– Barnehagepolitikk vil fort kunne bli en splittende sak i kommunene og føre til mer polarisering. Vi frykter barnehager kan bli en politisk slagmark som verken sektoren eller lokalsamfunnene vil være tjent med, sier divisjonsdirektør Kristin Voldsnes i Norlandia-barnehagene.
Hun mener også regjeringen legger opp til en adskillig større administrativ byrde på kommunene.
– Det vil føre til uforutsigbarhet for private barnehager som vil leve i usikkerhet og være prisgitt det til enhver tid gjeldende politiske flertallet i kommunestyret, sier hun - og får støtte fra administrerende direktør Trude Sydtangen i Læringsverkstedet.
– Vi har i dag et godt samarbeid med barnehageadministrasjonene ute i
kommune-Norge og jeg frykter at konfliktnivået ute i kommunene kan øke dersom
lovforslaget går igjennom. Dette er jeg sikker på at ingen av oss vil.
Høyere kvalitet?
«Regjeringens overordnede mål med lovendringene er å bidra til at barn i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet», står det i en av de første setningene i innledningen til høringsnotatet.
– Jeg tror ikke engang statsråden selv tror på at disse forslagene skal føre til økt kvalitet i alle private barnehager. Det virker tydelig at målet er at kvaliteten skal ned hos noen, og at den skal opp hos andre. I stedet for at alle skal med og at alle skal opp, kommenterer Voldsnes.
Mens Sydtangen påpeker at kommunal styring i seg selv ikke er noen garanti for god kvalitet.
– Først og fremst er jeg opptatt av at vi skaper den gode barndommen
gjennom å utvikle høykvalitetsbarnehager. Det nye lovforslaget utfordrer dette, mener hun.
Sydtangen viser til at kommunene i Norge er veldig forskjellige, både når det kommer til størrelse og det
økonomiske handlingsrommet.
– Små distriktskommuner har ikke det
samme utgangspunktet som Oslo, Stavanger og andre store kommuner. Når både små
og store kommuner får overført det samme ansvaret, så frykter vi at ikke alle
klarer å levere et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, uansett hvor mye
de ønsker.
Bort fra likebehandling
Begge de to barnehagelederne peker på at forslaget bryter prinsippet om likebehandling.
– En slik lov vil føre til større forskjeller mellom barnehagene både
innad i den enkelte kommune, og mellom kommunene. Dette vil bety at både
barnehager og kommuner må bruke mer tid og penger på byråkrati, og ressurser
blir nok en gang tatt bort fra barna. Det er ikke ønskelig, verken for oss
eller for kommunene, sier Sydtangen.
– Likebehandling av barn og barnehager har vært en grunnpilar i sektoren og avgjørende for den suksessen norske barnehager er. At regjeringen vil gå bort fra dette, er oppsiktsvekkende og alarmerende, sier Voldsnes.
Hun er samtidig enig i at det må være mulig å finne ordninger som kan gi kommuner mulighet til ekstra satsinger i for eksempel levekårsutsatte områder - så lenge dette tilfaller alle barnehager i samme område uavhengig av eierskap.
– Men det er alarmerende hvis det er slik at regjeringen vil gi kommunene en generell mulighet til å forskjellsbehandle tilskuddsnivåene basert på eierskap. Alle barn og alle ansatte er like mye verdt og skal ha samme utgangspunkt. Dette sier statsråden i det ene øyeblikket, men så foreslår hun ordninger som helt klart vil legge opp til mulighet for kommunene til å forskjellsbehandle ikke bare mellom kommunale og private barnehager, men også internt mellom private, der det er barn og ansatte i visse typer barnehager som regjeringen bryr seg mer om.
Foreldrenes valgfrihet
Det 213 sider lange høringsnotatet ble offentliggjort onsdag. I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet ble det blant annet lagt vekt på at «foreldre ønsker et mangfoldig tilbud å velge i. I dag har ikke kommunene de riktige virkemidlene for å kunne gi foreldre ulike typer barnehager, som for eksempel ideelle aktører.»
– Høringsdokumentet er svært omfattende. Vi må bruke tid på å forstå alt det inneholder, og ikke minst konsekvensene det vil få. Men én ting er krystallklart: Dette vil svekke private barnehager og familiens valgmuligheter, sier Trude Sydtangen, og fortsetter:
– Forslaget sier at kommunene får mer ansvar, og det betyr at hver kommune
vil bestemme finansiering, opptak, størrelse, kapasitet og kvalitet i
barnehagene. For eksempel kan en kommune redusere antall plasser i en populær
privat barnehage for å fylle opp en kommunal barnehage. Dette betyr at
foreldrene mister mye av sin påvirkning og reelle valgfrihet. Vi er også
bekymret for hvilke konsekvenser usikkerheten en slik lov vil få for de ansatte
og hvordan dette vil påvirke sektoren som helhet.
– Statsråden pakker inn forslagene med masse nytale, hvor det framstilles som om dette skal være positivt for sektoren og lokaldemokratiet, mens det i realiteten vil være svært negativt for private barnehager og redusere foreldrenes makt til selv å velge barnehage, sier Kristin Voldsnes.
– Uforutsigbart
Hun viser til at av de 106 barnehagene som ble borte i fjor, var 99 private.
– Vi får tilskudd kun for det antallet barn som går i barnehagen, ikke for hvor mange barn barnehagen er godkjent for. Derfor er det foreldrene som bestemmer hvilke barnehager som må begynne en gradvis nedbemanning, stenge en avdeling eller til sist legge ned hele barnehagen hvis de får for få søkere. Å endre dette til at det er kommunen som skal bestemme i stedet for foreldrene, slik regjeringen ønsker, er å svekke det ekte lokale folkestyret og det vil over tid føre til svekket kvalitet og at færre tørr investere og vedlikeholde bygg fordi forutsigbarheten blir mindre.
Behovet for bedre forutsigbarhet har lenge vært et ønske fra de private barnehagene. Nå frykter Sydtangen at det går fra vondt til verre - og at det vil påvirke barnehagebyggene.
– I forslaget foreslås det at kommunene må påta seg ansvaret for å
fastsette drifts- og eiendomstilskudd for barnehager. I tillegg foreslås det at
kommunene i sine beregninger for eiendomstilskudd kan legge vekt på hvor mange
barn som går i barnehagen, og ikke hvor mange barn barnehagen er godkjent for.
Dette gjør det svært uforutsigbart, siden man har en stor investering med
kostnader til bygg som er konstante, men tilskuddet vil variere med antall barn
i barnehagen. Vedlikehold av bygg er tenkt å bli finansiert gjennom
driftstilskuddet. Vi er sterkt bekymret for at barnehagebyggene vil få kraftig
redusert standard innen kort tid dersom ikke modellen for finansiering
innrettes med formål om å sikre gode og trygge bygg til barna våre, sier hun, før hun legger til:
– Det ser ut til at private barnehager mister sin frihet
og foreslås overlatt til den enkelte kommunens frie skjønn. Dette vil ha store
konsekvenser for likebehandling og kvalitet.
– Ideologisk politikk
Voldsnes mener retorikken fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er ment å lede folk til å tro at dette er for å styrke sektoren.
– Mens det i realiteten er for å svekke private barnehager og ytterligere overføre mer risiko til private barnehager. Det er en videreføring av regjeringens kjør mot private og en ideologisk politikk regjeringen har latt seg presse til av Rødt, SV og fagforeningene som motarbeider private barnehager, sier hun, og fortsetter:
– Vi undrer oss over at fagforeningene som i dag har mange medlemmer i private barnehager bidrar til å skape uro rundt private barnehagens forutsetninger for videre drift. Spesielt i en situasjon hvor det allerede er uro rundt bemanningssituasjonen og at det er lav søkning til barnehagelærerutdanningen.
Nå skal barnehagelederne vurdere samtlige forslag grundig. Høringsfristen er 1. februar 2024.
– Vi skal gå nøye inn og se på alle forslagene, og gi konstruktive tilbakemeldinger på hvilke forslag som er ok, og hvilke forslag som bør justeres og hvilke som bør legges bort. Men det er ingen tvil om at helheten i forslagene er svært alvorlig for sektoren og at man legger opp til drastiske og risikable endringer i en allerede gjennomregulert og velfungerende sektor som foreldrene er svært fornøyd med, sier Voldsnes.
