Dette mener de om de nye reglene: – Pengene går til regnskapsførerne og revisorene

Fredag la kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) fram regjeringens forslag til endringer i regelverket for private barnehager.

– Å registrere den enkelte barnehage som selvstendig rettssubjekt koster ikke veldig mye penger. At man også må levere et fullstendig regnskap, skulle egentlig bare mangle. Jeg tenker at det er et helt rimelig krav fra statens side å stille til våre barnehager. I de store selskapene som eier mange barnehager er det også veldig høy lønnsomhet, så de har råd til dette, sa Brenna til barnehage.no i den forbindelse.

At det er behov for åpenhet er det enighet om:

– Private barnehager er offentlig finansiert og forvalter betydelige skattemidler. Læringsverkstedet er enig i at transparens og åpenhet er viktig for tilliten til sektoren og støtter relevante tiltak på dette området, sier Hans Jacob Sundby i Læringsverkstedet.

Daglig leder Robert Ullmann i Kanvas er enig:

– Vi forstår regjeringens intensjon, at de ønsker å tette eventuelle muligheter for å kamuflere pengestrømmer. Men vi er ikke enige i virkemiddelet.

– Store konsekvenser

Om lag en av tre medlemsbarnehager i PBL vil bli berørt av kravet om at hver barnehage skal være selvstendig rettssubjekt. Både enkelte av de større aktørene i bransjen, men også rundt 100 barnehager i organisasjoner med inntil ti barnehager i samme rettssubjekt, ifølge pbl.no.

At de store kjedene har råd til dette er derimot de store kjedene barnehage.no snakket med, ikke enig i.

– Helt konkret vil det innebære en årlig sum på 3-3,5 millioner kroner til revisor og regnskapsfører, mens engangskostnadene for å etablere 68 selvstendige selskaper vil koste oss rundt én million. Dette er kostnader som går rett på bunnlinja, sier Robert Ullmann, daglig leder i Kanvas, og fortsetter:

– Vi har ikke noen bunnlinje å ta av. Vi går mot tap i 2022, og vil nok også gå i minus neste år.

Daglig leder Harald Berge Breistein i NLM-barnehagene (Norsk Luthersk Misjonssamband) sier også deres barnehager vil merke konsekvensene.

– Sist forslaget om selvstendig rettssubjekt var på høring, kom vi fram til at vi får rundt fem millioner kroner i økte utgifter i året. Det er penger vi gjerne skulle sett vi kunne bruke på barna - men som i stedet kommer regnskapsførere og revisorer til gode.

Drøyt 40 barnehager inngår i NLM-barnehagene. 37 av disse må nå gjøres om til egne selskaper, skulle forslaget bli vedtatt.

– Vi hadde et betydelig underskudd i 2021. De siste årene har omtrent en tredjedel av barnehagene våre gått med underskudd hvert år, men det har variert litt hvem det har vært. Men i 2021 gikk to tredjedeler av barnehagene i minus.

Han får støtte fra Sundby:

– Læringsverkstedet mener det hadde vært bedre å bruke disse midlene på kvalitetshevende tiltak ovenfor barna og barnehageansatte enn økte betalinger til revisorer og regnskapsførere.

For Læringsverkstedet, landets største barnehagekjede med rundt 260 barnehager, vil det bli store endringer i organisasjonen.

– Begrensninger i finansiering av barnehager vil bli utfordrende for barnehager med krevende økonomi, og vi risikerer at flere av disse ikke lenger klarer å opprettholde driften, sier eieren.

Helt ny struktur

Robert Ullmann sier Kanvas nå sannsynligvis må gå fra å drifte som en stiftelse, til å opprette aksjeselskap for hver enkelt barnehage.

– Det blir en helt ny struktur. I dag er det for eksempel ikke behov for internfakturering, noe vi må begynne med med hver enkelt barnehage i egne selskap.

Han peker også på at de varslete endringene vil føre til flere kostnader i de private barnehagene enn i de kommunale.

– Vi opplever dette veldig konkurransevridende til fordel for de kommunale barnehagene, og jeg tolker det jo som at det er dit Brenna vil. Kommunene fortsetter å nyttiggjøre seg stordriftsfordeler, noe vi blir forhindret i. Dette er et stort, samfunnsøkonomisk effektivitetstap.

Mens Breistein sier en annen del av forslaget til regelendring, der det settes ned forbud mot lån fra andre enn banker, også vil påvirke driften negativt i NLM-barnehagene.

– Hvis jeg tolker det riktig, betyr det at barnehagene ikke lenger kan låne av hverandre. Det er viktig for oss. De av barnehagene som har hatt behov for det, har vi gitt en håndsrekning i form av internlån, som det så lages en tilbakebetalingsplan på.

– Mistillit

Under pressekonferansen fredag var Brenna klar på regjeringens ambisjon om å ta tilbake kontrollen over barnehagene.

– Store overskudd for de store aktørene, og underskudd for de små, er i ferd med å forandre suksesshistorien om norske barnehager, sa hun blant annet.

– Arbeid knyttet til endringer i regulering av private barnehager har nå pågått i over tre år, og Læringsverkstedet er glad for regjeringens ambisjoner om å ferdigstille denne prosessen raskt. Samtidig er vi skuffet over regjeringens virkelighetsbeskrivelse i fremleggelsen av lovforslaget og om dette kan medføre mindre hensiktsmessige lovreguleringer, kommenterer Sundby.

Statsråden kom også med lovnad om å «...vurdere hvordan vi kan gi lokalt folkevalgte muligheten til å styre hele barnehagesektoren i kommunen, inkludert opptak og dimensjonering.»

– Jeg tenker at man skal innlemme de private barnehagene i den tillitsreformen regjeringen snakker om. Jeg opplever ikke at vi blir vist den tilliten vi er verdig. Det vitner derimot om en mistillit det er ubehagelig å kjenne på - etter å ha drevet på ideelt grunnlag i 30 år, der vi hele veien har jobbet for å gå foran og levere en tjeneste av høy kvalitet, sier Robert Ullmann.

Mens Breistein mener det Brenna sier om kommunenes mulighet til å styre dimensjoneringen i de private barnehagene reiser spørsmål.

– Når det gjelder det første: De fleste er en del av samordnet opptak i dag. Men hvis tanken er at de skal tvinge foreldrene til å la barna gå i andre barnehager enn foreldrene vil, er det et angrep på selvråderetten. Hun snakker om demokrati, men hvis vi virkelig skal være demokratiske kan ikke dette være opp til kommunepolitikerne. Foreldrene må få lov til å velge for sine barn.

Regnskapsmessig skille

Både Ullmann og Sundby mener å stille krav om regnskapsmessig skille hadde vært mer fornuftig enn det regjeringen nå foreslår.

– I sin rapport om regnskapsmessig skille skrev BDO at at denne løsningen hadde en lavere kostnad enn enkeltstående rettssubjekt, at regnskapsmessig skille ikke hadde noen vesentlige svakheter, ga tilnærmet samme grad av transparens og var enklere å skreddersy for formålet med tilsyn enn selvstendig rettssubjekt. Læringsverkstedet er derfor overrasket over at Regjeringen til tross for denne grundige utredningen fra BDO velger å foreslå enkeltstående rettssubjekt. Vi mener det hadde vært bedre å bruke disse midlene på kvalitetshevende tiltak ovenfor barna og barnehageansatte enn økte betalinger til revisorer og regnskapsførere, sier Sundby, og legger også til:

– At reglene skal gjelde allerede fra inngangen til 2023 viser også at regjeringen ikke forstår hvor komplisert denne problemstillingen er.

Ullmann sier det ikke er lenge siden forslaget om regnskapsmessig skille var på høring.

– Konsernets balanse er det som er relevant og faktisk vil gi informasjon, den får man like godt opplyst ved å innføre regnskapsmessig skille, mener han.

Ullmann er klar på at de som rammes av endringene, til sjuende og sist er barna.

– For vår del rimer det ikke å komme med dette kravet samtidig som regjeringen har signalisert at de ønsker å innføre stedlig leder. Den typen utfordringer vi har nå: På sikt vil det gå ut over kvaliteten og tilbudet til barna, på en eller annen måte.

Mens Breistein bet seg merke i at Brenna fortsatt snakker varmt om å styrke og legge til rette for mangfold og de små barnehagene.

– Samtidig hørte jeg ikke at hun snakket om noen tiltak som skal styrke de små eller ideelle. Hadde det fulgt med regelendringene, kunne det ha rettet opp konsekvensene av noen av disse tiltakene.

LES OGSÅ:

Slik vil Brenna endre reglene for private barnehager

LES OGSÅ:

– Betyr ironisk nok at regjeringen flytter pengene vekk fra barna

LES OGSÅ:

Kritiske til Brennas lovforslag