Samtaler om kropp og grenser: – Grip hverdagsøyeblikkene

Sammen med Hilde Landro og Janette Hatløy var hun i forrige uke på BVO-dagene for å snakke om hvordan man kan møte barns seksualitet på en god måte i barnehagen.

– Kunnskap er forebyggende, og tidlig kunnskap er viktig, sa Bergsvik da hun og kollegene inntok scenen i Oslo Kongressenter.

De tre barnehagelærerne har skrevet bøkene Hele Meg, om kropp og grenser i barnehagen og Lilly blir kjent med kroppen – et materiell for å styrke barns kunnskap om kropp og seksualitet, og støtte voksne som skal jobbe med dette temaet.

Det begynte som et prosjekt i barnehagene de jobbet i på Sotra. I dag reiser pedagogene rundt og holder foredrag og kurs for barnehageansatte og foreldre i hele landet.

– Har lært masse

– Vi har et brennende ønske om å bidra til at barns oppvekst blir så trygg og god som mulig. Vi vil at de skal gå ut av barnehagen som barn som heier på seg selv, som har kunnskap og begreper, som vet hva som er gode berøringer og vonde berøringer, gode hemmeligheter og vonde hemmeligheter, sier Bergsvik.

Hun, Landro og Hatløy ønsket derfor å etablere en kultur i barnehagene sine hvor man turte å snakke med barn om seksualitet, kropp og grensesetting.

– Vi var så heldige å ha styrere som heiet oss frem og ga rom for at vi kunne høste kunnskap og jobbe med dette temaet, forteller Bergsvik.

– Vi har gjort oss mange gode erfaringer siden vi startet opp i 2017. Vi har lært masse og ledd masse, for vi har også gjort noen feil underveis.

Hele mennesket

Når man skal snakke med barn om seksualitet, må man snakke om alt hva det innebærer å være menneske, mener de tre barnehagelærerne.

– Seksualitet handler om helsen din og om samspillet og relasjonene du har med omverdenen. Det handler om følelsene dine, om kroppslige opplevelser, hvordan du tar vare på deg selv, hvem du føler deg som inni deg, og om tanker og opplevelser. Vi er alle født med en seksualitet. Den starter allerede når vi ligger som foster inni magen og vi har den med oss hele livet, sier Hilde Landro som også er utdannet sexologisk rådgiver.

Barns seksualitet er en naturlig del av deres utvikling, men det er ikke det samme som voksnes seksualitet, understreker Landro.

– Barn eier ikke og forstår ikke seksualiteten slik vi voksne gjør. De rommer heller ikke de følelsene og kroppslige opplevelsene som følger med den voksne seksualiteten. Barns seksualitet er drevet av nysgjerrighet, trang til å utforske og gode fornemmelser i kroppen. For eksempel at de kjenner at det kiler i magen, det kjennes godt å ta på tissen og lignende, forteller hun.

– Barn uttrykker seksualiteten sin gjennom lek og utforskning, som de gjør med alle andre ting her i livet. De leker gjerne «doktorlek» eller mor, far og barn, og så tester de ut: «Hvordan reagerer omverdenen på meg hvis jeg gjør sånn?» De er sosiale, de prater sammen, stiller spørsmål, og de tar med seg referanser de har fra tidligere opplevelser inn i leken.

– Vanskeligere å tolke andres signaler

Hvis barns nysgjerrighet knyttet til kroppen ikke blir møtt med forståelse, kunnskap og veiledning kan det ha negative konsekvenser, ifølge Kine Iren Bergsvik.

– Én konsekvens kan være at barna ikke opplever samsvar mellom kroppslig opplevelse og reaksjoner fra ansatte, for eksempel hvis deres utforskning blir møtt med kjeft. En annen konsekvens kan være at de ikke lærer seg å forstå følelsene sine.

– Lar vi være å snakke med barn om kropp og grenser risikerer vi også at de ikke blir kjent med kroppen sin. Og de kan mangle begreper som er viktige for å kunne fortelle om både gode og vonde hendelser. Det kan også bli vanskelig for dem å vite hva de liker og ikke liker, og vanskelig å tolke andres kroppssignaler, sier Bergsvik.

Gevinstene ved å prate med barn om kropp og grenser er derimot mange, påpeker hun:

– Barna får et tryggere forhold til egen kropp. De har mindre sjanse for å utvikle skadelig seksuell atferd, og de har større sjanse for å si ifra om overgrep.

– Det er ikke sikkert vi kan forhindre at overgrep skjer ved å lære barn om dette, men vi kan kanskje forhindre at det skjer igjen fordi de vet hva som er lov og ikke lov, sier Bergsvik.

– Alle må med

På konferansen kom de tre barnehagelærerne med råd om hvordan man kan skape en kultur for å snakke om kropp, seksualitet og grensesetting i barnehagen.

– Jeg liker å definere kultur som måten vi gjør ting på – hver eneste dag. Hva sier vi? Hva gjør vi? Håndterer vi situasjoner likt eller ulikt? sier Janette Hatløy.

– Hva gjør vi hvis vi kommer inn på badet og finner to barn som har kledd av seg og leker mage-mot-mage? Er det forskjell på om det er Ola eller Kari som oppdager dem?

Hatløy og kollegene har observert mange ulike måter å håndtere slike situasjoner på.

– Vi har sett ansatte med sinte fjes og høy stemme. Vi har sett ansatte som later som at de ikke ser hva barna holder på med fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere situasjonen. Vi har også sett mange ansatte som møter barna på nysgjerrigheten de har, og som gir råd, veiledning og korrigering når de trenger det.

– Hvis vi ikke møter disse situasjonene noenlunde likt, blir det veldig forvirrende for barna, sier barnehagelæreren.

Derfor er det viktig at hele personalet har kompetanse i å møte barns nysgjerrighet og spørsmål på en god måte, og ikke minst vet hvordan man skal håndtere situasjoner der barn forteller at de har vært utsatt for vold eller overgrep, understreker hun.

– Dette må hele personalgruppa være rustet til å håndtere, for barn velger gjerne å fortelle til den ansatte de har nærest relasjon til, og det er ikke alltid en pedagog.

Øvelse gjør mester

Kropp og seksualitet er et sensitivt tema og kan for mange oppleves vanskelig og litt flaut å snakke om, påpeker Hatløy.

– Derfor bør man kartlegge egne holdninger: Hva er det egentlig som gjør at jeg frykter dette temaet?

– Og når man skal jobbe sammen med barna for å lære dem om kropp og grensesetting, kan det være lurt å begynne i det små. Vi barnehagefolk er engasjerte, vi brenner for yrket vårt og vi vil mye! Men vi oppfordrer til at man setter seg små mål: «Vi skal lære ungene stopp-begrepet», «vi blir kjent med følelsene våre». Da er det lettere å komme i gang. De målene vi setter oss må kunne flyttes inn i praksisen vår og ned på gulvet. For det er der barna er. Og det er også der vi ansatte skal være. På gulvet, sammen med barna, sier Hatløy.

Skal man bli god på å snakke med barn om kropp, seksualitet og grenser, må man øve på det sammen med barna, understreker hun.

– Vi skylder barna å gi dem ærlige svar på det de lurer på. Vi må møte undringen deres, selv om vi kan bli ukomfortable av spørsmål de stiller.

– Grip hverdagsøyeblikkene!

Barn er naturlig nysgjerrige på egen kropp og spørsmål de kommer med i garderoben, ved matbordet eller på tur gir gylne muligheter for gode samtaler, minner Hatløy om.

– Grip hverdagsøyeblikkene: Når Nils står i garderoben og oppdager navlen sin. Når Lea lurer på hvorfor pappaen til Nicolai ikke har pupper. Når Alva lurer på hvorfor fjeset sitter fast. Dette er gode innganger til samtaler om kropp og grenser.

– En samlingsstund om gode og vonde hemmeligheter er kjempebra, men barna trenger å få høre og erfare mange ganger for at kunnskapen skal feste seg. Da er hverdagssituasjonene gull verdt.

Hvordan møte barns nysgjerrighet og utforskning på en god måte?

Barn trenger at de ansatte i barnehagen er nysgjerrige og undrer seg sammen med dem, sier Hilde Landro.

– De trenger at vi spiller videre på deres ideer, filosoferer over det de oppdager og snakker om det. Når et lite barn oppdager navlen sin, kan man si: «Oi! Hva var det du fant? Var det navlen? Har dere andre en sånn?» Da er man i gang med samtaler om kropp, helt fra de er bittesmå.

Videre trenger barn at ansatte gir rom for trygg lek og utforskning, påpeker pedagogen.

– I barnehagen kan man for eksempel lage en sykehuskrok og gi dem mulighet til å leke sykehus. Den frie leken er noe av det viktigste barn har, sier Landro, og legger til:

– Det er veldig viktig at vi voksne er oppmerksomme og følger med på hva som skjer i leken. Spør: Er alle med på leken? Har dere det gøy?

Gode rollemodeller

Barn trenger også å bli møtt der de er i sin utvikling, understreker Landro.

– Vi skal gi barn kunnskap, men vi trenger ikke tre ting over hodet på dem hvis de ikke er klare for det. Det er likevel viktig å begynne å snakke om kroppen tidlig. Helt fra de er babyer kan vi begynne å lære dem ord for de ulike kroppsdelene, sier hun.

Og sist, men ikke minst, trenger barn at voksne rundt dem – både i barnehagen og hjemme – er gode rollemodeller.

– Vi må lære dem hva samtykke er ved å vise det i praksis. Istedenfor å bare gi noen en klem – spør først: «Vil du ha en klem?». En del barn blir nærmest pålagt å klemme onkler, tanter eller besteforeldre. Å la barn få lov til å velge selv handler om respekt for deres grenser, sier Landro.

– Kompetente

Barn i dag vokser opp i et samfunn hvor man er nødt til å være robust, påpeker de tre barnehagelærerne avslutningsvis.

– Skal man klare å stå imot kroppspresset unge utsettes for blant annet i sosiale medier, er man nødt til å ha tro på seg selv og være stolt av kroppen sin og den man er, sier Landro.

– Samtidig vet vi at barn er utrolig kompetente bare de får den kunnskapen de trenger. Hvis barn vet hva god seksualitet er, vil de også vite hva som ikke er det. Ved å gi dem kunnskap innsnevrer vi det handlingsrommet overgripere er så avhengige av. Vit hvor viktig den jobben dere gjør i barnehagen er, og hvor heldige dere er som har mulighet til å påvirke hvordan barn har det nå og videre i livet, sier hun.

LES OGSÅ:

Lukket barnehagen og fløy alle til Oslo

LES OGSÅ:

BVO-deltakerne: Slik snakker vi med barna om vold og overgrep