Nå håper hun på fornyet tillit, og stiller på toppen av lista til Arbeiderpartiet i Bremanger.
– Jeg tror folk er generelt fornøyd, og vi har et håp om gjenvalg. Men jeg har snakket med kommunedirektøren og minnet ham på at jeg har en jobb i kommunen.
– Kunne du tenkt deg å gå tilbake til barnehagejobben?
– Ja. Det hadde jeg ikke hatt noe imot. Å jobbe med barn er et privilegium, sier Anne Kristin Førde (Ap).
Bratt læringskurve
Hun hadde sin første arbeidsdag i Stasjonen barnehage i 1988.
– Jeg jobbet nesten ti år som ufaglært. Så tok jeg fagbrev. Men det er en stund siden jeg jobbet i barnehage nå.
Det var barnehagejobben som førte henne inn i rollen som hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, og etter hvert yrkesseksjonsleder for kirke, kultur og oppvekst på fylkesnivå - der hun fortsatte å jobbe inn mot barnehagene. Da hun ble valgt inn i kommunestyret første gang for åtte år siden, hadde hun bare et års fartstid i Arbeiderpartiet.
– Jeg pleier å si at jeg er ikke en ung politiker, men jeg er ung i politikken. Den første perioden satt jeg som vanlig kommunestyremedlem, så det ble en bratt læringskurve da jeg ble ordfører. Fordelen var at jeg hadde god kunnskap både om de kommunale oppgavene og de ulike planene fra jobben i Fagforbundet.
Utfordrende økonomi
For fire år siden fikk Ap 29,9 prosent av stemmene, og flertall sammen med Senterpartiet. Da hadde Bremanger stått på Robek-lista i over ti år.
– Vi er en Terra-kommune, forklarer ordføreren om finansskandalen som ble kjent i 2007 - og som fremdeles påvirker kommuneøkonomien negativt. I tillegg til å investere framtidige kraftinntekter i obligasjoner gjennom meglerfirmaet Terra Securities, som de andre såkalte Terra-kommunene, hadde rådmannen også inngått en langsiktig såkalt derivatavtale med Danske Bank. Terra Securities gikk konkurs i november 2007, og kommunene satt igjen med milliontap. Bremanger risikerer i tillegg et tap på ytterligere 112 millioner kroner.
– Vi kom ut av Robek først i fjor. Likevel er barnehagetilbudet godt, forteller ordføreren.
– Barnehagene har satset på godt utdannet personell, og vi har alltid hatt et mål om å ligge litt over normene.
– Er det viktigere med kompetanse enn å ha full bemanning i hele åpningstiden, slik mange ønsker seg?
– Jeg hadde faktisk et innlegg nettopp om bemanning i hele åpningstiden under årsmøtet til Arbeiderpartiet. Fordi: Barnehagene strekker seg langt for å imøtekomme foreldrenes behov, at de skal ha et tilbud i den tiden de har behov for det. Men det gjør at bemanningen blir strukket for langt. Jeg ønsker en tettere bemanning enn vi har i dag, og det er et politisk ansvar, slår hun fast.
Ønsker ikke private
Bremanger ligger ved kysten nord i Vestland fylke, mellom Gloppen og Flora i tidligere Sogn og Fjordane. Kommunesenteret ligger i Svelgen.
– Vi er en kommune med mange grender og lange avstander. Vi har seks barnehager, og de er til dels veldig små. Mange av dem ligger i oppvekstsenter. Og vi har utelukkende kommunale barnehager.
– Er det bevisst politikk?
– Ja. Vi la ned en barnehage i forrige periode, og da ble det jobbet for å etablere en Montessori-barnehage i grenda der barnehagen lå. Men det fikk de ikke gehør for, og politikerne var veldig negative, sier hun, og legger til:
– Hadde det vært mangel på barnehageplasser hadde det sikkert vært en annen diskusjon, men vi har mangel på barn.
– Hva med mangfold i sektoren, er ikke det en fordel?
– Da må det være et grunnlag for det. I dag ville det vært ødeleggende med ytterligere en barnehage i grenda, da måtte en ha stengt. Og vi vet jo hva som skjer: Da er det den kommunale som må stenge. Slik vil vi ikke ha det. Satsingen på barnehagene i kommunen vår har vært så bra, og vi har veldig gode barnehager. De skal være for barna.
Forskjell på private
Selv om de ikke ønsker private barnehager i kommunen, er ikke ordføreren prinsipielt imot private aktører.
– Det jeg synes blir feil er at når barnetallene stuper, som de gjør spesielt i distriktene, så er det kommunen som må legge ned sine barnehager. Man har ikke noe valg, siden de private har rett til tilskudd uansett. Det blir utfordrende uten det handlingsrommet.
Samtidig er det forskjell på ulike private aktører, fortsetter hun.
– Men de som bruker barnehagene til å tjene seg rike, og tar ut midler til å gjøre helt andre ting enn å bruke dem på barna, det blir feil. Samtidig skal jeg ikke uttale meg om hvem som er gode og dårlige barnehager, for det har jeg ikke kunnskap om.
Ville ha gratis mat
Selv om hun ikke har jobbet i sektoren på noen år, er engasjementet til stede. Både når politikerne diskuterer løpende opptak, nye barnehagevedtekter og gratis mat, trekker ordføreren veksel på bakgrunnen sin.
– Å legge til rette for et godt mattilbud er et tema vi har diskutert. Det er veldig ulikt hvordan man vekter det faglige når det kommer til mat i barnehagen. Jeg mener det er en del av pedagogikken, å involvere barna og legge til rette for gode måltider. Det er veldig viktig, spesielt når du ser kvaliteten på det barna har i matboksen. Mens noen kommer med kjeks, har andre matpakka full av god og sunn mat. Drar man det langt kan man nesten kalle det diskriminering, når det er så stor forskjell på hva barna har med seg, og ikke minst hva foreldrene har råd til.
– Ble dere enige om gratis mat?
– Nei, det er noe vi fremdeles diskuterer.
Når hun nå går inn i innspurten av valgkampen er det likevel ikke barnehager som er det viktigste temaet.
– Vi har en mulig hydrogensatsing som er den store diskusjonen hos oss, og der er jeg positiv. Vi trenger nye arbeidsplasser, vi er en fraflyttingskommune, og skal vi få vekst i folketallet må vi holde alle muligheter åpne. Vi har viktige framtidige næringer som vann- og vindkraft, og naturmineraler som kan utvinnes, og vi må bruke de mulighetene vi har, sier hun, og håper standpunktene vil gi henne fire nye år som kommunens øverste politiske leder.
– Men, går det ikke skal jeg finne på noe annet. Jeg skal fortsette å leve livet.
