Høsten 2021 startet Tønsberg kommune opp et pilotprosjekt
med økt grunnbemanning i tre kommunale barnehager i levekårsutsatte områder.
Hver barnehage fikk én ekstra barnehagelærer eller
fagarbeider på to av sine avdelinger.
Senter for barnehageforskning, utvikling og innovasjon (SEBUTI)
ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ble invitert til å gjøre følgeforskning
på prosjektet. Nylig var flere av forskerne i Bergen – på Norsk
barnehageforskningskonferanse – for å dele foreløpige funn.
– Formålet med prosjektet er å utvikle kunnskap om
hvordan barn, foreldre, styrere, pedagogiske ledere og øvrige ansatte erfarer
at den økte bemanningen påvirker kvaliteten i det pedagogiske arbeidet,
fortalte Karin Hognestad.
Hun er professor i pedagogikk ved USN og leder for SEBUTI.
– Ingen automatikk
Forskerne har blant annet undersøkt hvordan økt grunnbemanning
kan skape mulighetsrom for barns medvirkning og inkludering, og styrernes
betydning for å oppnå bedre pedagogisk kvalitet når det blir flere ansatte på
avdelingen.
– Det er en forventning om at økt grunnbemanning fører
til økt kvalitet. Samtidig finnes det studier som sier at det ikke er noen automatikk
i at flere ansatte gir bedre kvalitet. Derfor var det veldig spennende å ta
fatt på dette arbeidet, sier Hognestad.
Tidligere forskning finner at det er viktig å være
bevisst på hvordan økte pedagogressurser kan tilføre faglighet og kvalitet, samt
at styreren er viktig for kvaliteten i det pedagogiske arbeidet, påpeker hun.
– Vi vet også at ulike forhold i barnehagene gir ulike
forutsetninger for å utnytte en økning i pedagogressursen. Det var denne
bakgrunnen vi gikk inn i prosjektet med.
Bemanning gjennom dagen
For å få mer kunnskap om hva som skjer med
bemanningstettheten når avdelingen får en ekstra personalressurs, har forskerne
også sett på hvor mange ansatte som er sammen med barna til enhver tid.
– Vi kontaktet barnehager både med og uten økt
grunnbemanning. Disse fikk et skjema hvor de skulle registrere hvor mange
ansatte som var til stede på avdelingen gjennom dagen, forteller Hognestad.
Barnehagene gjorde slike registreringer én uke på høsten
og én uke på vinteren, på både små- og storbarnsavdeling.
– Vi har delt antall ansatte på antall barn i
barnegruppa. Da finner vi at man i barnehager uten økt grunnbemanning aldri
oppfyller den formelle bemanningsnormen inne på avdelingen i arbeid med barna i
løpet av dagen, sier Hognestad.
– Når det gjelder barnehager med økt grunnbemanning, er
det faktisk bare avdelinger med barn over tre år som oppfyller eller er i nærheten
av å oppfylle bemanningsnormen inne på avdelingen i større deler av dagen. Men
vi ser likevel at det er en økning i bemanningstetthet gjennom hele dagen hos alle
avdelingene som har økt grunnbemanning, legger forskeren til.
Medvirkning og inkludering
Bemanningssatsingen startet opp i august 2021 og er
senere utvidet til å omfatte 21 årsverk fordelt på ti barnehager i Tønsberg.
Følgeforskningen er støttet av USN, Utdanningsforbundet
og Foreldreutvalget for barnehager, og består av fem delstudier. Tre av disse
ble lagt frem på konferansen.
Kathrine Brekke og Liv Torunn Eik var først ut. Sammen med
Kristin Ingolfsrud Olsen og June Berger Storli, har de undersøkt hvordan økt
grunnbemanning kan skape mulighetsrom for barns medvirkning og inkludering i
barnefellesskapet.
Studien bygger på en undersøkelse i tre barnehager hvor
totalt seks avdelinger hadde økt bemanning. Forskerne gjennomførte to runder
med fem timers observasjon på hver avdeling.
– I etterkant av disse observasjonene hadde vi et
fokusgruppeintervju med fem barnehagelærere. Dette ble et viktig supplement til
observasjonene fordi pedagogene kunne sammenligne arbeidssituasjonen sin før og
etter økt grunnbemanning. Dette kunne ikke våre observasjoner fange opp,
forteller førstelektor Kathrine Brekke.
Større handlingsrom
Avdelingene hadde hatt økt grunnbemanning i ett år da
dataene ble samlet inn.
Observasjonene viste at samspillet mellom barn og ansatte
i hovedsak var preget av fleksibilitet, lekenhet og respektfull kommunikasjon.
Personalet var nærværende og aktive i samspillet med barna. De delte barna inn
i mindre grupper for å tilrettelegge innhold og aktiviteter ut ifra deres
interesser, opplyser forskerne.
– Det kan se ut som at økt grunnbemanning gir rom for
fleksibilitet og romslige samspillsmønstre. De ansatte får mulighet til å
forholde seg til mindre grupper med barn over en lengre periode og de får mer
tid til enkeltbarnet. Barnehagelærerne forteller også at de har mer kapasitet
til enkeltbarn, og at dette gir mulighet til å ta mer hensyn til barnas
innspill og følge opp barns intensjoner, sier Brekke.
– En av barnehagelærerne sier at handlingsrommet blir
større når det er flere folk på jobb, og at dette gir særlig de minste barna større
muligheter for medvirkning. Og alt dette skjer rolig og uten stress når man har
nok personale, forteller førsteamanuensis Liv Torunn Eik.
Forskerne observerte også situasjoner der det var mange
barn og få ansatte til stede.
– Da ser vi med en gang at samspillsmønstrene blir
trangere og at det blir mindre fleksibilitet i samspillet.
Kontinuerlig prosess
– Ut ifra våre funn kan økt bemanning se ut til å ha stor
betydning for å skape mulighetsrom for barns medvirkning og inkludering. Det
muliggjør en større grad av tilstedeværelse og fleksibilitet hvor personalet
kan støtte og videreføre barns lek gjennom økt fleksibilitet, tilstedeværelse
og mer tid. Barnehagelærerne forteller også at de i større grad får brukt
kompetansen sin til å videreutvikle det pedagogiske arbeidet, sier Kathrine Brekke.
Forskerne understreker samtidig at økt grunnbemanning
ikke i seg selv er nok. De finner at også kompetanse, organisering og samarbeid
er viktige forutsetninger for å skape mulighetsrom for medvirkning og
inkludering.
– Fellesskapelse er en kontinuerlig prosess som krever at
ansatte er aktivt til stede og viser fleksibilitet i samspillet med barna.
Dette krever både faglig kompetanse, samarbeid og en felles pedagogisk
forankring, sier Brekke.
Barnehagelærernes erfaringer
Barnehage.no har tidligere omtalt at når det gjelder kvalitet i arbeid med barn, så erfarer barnehagelærerne som har deltatt i prosjektet at økt bemanning har bidratt til:
- I overgangene til- og innad i barnehagen ble barna raskt trygge og de viste tidlig at de trivdes på ny avdeling
- Barna fant tidlig lekekamerater
- Barna oppleves tryggere og takler bedre endringer i hverdagen. For eksempel ved sykdom i personalet vil det alltid være flere kjente ansatte igjen sammen med barna
- Økt rom for barns medvirkning; mer rom for å følge opp barns innspill og initiativ
- Barna får mer mulighet til å være i lek over tid og fullføre leken
- Det er mer lek på tvers av alder og kjønn
- Det er mer ro og tid på avdelingene, og personalet har tid til å lytte og samtale med barna
Også bedre tid til foreldresamarbeid og bedre muligheter for samarbeid med eksterne instanser trekkes fram som positivt fra barnehagelærernes side.
Mens når det gjelder barnehagelærernes ledelse av personal og ledelse av pedagogisk praksis erfarer de at økt bemanning blant annet har bidratt til større rom for å diskutere sammen med personalet og å se og verdsette hver enkelt ansatt. Det gir opplevelse av mindre stress, mer rom for å avlaste og hjelpe hverandre i og på tvers av avdelinger og større rom for spontanitet, og mulighet til å være i aktiviteter med barn over tid. Og: Opplevelse av større arbeidsglede og å kunne gjøre en bedre jobb.
Foreldrenes erfaringer
Førsteamanuensis Janne Solberg har undersøkt hvordan
foreldre erfarer den daglige kontakten med barnehagen, og om de opplever at
kontakten har endret seg etter at økt grunnbemanning ble innført.
Høsten 2023 intervjuet hun 15 foreldre fra syv
barnehager.
Foreldrene fortalte om god relasjonsbygging under
tilvenning, og god tid og kommunikasjon under henting og levering. De fortalte
også at personalet tilrettela gjennom bruk av mindre grupper i lek.
Enkelte foreldre beskrev barnets trivsel i barnehagen i
tiden før og etter økt grunnbemanning – hvor de mente at økt grunnbemanning
forklarte en bedring.
Én mor fortalte at barnet hennes tidligere hadde hatt
problemer med å komme inn i lek og samspill med andre barn. Etter at bemanningen
på avdelingen økte fikk barnet mer støtte til å komme inn i lek og var i mye
bedre humør på ettermiddagen, ifølge moren.
Bakgrunn for prosjektet
- Politisk
vedtak i Tønsberg kommune om å gjennomføre et prosjekt i tre kommunale
barnehager, med oppstart i august 2021. Prosjektet er videreført og utvidet.
- Grunnbemanningen
ble opprinnelig økt i tre barnehager i levekårsutsatte områder. Økt bemanning
har vært gitt i form av én ekstra barnehagelærer eller fagarbeider på to
avdelinger i hver barnehage.
- Kompetanse-
og utviklingssenter for oppvekst og læring (KUOL) ble gitt evalueringsansvar.
Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av styrerne i barnehagene,
hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet/Tønsberg og Anne-Gunn Akselsen,
seniorrådgiver i KUOL.Universitetet
i Sørøst-Norge med Senter for barnehageforskning ble invitert inn, og har foretatt
følgeforskning fra juni 2021.
Fortere trygg
Det var også foreldre som ikke merket noen endring etter
at avdelingen fikk en ekstra ansatt.
– Om lag en tredel synes de har opplevd en forskjell.
Nesten like mange foreldre sier at de ikke har opplevd noen forskjell, men
mange av disse sier også at de har vært fornøyde med barnehagen hele veien, forteller
Solberg og legger til:
– Den siste og største gruppa er de som tror at
økt bemanning har utgjort en forskjell.
Flere av foreldrene hadde ikke egne erfaring med tiden
før bemanningen ble økt ettersom barnet deres startet på avdelingen samtidig
eller etter at avdelingen fikk en ekstra ansatt.
Denne foreldregruppa ga likevel uttrykk for at de trodde
at økt bemanning hadde bedret kvaliteten. Dette ble underbygget med
kontrastfortellinger om hvordan barnet hadde hatt det tidligere, i andre
barnehager eller avdelinger uten økt grunnbemanning, forteller Solberg.
Én forelder fortalte at de hadde hatt tilvenning i en
barnehage uten økt bemanning, og deretter tilvenning i en barnehage med
da barnet var to år. Forelderen opplevde at barnet ble mye fortere trygg i
barnehagen hvor det var flere ansatte til stede, og at de ansatte her kunne ta
seg ekstra god tid til tilvenningen.
Styrernes betydning
Karin Hognestad og Marit Bøe står bak den tredje
delstudien som ble presentert på konferansen. De har sett nærmere på hva
styrerne gjør i sin daglige ledelse for å utnytte de ekstra personalressursene til
å oppnå bedre pedagogisk kvalitet.
– Ledelse er viktig for utvikling av kvalitet, men hva er
det egentlig lederne gjør som er viktig for kvaliteten i det pedagogiske
arbeidet? Vi har snakket med styrerne om dette og hvordan de har tenkt rundt
det de har gjort, sier professor Marit Bøe.
Forskerne intervjuet fire barnehagestyrere fra tre ulike barnehager
i perioden 2021 til 2023. Det ble gjennomført tre intervjuer med hver av
informantene.
I første intervjurunde ble styrerne spurt om hvilke
forventninger de hadde til økt grunnbemanning.
– De hadde tydelige forventninger om at det var noen
handlingsrom som ville åpne seg med økt bemanning. Særlig at de ville få bedre
muligheter til å drive faglig arbeid; få til flere faglige møter og jobbe mer
faglig med personalet, forteller Hognestad.
Hva gjorde så styrerne for å utnytte at de hadde en ekstra
personalressurs?
– Vi finner at de daglige lederhandlingene er viktige her,
særlig handlinger som går ut på å organisere og koordinere det daglige arbeidet
– også i dialog med personalet. Å skape strukturer og arenaer for
kunnskapsutvikling og refleksjonsarbeid, da med sikte på forbedring av det
pedagogiske arbeidet, har også vært viktig, forteller Bøe.
Endret møtepraksis
I intervjuene fortalte styrerne blant annet om hvordan de
måtte gripe inn i oppsettet av vaktplaner.
– Det var litt motstridende ønsker fra personalet når det
gjaldt hvordan man skulle utnytte den økte grunnbemanningen. Styrerne fortalte
at de måtte stå i slike diskusjoner, og at dette var én struktur det måtte
jobbes kontinuerlig med. Her var det viktig å være i dialog med hele
personalet, forteller Karin Hognestad.
Styrerne snakket også om viktigheten av å gå i dialog med
personalet og ta noen beslutninger rundt barnehagens møtepraksis.
– De endret på møtepraksisen. De så at nå kunne alle
ansatte på disse avdelingene i større grad delta på møter. Det ble opprettet
faggrupper som hadde jevnlige møter der man diskuterte faglige spørsmål og
pedagogisk kvalitet. Styrerne ledet disse strukturene inne på avdelingene slik
at man skulle få dette til. De var for eksempel opptatt av at når fagarbeiderne
skulle på møter, så måtte også de få tid til å forberede seg, sier Hognestad.
– Det fremsto som at styrerne hadde veldig bevisste
tanker om hvordan de måtte endre noen av strukturene for å utnytte at de var
flere, legger Marit Bøe til.
Felles forståelse
Med flere ansatte ble det enda viktigere å bygge opp en
felles forståelse av hva økt bemanning betyr for pedagogisk kvalitet, uttrykte
styrerne videre.
– De brukte mye tid på å oppmuntre personalet til å dele
sine perspektiver på pedagogisk kvalitet. De hadde også ganske høye
forventninger til at de ansatte skulle delta i utforskende dialoger for å
forbedre sin praksis. Her bidro styrerne med sin kompetanse – til å utfordre
eksisterende praksis, sier Bøe.
I takt med økte forventinger til kvaliteten i det
pedagogiske arbeidet, ble det også økt behov for veiledning av personalet.
God opplæring av vikarer ble også viktig, opplyser
forskerne.
Når personalet utvikler en felles «beste praksis», kan
det skape utfordringer når ansatte må erstattes av vikar ved sykefravær fordi
vikarene ikke har tilstrekkelig kompetanse til å utføre kvalitetsarbeid som har
blitt del av den daglige praksisen, påpeker de.
– Dette krever mer opplæring og veiledning fra styrerne
ettersom de har ansvar for å inkludere alle ansatte i
kvalitetsutviklingsarbeid, sier Bøe.
Felles ansvar
Å utnytte personalressurser for å oppnå økt pedagogisk
kvalitet, krever en lederpraksis der hele personalet bidrar i ulike dialoger
som kan forbedre kvaliteten, oppsummerer forskerne. Og det kreves støtte fra
styrer for å kunne ta et felles ansvar for de endringene som trengs.
– Ledelse er ikke ubetydelig, det spiller en rolle at arbeidet
er forankret hos styrer. Det er også viktig at de øvrige ansatte involveres og
at man skaper en felles forståelse av hva økt bemanning kan bety for pedagogisk
kvalitet, sier Bøe.
Nye mulighetsrom
– Hva skjer videre i følgeforskningsprosjektet?
– Vi har tre artikler i prosess i ulike tidsskrift. Vi
håper disse vil bli publisert om ikke så lenge. Vi jobber også med flere
publikasjoner fra prosjektet, forteller prosjektleder Karin Hognestad.
– Hvilke tanker gjør du deg når du ser
dataene fra prosjektet samlet?
– Det er bekymringsfullt at avdelinger med tradisjonell
grunnbemanning er så langt fra å realisere bemanningsnormen inne på avdelingen
i direkte arbeid med barna. Selv om det er mye viktig arbeid som personalet i
barnehagen må ivareta også utenfor avdelingen, er det i det daglige arbeidet
med barna at kvaliteten bygges.
– Vi ser i prosjektet at den økte grunnbemanningen gir
nye og forbedrede mulighetsrom for å være i lengre samspillsprosesser med barn
uten forstyrrelser, for å inkludere alle barn i lek og for å utvide forståelse
og språk gjennom gode hverdagssamtaler. Da må også kontinuerlig faglig
utvikling hos personalet, der alle er med, prioriteres. Dette er en viktig jobb
for styrere og pedagogiske ledere, sier Hognestad.