DEBATT
Lekekompetanse er barnehagelærerens superkraft
«Å leke er livsviktig for oss mennesker, men verken fri lek eller systematisk veiledet lek er løsningen på et godt liv i barnehagen» skriver Elin E. Ødegaard og Alicja R. Sadownik ved BARNkunne – senter for barnehageforskning.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Urovekkende. Uklokt. Dårlig bakkekontakt.
Dette er noe av kritikken som har kommet mot rapporten Et jevnere utdanningsløp. Både forskere og Utdanningsforbundet mener rapporten ignorerer den frie lekens betydning for barn og skriver frem et forsvar for den frie leken.
Med fri lek tenker mange at leken er fri fra voksenstyring, men er det mulig i barnehagen? Og er det ønskelig? For frihet har et Janus-ansikt. Frihet for noen kan ofte føre til ufrihet for andre.
Friheten i leken betyr i praksis at de mest ressurssterke barna tar roller og posisjoner i leken med høyeste status, og bestemmer videre handlinger. Når barna leker familie er det ofte de samme barna som tar rollen som mor, far, baby, katt eller lampen i stuen.
Forsvaret for den frie leken, innebærer derfor at slike roller får befeste seg og at ikke alle barn får oppleve å lede leken, eller hjelpe, eller ikke slipper til med sine ideer om hva leken kan bli. Den «frie» leken preges av maktrelasjoner og hierarkier som speiler barns tilgang til ulike ressurser utenfor barnehagen. Friheten er ikke rettferdig.
Livsviktig
Å leke er livsviktig for oss mennesker for det er i leken at du øver deg på å være menneske. Når du leker undersøker du verden, du utforsker hvem du er sammen med andre, hva du kan, vil, våger og får lov til. Derfor er det så viktig at alle barn får tilgang til alle posisjoner i leken. Det er dette barnehagene skal jobbe med.
Artikkel 31 i FNs barnekonvensjon slår fast barnets rett til lek. Når barnehagens lov og rammeplan slår fast barnets rett til lek, betyr det alle barns rett til lek. Ikke bare de mest ressurssterke.
Forskning viser at ulike vilkår befester seg i tidlig barndom og forsterker seg gjennom livsløpet. Da kan ikke forsvaret for leken ligge i at den kun skal være ‘fri’. Det kan ikke være svaret på samfunnsutfordringen om at ulikhet fester seg tidlig, like lite som svaret kan være voksenstyrt lek, eller timefestet lekbasert læring. Den type tiltak fratar barna lekens kjerne, nemlig barneskapelse, medbestemmelse, viktige forhandlinger og kollektiv utforskning av ulike ideer.
Troen på at den ‘frie’ leken er mulig og ønskelig, har sin opprinnelse i anarkistiske og liberalistiske forestillinger om det individuelle subjektets rett og mulighet til å styre sitt eget liv. Et forsvar for den ‘frie’ leken, uten å problematisere den med det samme, blir derfor en romantisk forestilling. Barnehagens mandat er ikke denne type liberalisme, der hvert barn selv skal ha ubegrenset frihet i leken.
Svaret må være å se på hvordan kompetansehevingen i sektoren er lagt opp. For å lykkes trenger personalet i barnehagen god trening i å håndtere dilemmaene som oppstår i lek. De må kunne balansere forholdet mellom inkludering og medbestemmelse.
De trenger kompetanse i å kunne gjøre gode vurderinger av barns lek. Når kan den få fortsette å flyte og når må man involvere seg? Dette bør skje på lekens premisser, slik at man sørger for at alle barn får opplevelser og erfaringer som i ettertidens lys vil være gode barndomsopplevelser.
Felles leker som regelleker, sang og danseleker, kan også hjelpe barn med å ta del i lekfulle aktiviteter. Det kan bidra til å skape fellesreferanser for barna som de kan ta med seg videre i sin lek.
Barnehagelærerens superkraft
Vi ønsker oss et mer åpent rom for å kunne gjøre eksperimentelle studier i samarbeidsforskning mellom høgskoler, universitet og barnehager. Vi ønsker også et større fokus på trening og refleksjon i å håndtere dilemma som kontinuerlig oppstår i barnehagen. Dette vil kunne gi aksept for at det ikke finnes enkle løsninger. Dette er et krevende arbeid, der personalet må ha en observerende grunnholdning, men må kunne respondere, støtte, utfordre.
Når leken både skal tilhøre barn og barnehagegrupper og samtidig skal tjene et håp for en bedre fremtid for flere, må vi innse at lekekompetanse er barnehagelærerens superkraft.
Vi trenger mer kunnskap om leken, ikke bare som fri eller ikke fri, men alt det som ligger imellom.
