Nylig gikk Høyre-nestlederen og den tidligere kunnskapsministeren sammen med Venstres Abid Raja ut med et felles budskap om at Norge trenger et nytt barnehageforlik.
– Jeg er opptatt av at vi skal få debatten om private barnehager over i et mer konstruktivt spor. Vi har en unik barnehagemodell i Norge med et godt offentlig-privat samarbeid, og jevnt over god kvalitet. Vi har et stort mangfold i ulike barnehager med forskjellig profil. Forliket som ble inngått for om lag 20 år siden la grunnlaget for full barnehagedekning og utvikling av et mangfoldig barnehagetilbud. Det må vi ta vare på, sier Sanner.
Fremtidsrettet rammeverk
Han konstaterer at debatten om private barnehager i flere år har blitt definert av Rødt og SV, hvilket ifølge Sanner har gjort at den har handlet mer om eierskap enn om kvalitet og innhold.
– Det er ingen tvil om at vi har en helt annen sektor i dag enn for 20 år siden. Derfor så vi i vår regjering at det var behov for et mer fremtidsrettet rammeverk. Vi fikk blant annet på plass et nasjonalt tilsyn, og flere andre endringer.
– Det Høyre er opptatt av med et nytt forlik, er å skape forutsigbarhet for barnehagene og eierne. Og at vi tar vare på det store mangfoldet vi har i dag. Det tror jeg forutsetter at Arbeiderpartiet og Høyre inngår i forliket. Da kan vi unngå at det blir endringer i rammeverket hvert fjerde år, og skape den forutsigbarheten barnehagene trenger, fortsetter Sanner.
Det var i stortingssalen tidligere denne måneden at døra ble åpnet på gløtt fra flere hold, deriblant kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
– Jeg oppfatter at statsråd Brenna er åpen for dialog, og er glad for at hun har avvist venstresidens krav om utbytteforbud og at hun også har problematisert spørsmålet om profittfrie barnehager.
Avventer et initiativ
Nå mener Sanner at ballen ligger hos Brenna og regjeringen.
– Det er naturlig at det er statsråden og regjeringspartiene som tar initiativet. Abid Raja og jeg har på vegne av Venstre og Høyre sagt at vi er positive til et slikt initiativ. Vi er overbevist om at å skape forutsigbarhet er viktig for private barnehager og de nærmere 140.000 barna som går der.
– Hva tenker du blir de viktigste temaene i eventuelle samtaler?
– Mange spørsmål vil komme på dagsorden. Rapporten fra Storberget der et flertall ville gi kommunene større handlingsrom, bedre finansiering av de frittstående barnehagene, rammeverket for kjeder og de større private aktørene, samt hvordan sikre åpenhet og tydeliggjøring av reglene for finansiering, vil nok være sentrale elementer i debatten.
– Tror du det er mulig å bli enige om disse spørsmålene?
– Jeg håper det. Vi har en sterk forpliktelse overfor barna og foreldrene. Og selvfølgelig overfor de som har investert sine penger, og ikke minst alle de som jobber der. Barnehagene trenger forutsigbarhet. Hvis barnehagene skal investere i kompetanseutvikling, utvikling av bygget og så videre, trenger man litt mer enn et fireårsperspektiv. Man trenger den langsiktigheten som hele sektoren fikk etter forliket i 2003.
– Som bank uten renter
– Brenna sa vel noe sånt som at hun tar det for gitt at de som vil snakke med regjeringen om et mulig nytt barnehageforlik, har lest hva som står i Hurdalsplattformen om barnehager?
– Dette er helt klart krevende problemstillinger, men ingen kan gå inn i denne typen diskusjoner med et ultimatum. Når Brenna ikke avviser dialog med de borgerlige, antar jeg at hun er kjent også med vårt ståsted. For oss er det avgjørende at hun tar vare på den norske barnehagemodellen med et offentlig-privat samarbeid, svarer Sanner, og fortsetter:
– Utbytteforbud er som å kreve at folk skal sette penger i banken uten å få renter. Det opplever jeg at Brenna både ser og forstår. Skal man ha en privat sektor, så må eierne ha forutsigbarhet, samtidig som det er tydelige regler om at offentlig støtte skal gå til barna.
Han er kritisk til venstresidens bruk av de store gevinstene ved salg av barnehagehagetomter som argument i en diskusjon som dreier seg om driftsvilkår.
– Mange kommuner stilte billige tomter til disposisjon da man skulle bygge ut sektoren. Du kan ikke straffe de som driver langsiktig og utvikler gode tilbud til barna for at noen har oppnådd store gevinster ved salg.
– Måtte være trygge
– Regjeringen du var del av har fått kritikk for ikke å ha tatt tilstrekkelige grep, selv om endringer i reguleringene var nødvendig. Vil du kommentere det?
– Jeg jobbet med nye rammevilkår fra 2018 til 2020. Vi brukte god tid fordi dette er komplekst og griper inn i både små selvstendige private barnehager, og store kjeder. Vi måtte være trygge før vi gjorde tiltak. Et av tiltakene vi innførte, er det nasjonale tilsynet, som nå er i drift. Det ble opprettet som en konsekvens av at store kjeder hadde barnehagedrift i flere kommuner og mer komplekse finansierings- og investeringsprosjekter, sier Sanner.
Han legger til at også spørsmål om selvstendige rettssubjekter eller tydeligere regnskapsmessig skille var noe som ble arbeidet med under forrige regjering. Men at han tror det har vært en styrke å ha brukt tid, fordi konsekvensene omhandler så mange barnehager.
– Når det er sagt kan vi ikke la denne debatten gå i det uendelige. Nå må vi sette de ideologiske kjepphestene i stallen og få debatten over i et mer konstruktivt spor, som kan ta vare på den unike norske modellen.
Forstår bekymringen
– Ferske tall fra PBL viser at de fleste barnehagene opplever realnedgang i tilskudd, at det kan være store økonomiske forskjeller fra kommune til kommune og at bare én av tre som har svart på en nylig medlemsundersøkelse føler seg sikker på at det er liv laga for videre drift. Hva tenker du om det?
– Jeg forstår veldig godt bekymringen. Det viser at denne diskusjonen rundt superprofitt er en diskusjon som i liten grad handler om den ordinære barnehagedriften, mer om salg og transaksjoner. Nå er det viktig at vi kommer raskt i gang, og at de som driver kan føle at det er en bredde av partier som vil dem vel og som vil legge til rette, sier Sanner.
– Da jeg var kunnskapsminister så vi også på mulige modeller for mer differensierte tilskudd som bedre ivaretok de mindre barnehagene. Derimot fant vi svakheter ved alle modeller som ble foreslått, derfor var det nødvendig å utrede mer. Men jeg tror det er mulig å lande dette. Jeg håper det, og det skal ikke stå på Høyre. Jeg forstår frustrasjonen i barnehagene og at uforutsigbarheten er krevende. Men at Brenna nå har signalisert en mer pragmatisk holdning enn det vi så fra Ap i forrige periode, tror jeg kan bety at det er mulig å få til noe, fortsetter han.
– Jo bredere, dess bedre
På spørsmål om hvordan han vurderer avstanden mellom Høyre og Senterpartiet i barnehagespørsmålene, svarer Sanner at han oppfatter at også Sp har et sterkt ønske om å få til løsninger. Han viser til at Sp burde kjenne til mange av de små private barnehagene i Distrikts-Norge, og vite hvor avhengig de er av forutsigbarhet og hvor viktige de er, for mangfold og foreldrenes mulighet til å velge et tilbud som er godt tilpasset deres behov.
Selv om han understreker viktigheten av at både Ap og Høyre inngår i et nytt barnehageforlik, er Sanner også klar på at det vil være en styrke å ha med flest mulig av de øvrige partiene.
– Jo bredere forlik, dess bedre. Absolutt, sier han, og minner om at forliket i 2003 strakte seg hele veien fra SV til Frp.
