– Jeg begynte i Postgirobygget i 1989, og hadde knapt starta før teknologien tok over med mer elektronikk. Det første jeg opplevde var en voldsom nedbemanning. Etter militæret starta jeg på postkontor, og var med på omleggingen der. Jeg har vært overtallig mange ganger.
Erfaring som kom godt med da han ble tillitsvalgt, og fikk fast jobb i forbundet for postansatte. Fram til 2007 jobbet han med ansattes rettigheter gjennom den ene omstillingen etter den andre. Han fulgte opp ansatte som hadde vært utsatt for ran. Da han jobbet i LO, opplevde han å miste gode kolleger på Utøya.
– Jeg har jobbet med krisehåndtering hele livet, sier Schei Hansen.
Dramatisk trusselsituasjon
Han nevner en trusselsituasjon i en barnehage på Bømlo som noe av det mest dramatiske gjennom årene i Espira.
– Det var snakk om en terrortrussel som politiet tok veldig på alvor, og som varte i over et døgn. Vi hadde også en veiutbygging med en sprengning som gikk galt, og det haglet store steiner over barnehagen. Heldigvis var barna innendørs, men det var mange som fikk ødelagt bilene sine, og det kom steiner gjennom taket på barnehagen.
Så kom pandemien. Arbeidet til kriseteamet i Espira ble omtalt i flere omganger i barnehage.no.
– Måten barnehagesektoren håndterte pandemien, kommer jeg alltid til å huske og være imponert over. Uten barnehagene stopper faktisk Norge, det ble veldig synlig, sier han, for han legger til:
– Men noe av det aller mest dramatiske gjennom disse årene, er at man valgte å gjennomføre en bemanningsnorm uten at det var klart hvordan den skulle finansieres. Det var uansvarlig av politikerne.
– Kommer du til å savne å være så synlig som du har vært?
– Jeg har ikke hatt noe problem med å være synlig, uten at det har vært noe mål i seg selv. Man må ha et ansikt og et navn om man skal nå fram med en sak. I Espira har jeg hatt ansvar både for ekstern og intern kommunikasjon, og jeg har hatt lav terskel for å tipse. Samtidig som jeg har jobbet med det politiske i organisasjonen, sier han, og legger til:
– Kommunikasjonsavdelingen har bestått av en person, så møtene har gått relativt kjapt unna. Det har vært lite interne konflikter, sier han og ler.
Styrke med bred bakgrunn
Nå er det slutt. Om noen feriedager går han inn som partner/deleier og rådgiver i First House-eide Vektor Consulting.
– Det er kommunikasjon som er faget mitt, og jeg tror det er en styrke å ha vært i ulike bransjer og næringer. Jeg har ikke spesifisert hvilke selskaper og typer kunder jeg skal jobbe med, men vi har en særlig kompetanse inn mot industri og organisasjonsliv, og private tilbydere i offentlig velferd. Vi er en del av First House, og skal ha et godt samarbeid med dem også.
– Hopper du av barnehagesektoren før den virkelig store krisa kommer?
– Nei. Privat barnehagesektor går inn i en tid med omstilling, men samtidig er det stort behov for ansatte. Det kommer til å bli annerledes framover, men det er ikke derfor jeg slutter.
– Hvorfor slutter du?
– Etter ni og et halvt år har jeg gjort det jeg mener jeg har å bidra med, kombinert med at det dukket opp en spennende mulighet. Jeg har hatt lyst til å gjøre noe annet en stund. Jeg vurderte det også før pandemien, men når den ble så krevende, bestemte jeg meg for å fortsette til etter at den var over.
Arbeid i motvind
Han beskriver årene i barnehagesektoren som til dels å jobbe i motvind.
– Jeg kom til Espira fra en sentral posisjon i LO. Jeg var rådgiver for Los valgte ledelse i seks år. Der jobbet vi i hovedsak med bransjer preget av svart arbeid, arbeidslivskriminalitet og uorganiserte ansatte, sier han, og fortsetter:
– Da jeg begynte å jobbe med barnehagesektoren slo det meg hvor ryddig alt var. Alle var organiserte, og med ryddige pensjons- og tariffavtaler. Men allerede da var det en påbegynnende diskusjon om profitt, og jeg syntes det var både litt rart og spennende å jobbe med. Og jeg syntes det var underlig at diskusjonen gikk på at man ikke skulle kunne tjene penger på å drive barnehage.
Gjennom årene har han «overlevd» seks ulike kunnskapsministre – og opplevd at diskusjonen blir stadig hardere.
– Retorikken har tilspissa seg noe voldsomt. Det er litt leit. Vi har aldri klart å få diskusjonen til å handle om kvalitet og innhold i barnehagene, og hvorfor de private kommer bedre ut i de fleste brukerundersøkelser. Hver gang man skal debattere barnehager, skal det handle om at man ikke skal tjene penger. Etter hvert har kjedene blitt ekstra problematiske for myndighetene.
– Har du skaffet deg fiender i løpet av disse årene?
– Nei, selv om man er uenige, opplever jeg generelt at det er en god tone. De fleste vegrer seg for å sette merkelapp på hverandre, sier han, før han legger til:
– …men helt ytterst til venstre finner man nesten ikke spor av saklighet i diskusjonene. De er veldig tydelige, men ikke spesielt etterrettelige, noe jeg mener blir ganske ufint.
Temperaturen har tidvis vært høy, som da Espira bygde ny barnehage på Økern i Oslo, men ikke fikk driftstilskudd – og Oslo kommune til slutt kjøpte barnehagen.
– Det har vært noen tilfeller der det har gått hardt for seg. Jeg synes ikke Rødt bidrar med en saklig diskusjon om private barnehager. De tyr til lettvintheter, setter kjipe karakteristikker på folk som både jobber i og eier private barnehager, og mistenkeliggjør alle som har «AS» bak navnet. Det gagner ikke debatten at man bruker den typen retorikk.
Schei Hansen registrerer også at SV og Arbeiderpartiet har trukket lenger over mot venstre de siste årene.
– De ser vel at det er et tema ytre venstre tjener godt på, og så prøver de å få velgerne over. De var mer pragmatiske for ti år siden.
Ideell og kommersiell
Han hadde sine siste arbeidsdager i Espira samtidig som det såkalte nullprofittutvalget ble lansert.
– Jeg ser et av områdene de skal levere på, er en definisjon av ideelle tilbydere. Det er et fullstendig blindspor. Barnehagesektoren har vært velsignet med eiere som ser langsiktig, i motsetning til mange andre bransjer. Uansett om man driver en kjede eller en enkeltstående barnehage må det være en viss avkastning, sier han, og fortsetter:
– Det er umulig å dokumentere om en ideell barnehage er bedre for barna, eller en bedre arbeidsplass. Det er det man burde diskutere. Det er så små marginer i sektoren, og mange har allerede lagt ned.
– Hvor mye skal det være lov til å tjene?
– Det skal jeg ikke ha noen mening om. Men velferdstjenesteutvalget slo det klart fast i sin rapport: Det er ikke superprofitt i sektoren, men tvert imot forholdsvis lave marginer. Det er bildet vi ser i dag.
Selv om han overlater kontoret til tidligere Virke-direktør Kjersti Oppen, kommer han ikke til å slutte å følge med på hva som skjer i sektoren.
– Endringene som kommer nå, er ikke så overraskende, når regjeringen må ha støtte fra Rødt og SV. Prosessen startet jo med Sanner som kunnskapsminister i den forrige regjeringen, det var kanskje mer overraskende. Men de saklige argumentene er mulige å forstå; at man har hatt et regelverk som har vært tilpasset rask utbygging. Samtidig underkjenner man hva de private har bidratt med. Jeg tenker man må bygge videre på det, heller enn å tenke at det blir et problem, og at det blir mye bedre om kommunene tar over driften av barnehagene. Det heller har man ikke dokumentasjon på.
Tvert imot:
– At kommunale og private barnehager har vært konkurrenter, har ført til innovasjon og utvikling, for eksempel når det kommer til mattilbudet og kommunikasjon med foreldrene. Noe som har kommet barna til gode. De private har bidratt mye til å utvikle kvaliteten i sektoren. Men å anerkjenne at det finnes private aktører som står for innovasjon, blir latterliggjort av venstresiden.
Respekt for barnehageledere
Da han begynte i jobben, var Kristin Halvorsen (SV) kunnskapsminister. Det har blitt seks statsrådsskifter med Jens som Espiras talerør.
– Jeg har vært seigere enn rågummi, sier han og ler.
– Av dem synes jeg Torbjørn Røe Isaksen og Guri Melby har stått fram med både engasjement og forståelse for private barnehagers situasjon. Uten å si noe vondt om de andre, sier han, før han legger til:
– Men nå får vi jo aldri vite hva Melby egentlig ville gjort med Storberget-rapporten.
– Hva er det viktigste du tar med deg fra barnehagesektoren til nyjobben?
– Noe jeg alltid kommer til å ta med meg, er den dype respekten jeg har for ledere i barnehagesektoren. Jeg visste ikke mye om barnehager før jeg begynte i Espira, men gjennom jobben har jeg stått sammen med dem og håndtert mange vanskelige situasjoner. De har utrolig mange krav og forventninger på seg, og håndterer kriser hele veien. Måten de jobber på vil jeg ta med meg og trekke fram i de sammenhengene jeg kan. De gjør en utrolig kompleks og krevende jobb, så de fortjener en skikkelig klapp på skuldra, avslutter Jens Schei Hansen.
