Anbefaler gjennomgang av private barnehagers rolle i kriser

Det er noen av poengene i rapporten «Koronapandemiens konsekvenser for barnehagesektoren - en oppfølgingsstudie».

Der kommer det også fram at kommunale barnehager er mer integrert i det kommunale tjenesteapparatet enn de private - noe som ble synlig under pandemien:

Våre analyser tyder også på at styrere i kommunale barnehager er tettere koplet til kommunens barnehageadministrasjon enn private barnehager, også i krisen. Ulike kommuner ser ut til å ha ulike samarbeidsrelasjoner med de private: Noen kommuner inkluderer private barnehager fullt ut i dialogen rundt pandemihåndteringen, andre gjør det ikke. Kommunene gir i liten grad uttrykk for at de opplevde problemer knyttet til de private barnehagene i pandemien, men enkelte sier at de opplevde at private etterspurte råd og veiledning på områder som egentlig tilhører eiers myndighet. Blant styrerne i private barnehager er det noen som sier at de har følt seg veldig alene i krisen, og at de hadde ønsket mer oppfølging og informasjon fra kommunen. Dette dreier seg først og fremst om små, private barnehager, står det blant annet i oppsummeringen.

Som en styrer i en liten, privat barnehage uttrykker det:

«Jeg opplevede nok at vi var veldig alene om håndteringen. Oppdaget i ettertid at kommunale barnehager ble fulgt opp med ukentlige møter for styrerne. Mens vi i en enkeltstående barnehage måtte håndtere alt selv, bare ved hjelp av veilederen».

Samtidig viser det seg at mange kjedebarnehager har fått god støtte fra sine eiere: Femten styrere i kjedebarnehager har svart på spørsmål om det:

Ingen av disse uttrykker negative erfaringer med eier. Noen sier at eier har gitt råd og oppdatert barnehagen på gjeldende regler m.v., og at alt har fungert greit. Men flere av styrerne skriver at deres kjede hadde kriseteam tilgjengelig 24/7, og uttrykker stor begeistring over eiers innsats under pandemien:

«Eier har vært helt avgjørende! Det ble raskt satt ned et team som har gitt kontinuerlig (døgnet rundt) oppdateringer om situasjonen og regler, hjelp og støtte til vurderinger og hatt jevnlige møter med alle styrerne.»

Dermed kommer forskerne med et klart råd:

Resultatene fra undersøkelsene både i 2020 og 2021 viser at de private barnehagenes posisjon i forhold til kommunen er viktig å belyse i krisesammenheng. I tråd med forskning fra perioden før pandemien (Børhaug 2021), finner vi at ulike kommuner ser ut til å ha ulike samarbeidsrelasjoner til de private. Mens noen inkluderer private barnehager fullt ut i dialogen om krisehåndtering, velger andre kommuner ikke å inkludere de private. Vi kan heller ikke se bort fra at en del private barnehager velger ikke å delta i den kommunale dialogen.

Samtidig er det noen private barnehager, spesielt de som ikke er del av en større kjede, som savnet å bli tatt med i informasjons- og dialogfora i kommunen. Noen følte seg ganske alene om krisehåndteringen i sin barnehage.

Mer bekymret for økonomien

Rapporten viser også at økonomiske bekymringer knyttet til pandemihåndteringen er mer utbredt blant de private:

Et flertall kommuner sier at de ga barnehagene ekstra ressurser for å ivareta smittevernet eller for å ansette vikarer. Dette bekreftes av mange av de kommunale barnehagene, som oppgir at de har fått ekstra midler fra kommunen. Det er imidlertid svært få av de private som har fått ekstra ressurser fra kommunen, men noen har fått fra sin eier. Vi ser at økonomiske bekymringer knyttet til pandemihåndteringen er mer utbredt blant de private, står det i oppsummeringen.

Men det var ikke alle de kommunale barnehagene som hadde behov for ekstra midler:

Noen av de barnehageansvarlige i kommunene har gitt utfyllende svar på spørsmålet om ressurser. Mange uttrykker at ressurser (i form av penger) ikke var hovedproblemet: «De kommunale barnehagene hadde ikke behov for ekstra økonomiske ressurser, det var mangelen på tilgjengelig personell som var det største problemet,» eller: «Det ble gitt ekstra ressurser, men det fantes ingen personer som kunne eller torde begynne å jobbe i barnehagene.» En annen svarer: «Kommunale barnehager fikk ekstra ressurser til smitteverntiltak og vikarer. Private barnehager fikk ikke.»

Økonomien er også tema når styrere i private barnehager svarer om kommunens håndtering:

«MEN - hvor er de økonomiske støttetiltakene, hvor er midler for å kunne sette inn vikar når det er mye fravær?? Totalt fraværende. Har ikke fått ei krone. Og det har kostet – mye!!!!!!!»

«MEN det mangler med økonomisk kompensasjon fra stat og kommune. Det ble sagt at vi skulle bli refundert for vikarer, lokaler osv... men her har barnehagen ikke fått en krone. Med høyt sykefravær og mye vikarer har dette kostet! Arbeidsmengden til styrer/daglig leder har vært ekstrem stor – ei heller her har vi blitt kompensert for dette på noen måte. Tror det sitter igjen mange slitene ledere (og ansatte) etter disse årene – mange har nok mistet gnisten da for det meste alt har handlet om regler, smittevern, åpningstider, logistikk, kohorter osv osv. Det faglige har lidd».

LES OGSÅ:

Har forsket på hvordan barnehagebarn opplevde koronahverdagen

Tettere på kommunale hjelpetjenester

Rapporten viser også at det er indikasjoner på at de kommunale barnehagene i noen grad er tettere koplet på andre kommunale hjelpetjenester for barn, som barnevern og PPT.

Dette er potensielt problematisk, hvis det kan bety at enkelte barn ikke får like god oppfølging på grunn av eierformen i den barnehagen de går i. Samtidig vet vi at det går færre barn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller særskilt norskopplæring i private barnehager (Gjerustad et al., 2020; Haugset, 2018; Utdanningsdirektoratet, 2022c; 2022d, pp. 43-44; Wendelborg et al., 2015).

På bakgrunn av våre data er det ikke mulig å si sikkert om private barnehagers dårligere integrasjon med kommunale hjelpetjenester har hatt betydning for barna under pandemien, men det kan være nødvendig å drøfte hvilken rolle de private barnehagene skal ha i en slik krisesituasjon – og også hvilken rolle kommunene skal ha overfor de private. Barnehagene – uavhengig av eierforhold – er i dag viktige aktører i kommunene. For de aller fleste barn er barnehagen en sentral del av utdanningsløpet, og for kommunene inngår barnehagene i det helhetlige tilbudet til barn og familier i kommunen. Ikke minst under en krise som rammer hele samfunnet, er det viktig for kommunene å sikre seg at alle barn blir ivaretatt og at alle ressurser samhandler for en god krisehåndtering.

LES OGSÅ:

– Vi er fulle av beundring for hvordan barna, foreldrene og ikke minst barnehagelærerne har takla denne perioden

Læringspunkter

Til sist oppsummerer rapporten med noen klare råd for framtidig krisehåndtering i barnehagesektoren:

Når det gjelder læring for fremtidig krisehåndtering i barnehagesektoren, vil vi fremheve følgende:

• Barnehagenes rolle i kriser må anerkjennes. Dette betyr for det første at barnehagene må behandles som viktige pedagogiske institusjoner for barna, slik at det fra myndighetenes side legges til rette for at barnehagetilbudet skal opprettholdes på et så kvalitativt godt nivå som mulig. Alle barns rett til et godt, meningsfullt og trygt hverdagsliv må gis høy prioritet også i krisetid. Ett element i dette er å gi barnehagene rimelige frister for å forberede endringer i tilbudet under krisen. For det andre må myndighetene ta hensyn til barnehagenes rolle i «samfunnsmaskineriet», og etablere gjennomtenkte prinsipper for hvem som skal prioriteres for et tilbud i en krisesituasjon.
• Det bør drøftes om barnehageansatte skal prioriteres for vaksine, gitt en arbeidssituasjon der avstand umulig kan opprettholdes
• Barnehagene og deres eiere bør vurdere hvilken betydning bemannings- og vikarsituasjonen kan ha for krisehåndteringen, og om det kan utvikles modeller som kan gjøre barnehagene mindre avhengig av vikarer utenfra i en krise.
• Normene for og innretningen på barnehagenes arealer bør sees i forhold til mulige behov under en krise.
• Det bør gjøres en gjennomgang av private barnehagers rolle under kriser, og av kommunenes rolle overfor de private barnehagene i krisesituasjoner.