Fra og med våren planlegger Nye Kakhaugen barnehage og Ballstad barnehage å slå seg sammen til én barnehage.
– Hvorfor?
– Det er sårbart å drive en barnehage med én avdeling. Er det to avdelinger, er det mer å gå på i forhold til ressurser. Det er for eksempel lettere å omorganisere ved sykdom, og ordne bemanning internt, noe som har vært spesielt merkbart under pandemien, sier Ørjan Bringslimark, daglig leder i eierselskapet til Ballstad barnehage.
Færre og større barnehager
De siste årene har barnetallene falt. Det har blitt færre, og samtidig noe større barnehager i Norge.
Statistikk fra Udir viser at det er kategorien barnehager med mer enn 75 barn som har minket minst, mens antallet barnehager med mindre enn 26 barn har falt mest i løpet av siste tiårsperiode.
Barnehage.no har sett nærmere på utviklingen omkring barnehagenes størrelse, og dette er en av flere saker om temaet.
Silja Hegrem eier Nye Kakhaugen barnehage, som ligger en kort spasertur unna.
– Jeg kom dit at jeg vurderte å legge ned. Jeg har drevet barnehagen siden 2004, og er styrer og pedleder på avdeling. Det innebærer veldig, veldig mye jobb. For å få det til å gå rundt må man være hundre prosent på avdeling, og så må man ta unna styreroppgavene på kveldene og i helgene, sier hun, og legger til:
– Men jeg kom til et punkt der jeg innså at det ikke går lenger. Gjennom årene har det blitt stadig mer tid på kontoret, i takt med stadig flere krav. Samtidig hadde jeg ikke lyst til å legge ned. Ballstad trenger de barnehageplassene vi har.
– Men hvordan kom dere dit at dere ville slå dere sammen?
– Vi er styrerkolleger, og kjenner hverandre godt siden vi gjennom mange år har drevet med det samme på samme sted. Vi har også møttes i ulike sammenhenger i regi av PBL. De siste årene har vi også diskutert de største utfordringene med å drive små barnehager. Vi har snakket litt løst om det og vært inne på tanken, og når Silja nå tok initiativ til å faktisk slå oss sammen, var det lett å si ja.
50 plasser
Fiskeværet rett sør for Leknes i Lofoten har drøyt 1100 innbyggere. Mens Vestvågøy kommune sett under ett har overkapasitet på barnehageplasser, har de to barnehagene på Ballstad alltid fylt opp sine 25 plasser. De 50 plassene vil beholdes når de to er sammenslått.
Ballstad barnehage åpnet ifølge Bringslimark allerede rundt 1977-78. I starten ble den driftet av en lokal velforening, før kommunen etter hvert tok over. I 2008 kjøpte han barnehagen av kommunen.
– I starten jobbet jeg som assistent der. Det trivdes jeg så godt med at jeg bestemte meg for å utdanne meg til barnehagelærer. Etter hvert flyttet jeg til Oslo og jobbet i en stor barnehage der. Men så ringte hun som drev Kakhaugen, og lurte på om jeg ville komme nordover og jobbe som pedleder.
Slik ble det. Når da den tidligere eieren bestemte seg for å skifte beite, kjøpte Hegrem både barnehagen og boligdelen av huset og åpnet Nye Kakhaugen barnehage. Der har hun bodd sammen med familien siden hun tok over. Men nå er den epoken snart over: Ballstad barnehage AS skal inn.
– Boligdelen av huset skal bygges om til barnehage. I dag er det delt opp, men jeg kan gå mellom. Også uteområdene ligger på hver sin side av huset, sier Hegrem, og legger til:
– Det er klart at det blir litt slitsomt i lengden å bo oppi barnehagen, med folk som går forbi hele tiden.
Satser 10-12 millioner
De to ferske samarbeidspartnerne anslår at satsingen vil komme på 10-12 millioner kroner. Nå oppretter de et nytt selskap sammen, der halvparten av selskapet skal eies av Hegrem, og andre halvparten av JBB Eiendom, som eies av Johnny Johansen og Ørjan Bringslimark. Det første møtet med kommunen er gjennomført, og entrepenøren er klar.
Bare én ting gjenstår:
– Jeg må flytte fra huset. Samtidig har både jeg og resten av familien lyst til å fortsette å bo på Ballstad. Men det er rift om boligene her, sier Hegrem.
Det nye selskapet kan ikke søke om bruksendring for bygget før hun har flyttet ut, dermed er det litt uvisst akkurat når de kan komme i gang.
– Men vi har gått gjennom med entrepenøren og har planene klare, så vi setter i gang så snart hun finner seg et hus, sier Bringslimark.
Han er til daglig styrer i Risaksla barnehage på Gravdal, der sønnen er assisterende styrer og kona en del av lederteamet. Hegrem blir styrer i den nye barnehagen når den åpner.
– Vi ville berge både barnehageplassene og ikke minst arbeidsplassene. Vi har fem ansatte, totalt jobber det 11 personer i de to barnehagene. Målet er at alle skal ha jobb videre, og at vi kanskje også kan utvide med flere stillinger, sier Bringslimark.
Begynt sammenslåingen
Når Hegrem går over til å «bare» være styrer, åpner det for å ansette ytterligere en barnehagelærer. Hun forteller at de ansatte allerede kjenner hverandre godt.
– Vi har snakket om det en stund, at det kunne være en idé å slå seg sammen. Vi har samarbeidet godt i alle år, og blant annet hatt felles karneval og felles opplegg for førskolegruppene. De ansatte går veldig godt overens, og med sammenslåingen får vi et større fagmiljø og flere å diskutere med.
Begge barnehagene legger stor vekt på å være mye ute, og begge har matematikk som satsingsområde - og status som helsefremmende barnehager.
– Fra mandag skal vi ha planleggingsdag i lag, og begynne å jobbe med våre felles verdier. Vi har også tidligere samarbeidet om en kompetanseplan for året, så vi har snakket mye sammen allerede, sier Hegrem.
Med denne løsningen unngår barnehagene å lide samme skjebne som en rekke små barnehager de siste årene: Siden 2014 har det blitt 167 færre ordinære barnehager i størrelsen 1-25 barn. Blant barnehagene som er blitt borte, er ganske nøyaktig dobbelt så mange private (110) som kommunale (57).
I Vestvågøy er det to kommunale og femten private barnehager. Men også der går barnetallene ned: I 2021 var det 553 barn i barnehage mot 624 i «toppåret» 2018.
– I 2020 gikk barnehagen i pluss, men bortsett fra det har vi de siste årene overført konsernbidrag til barnehagen for å få den til å gå rundt. Den er omtrent drevet på dugnad. I fjor var det fullstendig katastrofe økonomisk: Da lå Vestvågøy kommune nest nederst på lista over størrelsen på tilskudd. I år ligger det bedre an, og vi håper å få effekt både av samdrift og økte tilskudd, sier Bringslimark.
Han forteller at det likevel råder en viss optimisme i lokalsamfunnet:
– Det virker som befolkningsutviklingen har flatet litt ut. Samtidig har kommunen takket ja til å ta imot 40 flyktninger, deriblant noen barn.
Uforutsigbart
Silja Hegrem begynte å tenke på å legge ned. I stedet velger hun å satse sammen med sin nye partner.
Mens Ballstad barnehage er en del av et konsern, driver Silja Hegrem barnehagen som et enkeltpersonforetak.
– Så lenge som jeg har jobbet så mye som jeg gjør, har det gått greit økonomisk. Lønna min blir overskuddet av driften. Samtidig merker jeg at det har blitt langt tøffere siden starten i 2004. Tilskuddet går opp og ned, det blir veldig uforutsigbart, og usikkerheten har bredt seg også hos meg. Samtidig som det blir mer og mer å gjøre på kontoret.
Samtidig er begge klokkeklare på at sammenslåingen blir en god sak for begge.
– Jeg elsker jobben min, og vil gjerne fortsette. Vi har også fått veldig mange positive reaksjoner både fra foreldrene og resten av lokalsamfunnet. Stadig kommer det noen bort til meg på butikken og spør om vi har funnet oss et nytt sted å bo.
– For oss er dette en veldig god sak. Vi føler vi gjør noe nyttig for både oss og lokalsamfunnet, slår Bringslimark fast.
