Siste dagen sammen på jobb for Lena og Hege

Det sier Lena Susanne Moland til barnehage.no. Sammen med Hege Frøyland har hun drevet Hestehoven og Mosseliten familiebarnehage de siste 19 årene. 

Men nå er det slutt. Siste fredag i juni var også siste åpningsdag i barnehagen. 

– Det blir en livsstil. Vi har tenkt barnehage døgnet rundt de siste 19 årene. Det blir ganske kjipt å måtte legge ned, sa de to følelsesladde barnehagebestyrerne til Akershus Amtstidende, som omtalte saken først.

Med det er nok en privat barnehage historie i kommunen. I fjor la tre barnehager ned: Aurora Steinerbarnehage, Nesodden Montessoribarnehage og Ellingstad barnehage, som samlet hadde over 70 barnehageplasser. Sistnevnte ble kjøpt og åpnet igjen som kommunal barnehage. 

Frøyland og Moland sier til Akershus Amtstidende at det var 11 private familiebarnehager på Nesodden da de startet for snart 20 år siden.

For ti år siden var det ni kommunale, 12 private og 10 private familiebarnehager i kommunen. Da gikk i alt 68 barn i en av de aller minste barnehagene, ifølge Udirs statistikk.

Tallet på kommunale barnehager har vært det samme gjennom de ti siste årene. Samtidig er tallet på private, ordinære barnehager gått ned til ni – og når Hestehoven og Mosseliten familiebarnehage nå legger ned, er det to familiebarnehager igjen.

I den samme perioden har antallet barnehagebarn gått ned – men bare så vidt: Fra 1 092 i 2014, til 1 085 i 2023. Samtidig har antallet barn i de kommunale barnehagene økt fra 631 i 2014, til 714 i 2023.

– Nesodden kommune har bygget eller utvidet flere store barnehager, sier Moland. 

Nasjonal trend

– Det er riktig at vi ser en nasjonal trend hvor mindre barnehager legges ned til fordel for større enheter, sier ordfører Cathrine Kjenner Forsland til Akershus Amtstidende.

Hun sier at de fremdeles har god nok kapasitet av barnehageplasser, og at 80 prosent fikk førstevalget sitt ved årets opptak.

– Utfordringen fremover er at det vil bli færre barn i barnehagealder. Tilskuddssatsene til de private barnehagene i Nesodden kommune følger KS og Private barnehagers landsforbund sin modell for tilskuddsberegning, og kommunen betaler nasjonal sats til de private familiebarnehagene. Dette sikrer en rettferdig og forutsigbar finansiering, mener ordføreren.

– Å skape gode barnehager for alle barn er en viktig oppgave for kommunen, og de private barnehagene er like viktige og bidrar til full barnehagedekning på Nesodden, legger hun til.

Uforutsigbart

Uforutsigbarheten har vært utslagsgivende for at de to driverne i familiebarnehagen nå har valgt å skille lag og stenge dørene. 

– Mens andre går på en jobb de vet de har også neste dag, går vi og lurer på om vi har en arbeidsplass som vil bestå. Når vi driver så lite som vi gjør, blir driften avhengig av at vi gjør alt. Vi har ikke en kommunal vaktmester, for eksempel. Og får vi store utgifter, går det ut over lønna vår, sier Moland, og fortsetter: 

– Systemet er ikke det beste for de minste barnehagene. Vi opplever at hvorvidt man ønsker å prioritere de private barnehagene avhenger av hvem som sitter ved makta.

Driften har også vært avhengig av at de to eierne har vært til stede. Gjennom årene har det ikke blitt en eneste sykemelding - før Moland brakk beinet i fjor. 

– Det er den eneste gangen på nesten 20 år jeg har vært borte. Men vi fikk det til å gå rundt med venner som steppet inn. 

Ferie og åpningstider har også satt stramme rammer for de to barnehageeierne. 

– Det er jo noe vi gikk til med åpne øyne da vi startet, og har trivdes med. Og nettopp det at vi har vært her hver dag er jo det som har gjort barnehagen så stabil. Vi vet hvordan tilknytningsteorien fungerer i praksis. 

Hun beskriver to drivere med ståltro på barnehagen sin, måten de driver og ikke minst samarbeidet med foreldrene. 

– Når vi har i alt åtte foreldrepar, blir det en ganske unik nærhet. 

Hun forteller at barnehagen i mange år har invitert til et eller to kurs eller foredrag i året, der de har knyttet til seg kompetanse på ulike fagområder. I det siste har de blant annet hatt kurs om tilknytning for foreldrene. 

– Slike ting blir nå borte, og det er trist. 

Tilfeldigheter

At de slo seg sammen var litt tilfeldig. Begge drev familiebarnehage på hver sin kant. Men de delte den samme drivkraften: Å gi barna trygge og forutsigbare rammer.

De har drevet som styrer for hver sin gruppe med barn opp til tre år. I tillegg har de hele veien leid inn en veileder fra kommunen. 

– Det siste året har vi hatt en spesialpedagog tilknyttet driften. Hun er utrolig dyktig, og har vært en kjemperessurs. Men vi blir veldig avhengig av hva kommunen kan tilby oss. 

Da opptellingen etter årets opptak var gjort, så de at den ene gruppa i barnehagen ikke ble fylt opp. Da begynte Moland å se seg om etter ny jobb. At det fantes tilgjengelige barnehageplasser i nærheten var avgjørende. 

– Alle barna våre får plass i gode barnehager, det sjekket vi før vi tok den endelige avgjørelsen. Hadde ikke det gått, måtte vi ha drevet en stund til. 

Nå har hun fått seg jobb ved barn- og ungeseksjonen på ryggmargsavdelingen ved Sunnaas sykehus. 

– Men det blir veldig rart å ikke gå på jobb sammen med Hege. Vi gjør ting uten å snakke sammen, og utfyller hverandre veldig godt. Mannen i huset kaller meg for kone nummer to, det er bokstavelig talt en familiebarnehage, sier Lena og ler. 

Forrige fredag ble det feiring. Denne fredagen går barna ut porten for siste gang. 

– Det blir en sorg.