Sykehjem og barnehage i ett: – De får en unik kontakt

Det durer i stolben når seks treåringer skyver de små stolene sine fra barnehagen og inn i gymsalen, der rundt 50 eldre og funksjonshemmede venter i en stor sirkel.

Det er tid for cherobix (Aerobic på stoler. Chair og aerobic. Journ. anm), og ungene fra Ladesletta barnehage er selvfølgelige deltagende. Ladesletta er livsgledebarnehage og deler hus med resten av Ladesletta helse- og velferdssenter i Trondheim.

Og siden oppstarten i 2013 – og med full effekt fra 2015 - har barnehagen og beboerne på sykehjemmet delt mange gleder. Så pass at helse- og velferdssenteret har blitt en naturlig forlengelse av barnehagen, hvor du kan gå tørrskodd mellom alle enhetene på Ladesletta. Dette er bygging av generasjonsbro i praksis.

Opplever mangfold

Fellesaktivitetene som barnehagebarna og resten av senteret deler, er mange.

– Vi har felles allsang, gågrupper, konserter, luciafest, nissefest, julegran felling og pynting og mye mer, sier aktivitetskoordinator ved Ladesletta helse- og velferdssenter, Marit Brodal.

Effekten av denne delingen, er innlysende.

– Barna blir godt vant til eldre mennesker, samt folk som sitter i rullestol eller har andre funksjonshemninger. De blir robuste og tåler at det er forskjell på folk, noe som er en god egenskap å ta med seg når de skal begynne på skolen De får ta del i et unikt mangfold, sier Brodal.

Reportasjen fortsetter under bildet.

Lyser opp

Man kan se hvordan de eldre lyser opp i samvær med barna.

– Beboerne og brukerne våkner til liv rundt barna. De setter sånn pris på å ha dem her, sier assistent i barnehagen, Kjellrun Lehn.

– Barna bringer inn en energi, de fyller rommet og kanskje et savn etter egne barne- og oldebarn. De forteller gjerne om sin familie og har samtaler med barna om hvordan ting var før. Noen av beboerne er jo rundt 100 år, sier Brodal.

Naturlig samvær

Og 100-årsdag har også barna vært med å feire og pynte til. Det er noe spesielt for en liten kropp som har vært på denne jorda i mindre enn seks år.

– Vi ønsker å legge tilrette for et  naturlig samvær og vi bruker senterets uteområder flittig. Vi har en sansehage hvor vi sykler til og spiser lunsj. Da kommer også beboerne ut eller setter seg på verandaen for å se på barna. Det skjer noe når barna kommer hit med latter og skrål, forklarer Brodal.

Enhetsleder ved barnehagen, Siri Sandstad legger til at foreldre stiller seg på venteliste for å få plass i den helt spesielle, kommunale barnehagen.

Reportasjen fortsetter under bildet.

Faste aktiviteter

På fellesturer er gruppa et syn der noen har rullatorer, noen sitter i vogn og noen bruker beina. Selv om Ladesletta barnehage og helse- og velferdssenteret har samarbeidet tett en stund, blir veien ennå til mens de går.

– Vi har faste ting vi gjør sammen, og dette er nedfelt i barnehagens årsplan. Dette er altså ikke noe vi gjør i tillegg.

Noen ganger drar vi til Bydelskafeen som holder hus her, for å spise matpakke. Da spiser vi sammen med de som allerede er der.

Beboerne og brukerne av senteret kan også besøke barnehagen, men bør ringe før de kommer.

For skal du jobbe i livsgledebarnehagen, forplikter du deg samtidig til dette unike samarbeidet.

Små grupper og trygge barn

Alle barnehagens avdelinger har en avdeling på Helse- og velferdssenteret som er «sin» og som de samarbeider tett med. Slik blir barna kjent med avdelingen og de som befinner seg der. Det blir også mindre og forholde seg til og tryggere for barna.

Som koordinator, er det Brodals jobb og se til at alt fungerer og at kommunikasjonen går begge veier, og ikke minst at alle trives med ordningen.

Det er gjerne snakk om en gruppe på mellom seks og sju barn av gangen, en til to ganger i måneden. Planlegging, evaluering og struktur er viktig, for man ønsker for eksempel ikke at barnehagen skal dure inn under legevisitten.

Reportasjen fortsetter under bildet.

• LES OGSÅ: – Vi ser deg, men får du hjelp i tide?
• LES OGSÅ: – Stol på magefølelsen!

Evaluerer underveis

Barnehagen har nå gjort dette i to hele år, og evaluerer samarbeidet med tanke på alle de involverte. Hvordan fungerer dette for sykehjemmet og hva engasjerer de eldre og syke der? Hvilke fellesaktiviteter bør man ha som er til glede for både små og store?

– Vi har hatt formingsaktiviteter som tegning og maling, trim, allsang og pepperkakebaking og mer, og skal finne flere aktiviteter som både barn og eldre liker. Det ender gjerne opp med at vi finner skjulte talenter og får en rekke historier fra de eldre, sier Sandstad.

– Vi ser jo hvordan barna bruker lokalene med den største selvfølgelighet. De er ikke på besøk, dette er deres hus alt sammen, både biblioteket, hagen, gymsalen og kafeen. Vi tar i bruk huset helt fra oppstarten med de små, sier Sandstad.

Må kjenne barna

Både utearealer og flere rom inne i bygget er lagd med tanke på flerbruk og fellesaktiviteter, derfor er gymsalen, flere hobbyrom og aktivitetsrom tilgjengelig for alle.

Samtidig krever en slik ordning at de barnehageansatte kjenner ungene og deres grenser. Noen ønsker nærhet og valser rett inn, mens andre trenger mer tid. Dette tar vi på alvor og derfor er små grupper så viktig.

Aktivitetsgruppa, som består av ansatte fra sykehjemmet, aktivitetstilbudet for seniorer, aktivitetstilbudet for funksjonshemmende og fra barnehagen møtes en gang i måneden for å evaluere måneden som var, gå igjennom neste måned og komme med innspill.

Glade for å være til nytte

– Nå er vi på god vei og målet er et trygt, produktivt og nærende samarbeid, sier avdelingsleder i Ladesletta barnehage, Kristin Mortensen.

Inne i gymsalen smyger myke sambarytmer seg ut av høyttalerne. Noen av brukerne fra aktivitetstilbudet for funksjonshemmede klarer ikke å sitte lengre, og stiller seg i midten av sirkelen og danser. Treåringene hermer etter bevegelsene og vrikker med rumpa og veiver armene mens de konsentrerer seg. Etter hvert blir et par av dem litt lei og vil heller klatre på de voksne. Det er også selvfølgelig helt greit. For det er helt avgjørende for samarbeidet at dette skjer på barnas premisser.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Og ved å plassere hjemmeboende eldre- og sykehjemsbeboere og barnehage under samme tak, gis barn og eldre en mulighet til å gi hverandre en enda mer meningsfull hverdag gjennom kontakt på tvers av generasjonene. En kontakt som mange ellers ikke ville hatt.

Fakta:

• Ladesletta barnehage startet opp i midlertidige lokaler i 2006, senere ble barnehagen slått sammen med Tiriltoppen- og Spannet barnehager. Nå er dette to enheter med felles ledelse.
• Ladesletta barnehage flyttet inn i nye lokaler i 2013 og ble så en del av Ladesletta helse og velferdssenter.
• Ladesletta helse- og velferdssenter åpnet i 2014, i nybygde lokaler like ved Ringvebukta i Trondheim.
• Senteret består av sykehjem med 76 plasser, 37 omsorgsleiligheter, aktivitetstilbud for seniorer (både på dag og kveldstid) og i tillegg kommer Lade og Strindheim bo- og aktivitetstilbud for voksne med nedsatt funksjonsevne, samt Lade hjemmetjeneste og barnehage med 90 plasser . Det er bydelskafé på samme adresse.

Kjenner du en barnehage som gjør noe utenom det vanlige? Tips oss på red@barnehage.no, så kommer vi kanskje på besøk!