar på hva som kjennetegner barnehager som er bra for barns trivsel og utvikling, men ikke tatt for seg barnehagestørrelse som sådan.
Det ville krevd et større utvalg ulike barnehager enn det GoBaN-forskerne har undersøkt i sine dybdestudier, forklarer Bjørnestad.
- Vi vet at gruppestørrelse har betydning, og at antall barnehagelærere og kompetanse har stor betydning. Barnehagestørrelse er noe man bør se mer på, sier hun til Barnehage.no.
Tabellen under viser utviklingen de senere år, målt i antall barn i barnehager av ulike størrelser.
Oppdrag fra departementet
Det er mer enn ti år siden Anders Vassenden og forskere fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) undersøkte «Barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet», med bakgrunn i ekspansiv utbygging av sektoren.
Studien ble gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og besto av en kvantitativ og en kvalitativ del. En representativ spørreundersøkelse der 825 barnehager deltok – samt intervjuer og observasjoner i seks norske barnehager fordelt på to fylker med ulik pedagogtetthet.
I forskningsrapporten som kom i 2011, kategoriseres barnehager med mindre enn 45 barn som små, og barnehager med mer enn 80 barn som store.
Verdt å ha med seg er at er at flesteparten av de aller største barnehagene (100 barn eller flere) da var organisert helt eller delvis avdelingsfritt.
I dybdestudien så man nærmere på 2-avdelingsbarnehager, to 4/5-avdelingsbarnehager og to større avdelingsfrie barnehager (basebarnehager).
Fant trygge rammer
I forskernes materiale var det de små avdelingsbarnehagene som holdt omsorgsaspektene ved den nordiske barnehagetradisjonen tydeligst i hevd. Her var barns hverdag preget av trygge rammer, kjente omgivelser, forutsigbarhet og høy stabilitet.
Man så gjennomgående mindre barnegrupper, noen færre barn per voksne og at pedagogiske ledere var mer sammen med barna enn tilfellet var for pedagogiske ledere i større barnehager.
Men også utfordringer med små fagmiljø, og potensielt svakt grunnlag for faglig nyorientering blant de ansatte. Og «en tradisjonell og noe ureflektert pedagogikk».
Store barnehager scoret høyt på formelle indikatorer på strukturell kvalitet, som utdanningsnivå hos ansatte, etterlevelse av pedagognorm, brukermedvirkning og det å ha faste tilknytningspersoner. De var ofte preget av stort og variert fagmiljø og gode muligheter for utvikling og nyorientering.
Men forskerne fant en viss ambivalens hos voksne, knyttet til behov for organisering av voksne og barn, utfordringer med kommunikasjonsflyt innen egen organisasjon, samt tidspress.
Preget av kompleksitet
«Samlet tyder våre data på at større (ofte nye) barnehager med en fleksibel organisering ser ut til å mangle den stabiliteten, oversiktligheten og de trygge rammene for barna som de små avdelingsbaserte barnehagene legger til rette for. Både størrelse og en langt på vei ukjent organiseringsform, såkalt «basedrift», gjør at disse barnehagene er preget av kompleksitet».
Heter det i rapporten (som fortsatt er å finne hos regjeringen.no).
Særlig for de yngste barna antydes det at basedrift og større forhold kan komme i konflikt med barnas behov, mens mulighet for større grupper og varierte aktiviteter på spesialrom kan spille positivt inn for de eldste. Flere store barnehager har valgt å organisere mer tradisjonelt for de yngste.
Anbefalingen som gis i rapporten, er uansett at man bør satse sterkere på mellomstore barnehager, forsiktig anslått til rundt 60 barn.
De mellomstore barnehagene kom heldigst ut i studien, fordi de syntes å være store nok til å sikre faglig utvikling for personalet, og små og oversiktlig nok til å ivareta trygge rammer for barna.
Profesjonelle plussfaktorer
I 2015 kom Fafo-rapporten «Har barn det bra i store barnehager?» Initiert av storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger.
Her var datagrunnlaget en surveyundersøkelse besvart av i overkant av 1500 foreldre i store (100+), mellomstore (51-100) og små (-50) barnehager, samt i overkant av 200 ansatte i store barnehager.
Og gruppeintervjuer med foreldre, barn og ansatte i sju storbybarnehager med mer enn hundre barn.
Konklusjon: Størrelse i seg selv avgjør ikke en barnehages kvalitet.
Men den store barnehagen må, for å skape kvalitet i relasjoner og resultat, ha oppmerksomhet om indre organisering og ledelse på en måte som barnehager av mindre størrelse kan klare seg uten.
«Store enheter tilbyr profesjonelle plussfaktorer som mangfold, fleksibilitet og faglighet, men for at dette skal fungere positivt også i praksis, behøves former for fast organisering når det gjelder barnegrupper, personale, romløsninger, dagsrytme og aktiviteter», skriver forskerne bak rapporten.
Størrelse eller organisering?
De stiller spørsmål ved om Vassenden og hans kolleger måler betydningen av barnehagenes størrelse eller av deres organisering. Basert på tolkning av egne funn, deler de ikke oppfatningen av at man bør satse på barnehager av en bestemt størrelse.
Det burde ikke være noe i veien for at man også innenfor en stor enhet kan begrense antall barn og voksne det enkelte barn må forholde seg til. Gjennom organisering og logistikkhåndtering burde man kunne få til kvalitetstegn som stabilitet, integrasjon og oversikt, argumenterer de.
De store barnehagene må imidlertid ha rom for faste barnegrupper med faste voksne og et fast «hjemmeområde». Dette gjelder særlig for de minste barna, ifølge Fafo-forskerne.
Samtidig bør de store enhetene utnytte mangfold, bredde, muligheter til spesialisering og fleksibilitet.
For at store barnehagers mulige fortrinn i praksis ikke skal bli til ulemper, trengs det både forskning på og systematisering av kunnskap om hva som fungerer av organisasjon og ledelse, heter det avslutningsvis i rapporten.
Mer preget av rammeplan
I 2017 fikk barnehagene som kjent ny rammeplan. I 2020 kom underveisrapporten fra forskningsselskapet NORCE, som evaluerer implementeringen av den.
Blant annet ved hjelp av en surveyundersøkelse sendt til alle landets barnehagestyrere, hvor barnehagens størrelse er blant flere variabler.
Størrelse kan være en ressurs, og det er rimelig å anta at en i en stor barnehage har et mer omfattende støtteapparat i utførelsen av ledelsesfunksjonen og da mer ressurser som kan brukes til å legge til rette for rammeplanarbeidet. På en annen side kan en mer kompleks organisasjon tenkes å skape utfordringer for implementeringen, skriver forskerne.
Etter å ha analysert svar fra mer enn 2000 styrere, finner de blant annet følgende:
- De større barnehagene (100+) opplever at rammeplanen preger arbeidet i barnehagene i mer utstrakt grad enn de minste barnehagene (0-50 barn).
- Jo større barnehagen er, dess mindre oppleves tilgang på kompetanse som en begrensning i rammeplanarbeidet.
- Det er tendens til at styrking av arbeidet med nye barn, styrking av arbeidet med interne overganger, og graden av formalisering i skriftlige planer og rutiner, øker med barnehagens størrelse.
– Behov for å undersøke
I 2020 kom også en NIFU-rapport som presenterer norske resultater fra OECDs TALIS Starting Strong Survey, sammen med analyser av Foreldreundersøkelsen i barnehage (FUBA), koblet til barnehagestatistikken i BASIL. «Trivsel, læring og utvikling i barnehagen», heter den.
«Analysene avdekker ingen dramatiske forskjeller mellom barnehager med ulik størrelse, men flere steder kan det se ut som at små barnehager har fortrinn som gjør at foreldrene opplever et bedre tilbud, sammenlignet med foreldre med barn i store barnehager», lyder litt av sammendraget.
Hva dette skyldes, er det vanskelig å svare tydelig på ut fra datakildene i rapporten, men også tidligere studier har pekt på betydningen av barnehagens størrelse og særlig muligheter og utfordringer med store barnehager. Ting kan tyde på at denne typen utfordringer fortsatt er til stede, påpekes det.
Små og mellomstore barnehager har andre kjennetegn og en mindre krevende organisering enn store barnehager, slås det fast. Men det kan også handle om behov for forsterket innsats knyttet til organisering og kommunikasjon ved store enheter, slik at fordelene ved denne typen enheter kommer bedre til nytte.
«Uten å konkludere, mener vi at resultatene peker på et fortsatt behov for å se nærmere på betydningen av barnehagenes størrelse, og hvordan størrelse henger sammen med andre sider ved barnehagens innhold og utforming», skriver forskerne bak rapporten.
Så på Oslos barnehager
I 2021 publiserte forskere ved Oslo Met samarbeidsrapporten «Mulighetenes barnehage» om kvalitet i Oslos barnehager. Prosjektet undersøkte struktur- og prosesskvalitet i hovedstadens kommunale barnehager, gjennom observasjoner og intervjuer i 21 barnegrupper, 14 barnehager og fem bydeler.
«Størrelse er ikke kvalitetsnøkkel, det handler om de ansatte. I de store barnehagene har vi god drift, høy grad av tilfredshet, opplever at veldig mye fungerer godt. Vi har også noen store som ikke gjør det. Det handler om ledelse, tydelig ledelse, tydelig personalforvaltning, men med høy grad av tillit. Vi har like store utfordringer i små som store barnehager. Vi opplever at dette handler om folkene, og ikke byggets størrelse» uttaler en barnehagesjef i Oslo sentrum, i rapporten.
Forskerne har satt på barnehager av ulik størrelse. Deres inntrykk er at større barnehager medfører større krav til organisering, og dermed til barnehagens ledelse. De fleste barnehagene de har vært inne i, er avdelingsbarnehager.
De har sett at i noen basebarnehager, har logistikken ikke vært optimal. Men også at de som jobber i barnehager med basedrift, i all hovedsak er positive til denne måten å innrette barnehagen på.
Fysiske størrelser
En vel så sentral plass i rapporten som størrelse målt i antall barn, har fysiske forutsetninger ved barnehagens inne- og utearealer. Ettersom disse gir rammebetingelser for barnas aktiviteter.
Noen barnehager har lite hensiktsmessig rominndeling, for små rom eller for få rom, konstaterer forskerne. Det kan for eksempel være langt til kjøkken, slik at voksne må gå fra barna for å lage mat.
De observerte ved flere tilfeller at tilgjengelige rom og arealer ikke ble benyttet, og at det medførte at barnas lekeareal ble begrenset.
«Noen barnehager er slitne eller lite hensiktsmessige, og trenger oppussing og vedlikehold. Men også enkelte barnehager som holder til i ganske nye og flotte bygg, har behov for ombygging og omdisponering av rom. Dette gjelder for eksempel barnehager bygget for baser, der personalet organiserer driften mer i retning av avdelinger», heter det i rapporten.
En av sju anbefalinger som gis avslutningsvis i rapporten, går nettopp på tilstrekkelig areal per barn:
«Vi ser at en del spesialrom ikke alltid benyttes aktivt. Kommunen bør derfor re-tenke arealnormen i barnehagen, slik at denne type rom kommer i tillegg til de barnehagerommene som er i daglig bruk».
– Lager mindre grupper
– Det vi har sett mye av når vi har vært ute med ulike undersøkelser, er at veldig mange organiserer seg bort fra base- og sone-orientering og lager mindre grupper, sier Ellen Os.
– Vi har ikke gjort noen undersøkelse spesielt på det, men det er ikke uvanlig at man særlig for de yngste barna organiserer seg bort fra sone- og base- prinsippet for å skape mer ro og stabilitet. Men det kan gjøre at mulighetene til varierte aktiviteter blir mindre, og at barna får mindre plass å bevege seg på. En av ideene bak baseorganisering var jo at barna skulle få velge – og dra nytte av mange aktivitetsrom, for eksempel.
– Er det konsensus blant barnehageforskere om at små barnegrupper er å foretrekke?
– Det er mitt inntrykk. Men gruppene må ikke bli for små. Da blir de sårbare, det har vi sett under pandemien. Både med tanke på utvalg av lekekamerater og om alle barn kommer i gruppe med ansatte som de er fortrolige med.
– Hva er egentlig anbefalte gruppestørrelser?
– For de yngste anbefaler internasjonal litteratur ikke noe mer enn 10-12. Men under ingen omstendigheter er det anbefalt i barnehagealder med grupper over 20, sier Os – og viser blant annet til at Skolverket i Sverige bruker antallet 15 som benchmark på gruppestørrelse for barn mellom fire og fem år.
Kommer an på posisjoner
– Hvordan kan det ha seg at større barnehager ser ut til å ha kommet lenger med rammeplanarbeid – som vitner om profesjonalitet og faglighet – mens de små likevel fortsatt ser ut til å ha fortrinn som gjør at foreldre opplever et bedre tilbud?
– Vanskelig å si. Men en del små barnehager eies av foreldre. At de er eiere og dermed nærmere og mer involvert i sin barnehageorganisasjon, kan være en faktor. En annen forklaring kan være at en liten barnehage i seg selv gir nærhet, uansett eier. At man rett og slett blir bedre kjent, både med ansatte, med barna og med andre foreldre.
– Kan det ha sammenheng med hvem man spør?
– Kvalitet er et relativt begrep, og kommer an på ulike posisjoner. Foreldre ser barnehagen når de henter og leverer. Det kan være noe annet enn for eksempel forskere ser. Samtidig er det viktig at foreldre er fornøyde. Det forteller noe viktig. Og foreldre i Norge er generelt sett veldig fornøyd med barnehagene, sier Os.
