Lei av høye kostpenger i de private barnehagene

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), er lei høye matpriser i private barnehager. Hun tar nok en gang til orde for «en lovendring som gjør det mulig å få ned høye kostpriser i private barnehager», ifølge en sak i Avisa Oslo publisert 1. mars.

Å sette en makspris for mat, eller å la kommunene gjøre det selv, har vært et tema siden Oslo-byråd Raymond Johansen utfordret daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner på det i 2019.

LES OGSÅ:

Lavere makspris, men matprisene kan spise opp overskuddet

– Hva konkret ønsker du å legge i lovendringen du foreslår: Skal kostprisen ned på samme nivå som i Oslo, eller skal kommunene få bestemme selv?

– Akkurat hvordan bestemmelsen bør utformes, bør utredes nærmere, men jeg er opptatt av at kommunene skal ha verktøy for å motvirke segregering i barnehagene, sier byråden til barnehage.no - men er klar på at prisen bør ned.

Det er ikke direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Espira, Kjersti Oppen (bildet), nødvendigvis enig i.

– Hva vil det bety for dere om kostprisen får et tak på 200 kroner?

– Det ville forringet kvaliteten på mattilbudet i våre barnehager. Espira har en egen mat- og måltidssatsing fordi kosthold påvirker både fysisk og psykisk helse. For at barn skal vokse, utvikle seg, trives og lære er det viktig at de får alle de næringsstoffene de trenger. 40-60 prosent av barnets maksimale energiinntak per dag, dekkes i barnehagen. Derfor mener vi det er viktig å tilby barna et sunt og næringsrikt kosthold. Vi mener at kostpenger i barnehagen er vel investerte penger, og bidrar til sosial utjevning. I tillegg, er dette som nevnt over svært viktig i et folkehelseperspektiv, sier hun.

Stor forskjell i Oslo

Ferske tall fra Udir, per 15. desember 2022, viser at gjennomsnittlig kostpris i kommunale barnehager i hele landet var 309 kroner per 15. desember i fjor, i de private 370 kroner.

I Oslo er forskjellen større. Der ble taket for kostpris i de kommunale barnehagene endret fra 190 til 200 kroner ved årsskiftet. Kostprisen i de private barnehagene var i gjennomsnitt 417 kroner og 80 øre per barn, per måned.

I barnehager med et fullkosttilbud, der foreldrene slipper å sende med barna matpakker, betyr det at de kommunale barnehagene har ti kroner dagen, 3,33 kroner per måltid, å rutte med.

– Hva kjennetegner mattilbudet i de kommunale barnehagene i Oslo, sett under ett?

– Det er selvsagt variasjon, og det å spise matpakken sin er også en del av barnehagehverdagen. Mitt inntrykk er at barnehagene tilbyr både sunn og variert kost med mye frukt og grønt. Kommunen jobber også med å få på plass en samkjøpsavtale og felles løsninger for menyplanlegging som skal gjøre det enklere for barnehagene å kunne tilby sunne måltider innenfor de økonomiske rammene, sier Sunniva Holmås Eidsvoll.

– Ekskluderende

I artikkelen i Avisa Oslo sier byråden at hun mener de kommunale barnehagene er et bevis på at det er fullt mulig å tilby sunn og god mat innenfor de prisrammene de må forholde seg til. Hun mener også de private barnehagene må se på en løsning for å tilby sunn og variert mat, uten å sende høye matregninger til småbarnsfamiliene.

– Kostprisen i dag reguleres etter selvkostprinsippet. Det er logisk å trekke slutningen at jo mer foreldrene betaler, jo høyere kvalitet på maten. Jeg ser ikke at du nevner kvalitet i f.eks saken til Avisa Oslo. Er ikke det viktig?

– Jeg er selvfølgelig opptatt av at barna skal få sunn og god mat i barnehagen, men jeg mener vi må kunne ha to tanker i hodet på en gang, og sørge for kvalitet til en fornuftig pris, sier Eidsvoll, og forteller at de i Oslo har laget oppskriftshefter med sunne og gode måltider tilpasset de økonomiske rammene som barnehager og AKS har for mattilbudet.

– I enkelte bydeler har vi også startet forsøk med kjøkkenassistenter i barnehagene. Dette er et samarbeid der man får flere ut i tilrettelagt arbeid, samtidig som barnehagene får hjelp til å gi et godt mattilbud til barna.

LES OGSÅ:

Prøveprosjekt: Seks Oslo-barnehager får ansette kjøkkenassistent i to år

– Med de matprisene vi har i dag, hvor mye mener du man bør betale i kostpenger for et barn med henholdsvis fullkost, en matpakke (frokost) eller to matpakker (frokost og lunsj, der bare fruktmåltidet om ettermiddagen tilberedes og serveres i barnehagen)? Hvor går smertegrensa der det blir dyrere med matpakke?

– Høy kostpris er ekskluderende, og derfor er det viktig at denne ikke blir for høy. Nå som matprisene har gått opp, og flere har fått stram økonomi, er dette viktigere enn noen gang, svarer byråden.

Sosial utjevning

Barnehage.no har i en rekke saker satt fokus på «tubeost og dårlig kjøpebrød» i Oslo-barnehager, at barnehager i Oslo serverer frukt sjeldnere enn andre steder i landet (Forbrukerrådet/Kost- og ernæringsfobundet 2018), at kunnskapen om mat og ernæring er for dårlig blant barnehageansatte generelt, at langt flere private enn kommunale barnehager har ansatt kjøkkenpersonell, at barnehagematen blir for monoton (barn som spiser brødskiver med det samme pålegget tre ganger om dagen), og selvsagt: Betydningen vanene som legges i barnehagen har for videre utvikling.

– Sosial utjevning som en viktig faktor for å satse på mat og måltider er noe som stadig trekkes fram. Når du snakker om mat og kostpenger, handler det bare om pris. Hvorfor?

– Problemet er at ikke alle har råd å betale en stor sum for barnehagematen, og at vi ikke ønsker et a- og b-lag blant barnehagene. Vi risikerer at det bare blir barn fra familier med god råd som går i de private barnehagene, mens de med dårligere råd går i de kommunale. Vi vet også at pris kan være en barriere for mange foreldre når de vurderer om barnet deres skal begynne i barnehagen. Derfor er det å holde foreldrebetaling på et lavt nivå et av våre viktigste tiltak for å øke barnehagedeltakelsen, sier byråden.

– Tilbake til matpakka

Både Trude Sydtangen i Læringsverkstedet og Norlandias Kristin Voldsnes er klare på at myndighetene bør ligge unna kostpengene.

– En makspris på matpengene vil være både trist og hemme den gode utviklingen det har vært med mat i barnehagen. Vi ser at når barn spiser den samme maten, så er dette et sosialt utjevnende tiltak og også forebyggende på ekskludering og mobbing. Det er store forskjeller på matpakkene som kommer hjemmefra - og veldig positivt at barn kan spise den samme, sunne maten, sier Sydtangen.

Hun er også opptatt av de andre sidene ved et godt mattilbud, som ikke bare handler om det rent ernæringsmessige:

– Vi tenker måltidet som en viktig del av barnehagens pedagogiske virksomhet, fokus på matglede både ute og inne, og at vi også er en viktig bidragsyter som en folkehelseaktør, med fokus på matglede, livsmestring og helse fra rammeplanen, og også med fokus på gode smaksopplevelser.

Mens Voldsnes er klar på at et tak på for eksempel 200 kroner betyr at barnehagene må tilbake til matpakka.

– Det er mye forskning som viser at mange barn og unge spiser usunt. Regjeringen bør heller gi mer midler til barnehagene, slik at alle barnehager kan tilby gode ernæringsmessige pedagogiske måltider.

Åpner for regulering

Samtidig har regjeringen i sin ferske barnehagestrategi åpnet for å gi kommunene mer makt også på dette området:

Regjeringen ønsker ikke at kostpenger skal være en driver for sosiale forskjeller og kvalitetsforskjeller. Regjeringen vil derfor vurdere å innføre en tydeligere regulering av kostpenger i barnehager.

– Jeg synes dette er veldig gode signaler fra regjeringen, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, og fortsetter:

– Høy kostpris er ekskluderende overfor alle de barna som har foreldre som ikke har råd til å betale slike høye summer. Vi ønsker ikke at foreldre skal måtte velge bort barnehager på grunn av pris. Store forskjeller i matpris bidrar til økt segregering.

Kjersti Oppen mener politikerne heller bør snu på det:

– I stedet for å sette tak for kostpengene i kommunale og private barnehager utfordrer vi heller regjeringen til å se på hvordan de kan prioritere å bidra til at barna får sunne, ernæringsriktige og gode måltider i barnehagen, inkludert varm mat, sier hun, og viser til eksempler fra andre land som Sverige og Finland.

– Det viser at dette er vel investerte penger og fullt mulig å få til gjennom gode prioriteringer. Det ville gi et viktig bidrag til utvikling, læring og folkehelse. Å sette tak på kostpengene vil rett og slett være tragisk og er ikke til barnas beste.

Hun mener også at regnestykket er ganske enkelt:

– Si at en barnehage serverer alle måltider i barnehagen. og tar 500 kroner i kostpenger i måneden, altså 25 kroner dagen. For barnehager med et fullkosttilbud utgjør det litt over 8 kroner per måltid. En annen barnehage tar 150 kr i kostpenger og for disse pengene serverer de ett måltid om dagen, som ofte bare er noen brødskiver. Utover dette er de avhengige av at foreldre sender med matpakker til barna til frokost og ettermiddagsmåltid. Det skal da godt gjøres å servere frokost og et ettermiddagsmåltid til under åtte kroner per måltid.

Her kan du søke opp hva kostprisen er i blant annet de ulike barnehagene til Norlandia, Læringsverkstedet og Espira.