– Når det gjelder matservering og ernæring i Oslo sine barnehager er skjevhetene store. De private kan selv bestemme kostøret, mens de kommunale har en fastsatt makspris som tilsvarer ni kroner måltidet per barn.
Det mener Madeleine Bergan er alt for lavt. Og dessuten urettferdig:
I 2020 var den gjennomsnittlige kostprisen i Oslo-barnehagene 269 kroner, mens det nasjonale gjennomsnittet var drøyt 285 kroner.
I de kommunale barnehagene i Oslo er den øvre grensa 185 kroner.
En undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet i samarbeid med Kost- og ernæringsforbundet i 2018 viste at forskjellene er tydelige.
Der kom det blant annet fram at:
- Halvparten av de private barnehagene og en fjerdedel av de kommunale barnehagene serverer varm mat to ganger i uka eller oftere.
- To av tre private barnehager serverer grønnsaker to ganger i uka eller oftere, mens halvparten av de kommunale gjør det.
- Barnehager i Oslo serverer frukt sjeldnere enn barnehager andre steder i landet.
– Når barnehagene har så lite penger å bruke på mat, blir det ganske naturlig at de ikke kjøper det sunneste, men det billigste. Dette handler både om et folkehelseperspektiv, og at barnehagematen har en sosialt utjevnende effekt, sier Bergan.
Engasjerer seg
Tidligere i høst snakket hun til politikerne under et møte i bydelsutvalget i bydel Nordstrand. Hun har startet opprop gjennom innbyggerinitiativet med tittelen «Øk maksprisen på kostøret i Oslos barnehager». Denne uken ble hun også intervjuet av Nordstrands Blad. Målet er å skaffe de nødvendige underskriftene for å kunne fremme saken for bystyret.
– Det er for store skjevheter. Vi må få til en endring. Det bør være likt tilbud og tjenester for alle barn, slår hun fast.
De to guttene hennes, på fire og et halvt og to år, går begge i kommunal barnehage.
– Jeg ble mer engasjert i kosthold og ernæring da jeg fikk barn. Selv vokste jeg opp med en mor som var veldig opptatt av hjemmelaget, økologisk mat - selv om det var noe ganske annet å handle økologisk i 1989. Da begrenset det seg til en butikk. I dag er det litt lettere.
I løpet av årene før de begynner på skolen, spiser barna rundt 3000 måltider i barnehagen. Det tilsvarer bortimot 60 prosent av næringsinntaket.
– Jeg ønsker å gi guttene mine et så godt utgangspunkt som overhodet mulig. Da er kostholdet sentralt. Både for å gi best mulig grunnlag for utvikling, og for å gi dem gode forutsetninger for et sunt kosthold når de vokser opp.
Hun peker på at de vanligste dødsårsakene i Norge er kreft og hjerte- og karsykdommer. Og at det er noen ting vi kan gjøre for å forebygge.
– Vi kan la være å røyke, vi kan holde oss i aktivitet - og vi kan spise sunn, næringsrik og variert mat.
I barnehagen guttene hennes går, må de enten spise frokost hjemme, eller ha med seg matpakke. De må også ha med seg matpakke til lunsj. Så får de servert et brødmåltid, som erstattes av et varmt måltid en gang i uka.
– Det varme måltidet lager de gjerne fra bunnen av. Men det er ikke nok.
– Hva er galt med maten barna får servert?
– Brødet er gjerne typisk ultraprosessert, både bakt og pakket inn for å appellere til barna. Selv om hjemmebakt er å foretrekke, får man kjøpt mange andre sunnere kjøpebrød med kortere ingrediensliste og mer råvare. Altså mer næringsrikt. Også enkelte pålegg, som tubeost og margarin, og produkter som yoghurt på pose, er gjerne gjennom en rekke industrielle prosesser, tilsatt en rekke tilsetningsstoffer, mens det er mindre igjen av de viktige næringsstoffene. Men denne typen mat er gjerne billig fordi den inneholder mindre råvare sammenliknet med råvarer eller prosessert mat som yoghurt naturell eller frukt og grønt, sier hun, før hun legger til:
– I vår barnehage har de endret til et bedre brød, noe jeg er veldig takknemlig for. Men det er jo bare i vår barnehage.
Store forskjeller
Bergan peker på at mens enkelte private barnehager har egen kokk og serverer gjennomgående sunn, hjemmelaget mat, blir de kommunale barnehagene tvunget til å holde seg på et stramt matbudsjett.
– Vi ser jo eksempler på at foreldre betaler over tusen kroner i kostpris. Jeg legger meg ikke borti hva de betaler, men synes det er flott at de prioriterer et godt mattilbud.
Hun har også merket seg byrådets forsøk på å senke maksprisen for matpenger i barnehagene til samme nivå i de private barnehagene.
Bakgrunnen for saken var at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo høsten for to år siden utfordret daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) om å enten sette en makspris for mat, eller la kommunene gjøre det selv. I byrådsplattformen til Ap, MDG og SV i Oslo, som ble vedtatt samme høst, står det at de vil «søke staten om å få gjennomføre et forsøk med lik makspris for kostpenger i kommunale og private barnehager».
29. september i år sendte Oslo kommune en søknad til Utdanningsdirektoratet om å få starte forsøk med lik makspris for kostpenger i kommunale og private barnehager. 7. oktober kom avslaget fra Utdanningsdirektoratet, begrunnet i forskriften i barnehageloven, ifølge en sak i Utdanningsnytt.
– Takk og pris! Dette er uansett ikke veien å gå. Kostøret må økes for de kommunale, ikke senkes for de private, sier Bergan.
Selv har hun engasjert seg for å gi sine egne barn best mulig forutsetninger.
– Etter at barnehagene ikke var på rødt nivå lenger, har jeg tatt opp korrespondansen med styrerne igjen. De er veldig imøtekommende, men har samtidig begrenset handlefrihet - og er også nødt til å forholde seg til de kommunale innkjøpsavtalene.
Samtidig opplever hun at de ansatte er lydhøre.
– De har blant annet satt sammen en matgruppe, og mine innspill blir sendt videre til dem. Men så kan man jo spørre seg om det er riktig bruk av ressurser, at de skal sitte og jobbe med kost og ernæring? Jeg tviler ikke på at de gjør hva de kan, men det hjelper lite når de verken har tilstrekkelig fagkunnskap eller penger.
Mange retningslinjer
Retningslinjene for barnehagematen er klare. Ifølge barnehageloven skal barnehagen ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Det er videre spesifisert i Rammeplan for barnehagen, der det blant annet står at gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse. Helsedirektoratet har også utarbeidet en offisiell retningslinje for mat og måltider i barnehagen.
– Det er de voksnes holdninger som legger grunnlaget for barnas matvaner. Da blir det for eksempel viktig at man ikke trenger å servere kaker, brus og is til hver eneste feiring. Barna lærer seg jo å kose seg med det vi lærer dem å kose seg med.
Det kan like gjerne være frukt og smoothies - eller rett og slett sang og ballonger i stedet for kake og is.
Bergan legger samtidig til at hun ikke mener det skal være nulltoleranse for sukker, slik noen barnehager praktiserer.
– Det er heller ikke sånn at jeg baker alt av brød eller lager alle måltider hjemme fra bunnen av. Men det er viktig å være bevisst.
Trenger 300 underskrifter
– Vi trenger 300 underskrifter for å kunne legge den fram for bystyret, for å få til en forandring. Jeg vet at mange synes dette er viktig. Men jeg tror det som må til er at vi er flere om å si fra, sier hun, og kommer med en oppfordring:
– Oslo kommune har som et mål å øke antall pedagoger i barnehagene. Det er selvsagt kjempeviktig og bra, men samtidig nytter det ikke med kompetanse om barna ikke får servert god og næringsrik mat som gjør at de utvikler seg riktig. Å øke kostprisen vil gagne alle barna og alle barnehagene. Vi kan i alle fall ikke ligge under landsgjennomsnittet, og skjevhetene mellom de kommunale og private barnehagene må gjøres noe med.
