Det henger fjærprydete kvister i taket i Biå Steinerbarnehage. En titt bort på årstidsbordet viser med all tydelighet at påsken har veket for alt som spirer og gror. Morgenfriske barn er i ferd med å fylle barnehagen og det hersker en ro over det brune huset på Hinna utenfor Stavanger, som er en av 46 steinerbarnehager i Norge.
I tillegg er seks førsteklasser medlemmer av Steinerbarnehageforbundet, som er en sammenslutning av alle steinerbarnehager, der også førsteklassene ved steinerskolene kan være medlem. Steinerbarnehageforbundet og Steinerskoleforbundet samarbeider nemlig om en felles pedagogisk impuls fra 1-18 år.
Visdom
Steinerpedagogikken tar utgangspunkt i Rudolf Steiners (1861-1925) antroposofi. Det er dette menneskesynet som danner grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i steinerskoler- og barnehager verden over. Antroposofi betyr visdom om mennesket.
Rudolf Steiner grunnla den første steinerskolen i 1919 i Stuttgart i Tyskland. Det finnes i dag 650 steinerskoler og 1150 steinerbarnehager i 48 land over hele verden.
Ifølge Steiner er mennesket et fysisk, sjelelig og åndelig vesen født med sin egen individualitet. Hvordan man arbeider ut fra de pedagogiske prinsipper skal også til enhver tid tilpasses dagens samfunn.
Dette er en pedagogikk som mener menneskets utvikling krever aldersspesifikk læring helt fra fødselen. Det vil si at barnets alder er veiledende i pedagogikken for hvordan og når de pedagogiske motivene introduseres. Der ligger også grunnen til at første klasse er innlemmet i barnehagen.
Sju er tallet
For Rudolf Steiner deler opp menneskets utviklingsfaser i sjuårsperioder.
Den første sjuårsperioden griper barnet læringen gjennom handling og etterligning. Tiden før sju år tjener til å utvikle basiskompetanse som er selve fundamentet for hvordan barnet er i stand til å motta intellektuell læring senere. I andre sjuårsperiode griper barnet læringen gjennom følelsene sine, og i den tredje perioden griper barnet læringen igjennom sitt intellekt.
– Det betyr ikke at barnet ikke tenker, føler eller handler i de andre periodene, men tyngdepunktet ligger på den fysiske, følelsesmessige og tankemessige utviklingen i de tre periodene, forklarer styrer i Biå Steinerbarnehage, Jan Børge Haugen.
Det er en lovbundethet i menneskets utvikling som steinerpedagogikken legger til grunn for sin arbeidsmetode.
Økologisk
I Biå er dagen nå i full gang, og ved langbordet blir dagens andre måltid tilberedt av assistent Jolanta Czmielewske og to små hjelpere, som kutter løk og gulrot med presisjon og iver. Det skal bli hjemmelaget pizza, og guttene gleder seg.
Alt som konsumeres i barnehagen er økologisk. Og lekene består for det meste av tre og naturlige materialer. Uferdige og enkle leker skal trigge barnets fantasi og skaperevne.
Dette er den første sjuårsperioden, og barnehagen arbeider ut fra tre hovedtanker om det lille barnet: Barnet som et rytmisk, sansende og etterlignende vesen.
Selv om steinerpedagogikken kommer til utrykk på forskjellige vis rundt om i landets barnehager, er nærhet til naturen og årstidene en felles plattform.
I Biå er det 18 barn.
– Det er de første tre årene som er de viktigste og mest grunnleggende i et barns liv, sier Haugen.
– Da legges hele grunnlaget for trygghet og tillit.
Han tar i mot en pappa som leverer sine to små, setter seg ned og småprater i garderoben. Pappa Sigurd Rønningen har god tid, og blir med i leken på gulvet sammen med Idun (1) og Hallgrim (4).
– Vi sjekket litt og likte umiddelbart steinerpedagogikken, sier Rønningen.
– Biå er som et hjem borte fra hjemmet for barna våre, og personalet er utrolig stabilt. Du merker at de har tid til barna og at de er trygge på de voksne. Det at de har tatt steinerpedagogutdannelse vitner også om dedikasjon mot pedagogikken deres. Du kjenner det når du kommer inn hit. Roen og den gode atmosfæren, sier en fornøyd pappa.
Helt naturlig
Bjørg Lobben Røed er steinerveteran og har vært styrer i Aurora steinerbarnehage på Nesodden en årrekke. Barnehagen har en liten gård, og også her er nærheten til naturen og årstidene nøkkelen til steinerpedagogikken.
– Men hvorfor innlemmer dere skolebarna i barnehagepedagogikken?
– Vi mener førskolepedagogikk ivaretar seksåringens behov best. Seksåringen får slik mulighet til å stå rustet for videre god skolegang og for å utvikle seg til et fritt, selvstendig og kreativt menneske, forklarer styreren.
De sju områdene inneholder kompetanse innen språk, kropp- og bevegelse, fantasi og kreativitet, etikk og moral, det sosiale, sansning og iakttagelse og til slutt motivasjon og konsentrasjon.
– De første sju årene av barnets liv, ønsker steinerpedagogikken å utvikle en basiskompetanse som et fundament for senere læring. Denne basiskompetansen gir et grunnlag for at ungdommen, og senere den voksne, skal kunne mestre livets krav til prestasjoner på ulike felt, sier Haugen.
Sju år per periode. Sju områder. Sju veier fra barn til selvstendig voksen.
Steinerbarnehagens pedagogikk:
■ Ta barnets individualitet på alvor.
■ Gjennom et estetisk gjennomtenkt miljø tiltales barnets sans for det skjønne.
■ Gjennom turer i skog og mark pleies sansene og forholdet til naturen.
■ Gjennom en levende og rytmisk inndeling av dagen skapes gjenkjennelse og trygghet.
■ Gjennom initiativrike og forbilledlige pedagoger tiltales sansen for den gode og meningsfulle handling.
■ Gjennom leker som ikke er ”ferdige” men enkelt utformet av nære og enkle materialer stimuleres barnas fantasi.
■ Barnet får utvikle seg gjennom dyp og uforstyrret lek. De får gode sanseopplevelser gjennom økologisk matlaging, håndverk og feiring av årstider. De får leve med i muntlig fortellertradisjon og folkeeventyr, sanger, rim og regler, dans, eurytmi og ringlek.
■ Barnet vil få en kunnskapsplattform som bygges opp av den erfaring og initiativkraft som oppstår gjennom vital omgang med omverdenen. Veien til individuell innsikt går gjennom interesse og initiativ.
