DEBATT
Kristina Konradsen er fagleder i Eventyrskogen barnehage i Larvik.
Illustrasjonsfoto: Getty images/privat
«Overraskende at Brenna ikke har fått med seg at barnehageansatte mest av alt har behov for å være flere på jobb gjennom hele dagen»
Slik økonomien i kommunene ser ut til å forvaltes, vil barnehagen snarere komme til å forsterke sosiale forskjeller enn å utjevne dem, skriver artikkelforfatteren.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Mandag formiddag var Tonje Brenna på signingsferd i en barnehage på Lillestrøm for å hilse på barn og ansatte, samtidig som hun skulle informere om den reviderte versjonen av strategien Kompetanse for fremtidens barnehager. Regjeringen er opptatt av å ha god kvalitet i barnehagen og da er de ansatte helt avgjørende. Dette er det verdt å merke seg at regjeringen ser i sammenheng.
Jeg skal komme tilbake til det.
Et svært viktig premiss for kvalitet i barnehagen handler om de ansattes kompetanse. Når hver tredje ansatt mangler relevant utdanning er det sannsynlig at det pedagogiske arbeidet står i fare for å måtte underkaste seg en logikk som trumfer formell kompetanse. Ved å innføre en slik satsing på kompetanse beredes grunnen for økt kunnskap hos alle ansatte ute i barnehagene. På denne måten kan lekmannspreget i barnehagen etter hvert erstattes med et kunnskapsgrunnlag som tar utgangspunkt i forskning og det vi vet er bra for barn.
So far, so good.
Øremerkede midler?
Til tross for dette kompetanseløftet er det flere som har uttrykt skuffelse over at det ikke er satt av øremerkede midler i statsbudsjettet slik at bemanningen ute i barnehagene kan styrkes. Det er overraskende at Brenna ikke har fått med seg at barnehageansatte mest av alt har uttrykt et behov for å være flere på jobb gjennom hele dagen. Og det er nærmest provoserende at Brenna, når hun blir konfrontert med dette, svarer at hun syntes det er veldig mange kommuner som gjør mye bra for å få god nok bemanning i barnehagene sine. Når hun avslutter med å si at det uansett er barnehageeiers ansvar å sørge for god nok bemanning er det lett å gå i frø.
Og det er her det skurrer for meg. Er det ikke en ansvarsfraskrivelse å projisere dette over på barnehageeier, uansett om eieren er kommunal eller privat? Brenna hevder at regjeringen har vært opptatt av å styrke kommuneøkonomien, og at en av begrunnelsene for dette var nettopp å øke bemanningen i barnehagene. Hun sier videre at hun skjønner at det kan være krevende å prioritere i stramme kommunebudsjett, men holder på sitt; hun mener at det er mange kommuner som er flinke til å prioritere de yngste barna.
Men hvem er det som til syvende og sist bestemmer hvilke ressurser kommunene skal forvalte? Jeg trodde det var sittende regjering.
Skåret til beinet
La meg eksemplifisere hvordan disse forskjellene statsråden tar lett på, får i praksis for de barnehagene som ikke ligger i en av hennes referansekommuner. Jeg jobber i en privat, ideell barnehage i Larvik kommune. De siste årene har barnehagens regnskap vist underskudd, til tross for at alle postene i budsjettet er skåret til beinet. Larvik har lagt til grunn marginal bemanning i sine kommunale barnehager slik at tilskuddene til de private barnehagene holdes på et minimum.
Hadde vår barnehage ligget i nabokommunen Sandefjord, viser et raskt regnestykke at vi ville fått tildelt ca. en million kroner mer i tilskudd i året. Sandefjord må etter alt å dømme være en av kommunene Brenna viser til. De tenker stort.
Bør småbarnsforeldre som bor i Larvik kommune søke barna sine inn i barnehagene i nabokommunen? En million kroner ekstra å forvalte i tilsvarende barnehage der vil utvilsomt være med på å skape gode rammer for drift som min barnehage ikke har.
Jeg hevder ikke at en million kroner gjør de ansatte mer kompetente, satsingen på økt kompetanse hos de ansatte er et svært viktig valg. Men Tonje Brenna er opptatt av å tenke flere tanker samtidig. Da er det rart at hun ikke også tenker over hvilke konsekvenser det vil ha for barnehager som ligger i kommuner der budsjettene ikke prioriterer de yngste innbyggerne. Det hjelper fint lite at statsråden synser om at det finnes mange kommuner der ute som er flinke til å prioritere de yngste barna, når du selv jobber i en kommune der en slik satsing ikke er formålet.
Konsekvensen av at kommunene nå gis overføringer i form av frie midler og ikke øremerkede får alvorlige konsekvenser for veldig mange barn i kommune-Norge.
Frem til nå har jeg faktisk trodd at et av barnehagens viktigste mandat har vært å utjevne sosiale forskjeller. Men slik økonomien i kommunene ser ut til å forvaltes, vil barnehagene snarere komme til å forsterke dem. Med regjeringens velsignelse.