Frisk frukt ble 17,7 prosent dyrere fra januar i fjor til i år. Nå vurderer flere barnehager å sette opp kostprisen. Kristin Voldsnes, Trude Sydtangen og Kjersti Oppen er alle opptatt av et godt mattilbud i Norlandia-, Læringsverkstedet- og Espira-barnehagene.
Lavere makspris, men matprisene kan spise opp overskuddet
Ved årsskiftet satte regjeringen ned maksprisen for foreldrebetaling i barnehagene. Samtidig fører økte matpriser til at flere nå ser seg nødt til å sette opp kostpengene.
Som i de kommunale barnehagene i Flekkefjord, omtalt i en artikkel i Avisen Agder (krever abonnement) nylig. Der viser foreldreundersøkelsen at foreldrene er mindre fornøyd med mattilbudet nå enn tidligere år. Samtidig:
Mens foreldrebetalingen har gått ned med en femtilapp i måneden, har kostpengene gått opp med 105 kroner - til 500 kroner i måneden.
I et møte i samarbeidsutvalget i februar informerte enhetsleder Monica Stølen Hauge i Sentrum barnehage om at de økte matprisene gjør at barnehagen strever med å holde matbudsjettet, ifølge avisen.
De er ikke alene. Tall fra konsumprisindeksen til SSB viser at prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer gikk opp 12 prosent fra januar i fjor til januar i år, og 8,8 prosent opp fra februar i fjor til i år.
Samtidig har enkelte matvarer som typisk er en del av det barna spiser i barnehagen gått enda mer opp i pris. Ost og osteprodukter har steget 13,9 prosent i pris (per januar), kjøttpålegg er blitt 11,9 prosent dyrere. Pølser har blitt 17,5 prosent dyrere, mens leverposteien har blitt 13,3 prosent dyrere. Lettmelk og brød har blitt henholdsvis 7,7 og 12 prosent dyrere, mens yoghurt er 8,4 prosent dyrere enn på samme tidspunkt i fjor.
Mens epler, etter å ha vært rekorddyre i fjor høst nå er 4,4 prosent dyrere enn i fjor, er bananer 15 prosent dyrere og annen frisk frukt 17,7 prosent dyrere for et år siden.
Sentrum barnehage i Flekkefjord har i likhet med de andre kommunale barnehagene i kommunen et fullkosttilbud. Det betyr at de serverer frokost til de barna som er der før klokken 08.00, lunsj og et fruktmåltid om ettermiddagen.
– Både frokost og lunsj består av brødskiver og pålegg, mens fruktmåltidet ofte inkluderer påsmurte knekkebrød. Det er sjelden vi serverer varmmat, men vi har et veldig godt brød og ungene spiser veldig godt, sier Stølen Hauge til barnehage.no.
Hun forklarer også at økte matpriser ikke er den eneste årsaken til at kostprisen har gått opp:
Annonse
– Det har bakgrunn i en politisk runddans der vi i barnehagene har jobbet for å få inn kjøkkenpersonell. Men kommunen har ikke valgt å prioritere det i denne omgang, men likevel satt opp matprisen, noe foreldrene er misfornøyd med.
– Hva synes dere i barnehagene; dere får jo et romsligere matbudsjett?
– Det er romslighet i bemanningen vi trenger mest, ikke i budsjettene.
Å ha egne ansatte til å håndtere mat og måltider i barnehagen er en ordning stadig flere tar til orde for. Særlig etter pandemien har tiden grunnbemanningen bruker på kjøkkenet heller enn sammen med barna vært et stort tema.
Rundt halvparten av de 100 barnehagene til Espira har ansatt kjøkkenpersonell.
– Det er ulike ordninger i våre barnehager når det gjelder personell til matlaging, da de varierer fra store barnehager med profesjonelle kjøkken, til eldre barnehager med mindre kjøkken. Omtrent halvparten har ansatt en person med eget ansvar for tilberedning av mat, i de resterende barnehagene er det de ansatte som lager mat. Pedagogisk matlaging og arbeid med barnegruppene inngår da i stillingene, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Kjersti Oppen.
Slik er det også i Norlandia-barnehagene:
Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Espira, Kjersti Oppen.
– Det er lokale forskjeller mellom barnehagene. Noen barnehager har egne kokker eller kjøkkenassistenter, andre ikke. I enkelte barnehager dekkes også kokkens lønn av tilskuddene vi får fra kommunen, sier direktør Kristin Voldsnes.
Samtidig ser flere på om kostpengene må økes.
– Vi gjør alt vi kan for å holde kostprisene nede, spesielt i perioder med høy inflasjon, sier Voldsnes, men legger til at enkelte barnehager har justert selvkostprisene opp, i samråd med foreldreutvalget og samarbeidsutvalget.
– Vi har stor variasjon i kostpengene ut fra det tilbudet som den enkelte barnehage gir. Vi ser at kostprisen har vært forholdsvis stabil frem til nå, men at mange barnehager nå ser seg nødt til å gå i dialog med foreldrerådet for å justere kostpengene i forhold til utgiftene, sier administrerende direktør Trude Sydtangen i Læringsverkstedet.
I Espira er kostpengene på gjennomsnittlig 476 kroner i måneden. Det er litt høyere enn i fjor. Da var snittet 455 kroner.
Selvkostprinsippet
I henhold til Forskrift om foreldrebetaling kan barnehagene ta betaling for kost, men etter prinsipp om selvkost. Det vil si at kostprisen ikke skal overstige de faktiske utgiftene barnehagen har for mat og drikke til barna. Dersom barnehagen har en egen kjøkkenassistent, kan lønnsutgiftene til denne tas med i beregningen.
Gjennomsnittlig
kostpris i kommunale barnehager var 309 kroner per 15. desember i fjor, i de private 370 kroner.
Det utgjør 15,45 / 18,50 kroner dagen per barn. Delt på tre måltider vil det si 5 kroner og 15 øre per måltid i kommunale barnehager, 6 kroner og 16 øre per måltid i de private.
Hva får man egentlig for pengene, for eksempel i Espira-barnehagene?
Kjersti Oppen forklarer at mat og måltider er et viktig og prioritert område i kjeden. Espira har en egen satsing på mat og måltider, og samarbeider tett med SunnereBarn.
– Alle våre barnehager serverer derfor tre måltider hver dag; frokost, lunsj og et lett ettermiddagsmåltid. Barna får tilbud om frukt og grønnsaker til alle måltider. Vi har fokus på å gi et fullverdig, ernæringsmessig riktig sammensatt og smakfullt tilbud.
Hun mener prisen per måltid er lav, gitt hva man får tilbake og betydningen for barnas helse og ernæring.
– De tre måltidene har også en annen viktig funksjon sett fra et folkehelseperspektiv, da barna både får og lærer om sunn og riktig kost fra de er svært små. Gode vaner og kunnskap om dette legges tidlig for resten av livet. Barnehagematen bidrar også til sosial utjevning.
– Barna spiser den samme maten, i motsetning til systemet hvor man baserer seg på at foreldrene skal lage matpakker selv og betale for dette, som svært ofte vil bli dyrere og kunne gjenspeile familienes svært ulike økonomiske situasjoner. Ved sammenligning av priser er det viktig å se på pris per måltid, hvis ikke kan sammenligningen bli svært misvisende.
I Læringsverkstedet heter matsatsingen «Et godt måltid», og er utviklet i samarbeid med Arne Brimi og Ryfylkekokken Frode Selvaag. Satsingen har fokus på kortreist, hjemmelaget og sunn mat, mattradisjoner, matkultur og matglede.
Trude Sydtangen, administrerende direktør i Læringsverkstedet.
– Hvordan barnehagene praktisk gjennomfører dette, er ulikt ut fra de ulike forutsetningene i den enkelte barnehage, sier Sydtangen, men understreker:
– Hver dag jobber vi for at måltidet skal bli en god arena for gode opplevelser, samtaler, refleksjon, læring og fellesskap for alle barn og voksne i Læringsverkstedet. Vi ønsker å vise barna alle verdiene et godt måltid kan gi oss, og hvor mye fint vi lærer av å dele det med andre. Maten smaker best sammen!
Også hun er opptatt av måltidet som både sosialt utjevnende og en viktig del av den pedagogiske virksomheten.
– Vi ser at når barn spiser den samme maten, så er dette et sosialt utjevnende tiltak og også forebyggende på ekskludering og mobbing. Det er store forskjeller på matpakkene som kommer hjemmefra - og veldig positivt at barn kan spise den samme, sunne maten.
– Har dere gjort spesielle tiltak for å få pengene til å strekke til mens matprisene går opp?
– Vi har jobbet med bevissthet rundt matsvinn og tiltak for å redusere svinnet den siste tiden. Vi ser at å redusere matsvinnet vårt, kan bety til dels store besparelser i en ellers økonomisk tøff tid.
Den samme tankegangen er viktig i Espira:
– Det positive med å ha egne matansvarlige for oss i denne sammenheng er at de har god kompetanse på å utnytte ressursene og som også bidrar til å redusere matsvinn, noe som er veldig positivt i et bærekraftperspektiv.
Helsedirektoratets anbefalinger for mat og måtider i barnehagen følger de nasjonale kostholdsrådene. Men ifølge Kristin Fjæra Eng i GreeNudge AS, som står bak initiativet SunnereBarn, kjenner under halvparten av norske barnehageansatte til de nasjonale retningslinjene.
Det har Norlandia-kjeden tatt på alvor. Der har de ansatt ernæringsfysiolog Tone Hjalmarsen, som jobber med det pedagogiske måltidet i barnehagene.
– Hun reiser ut i barnehagene og gir opplæring og veiledning og knytter dette opp til det pedagogiske arbeidet, sier Kristin Voldsnes, og legger til at kjeden gjennom flere år har jobbet systematisk og godt med mattilbudet i barnehagene.
Kristin Voldsnes, divisjonsdirektør i Norlandia.Foto: Privat
Resultatet er satsingen «Mat med smak». Det innebærer blant annet at:
barna er Minikokker som deltar aktivt og medvirker i forberedelser, matlaging og bordekking.
vi undrer oss sammen, eksperimenterer og forklarer.
barna inkluderes i gode samtaler rundt maten og hvor den kommer fra.
vi skaper et positivt og trygt klima med god språkstøtte rundt bordet.
barna lærer om sammenhengen mellom mat, natur og kultur.
barna blir kjent med viktigheten av et næringsrikt kosthold for god helse
Et mattilbud som bygger på statlige råd og veiledere og godt forankret i rammeplanen.
– Mattilbudet i de ulike barnehagene har lokale variasjoner, men fellesnevneren er at maten som serveres er næringsrik, variert, smakfull og av god kvalitet. Flere av barnehagene våre har egen kjøkkenhage som er et lærerikt og spennende verktøy der barn får følge matens syklus fra jord til bord.
