DEBATT
Det er dårlig nytt for småbarnsfamilier at byråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) i Oslo ønsker å tvinge private barnehager til å levere et dårligere mattilbud, skriver PBL-direktøren.
Illustrasjonsfoto: Getty images
Også matpakker har en pris
Barn mellom ett og fem år spiser nesten like mange måltider i barnehagen som hjemme. Det gjør barnehagen til en unik arena for arbeid med helse og sosial utjevning.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Gode og næringsrike måltider i barnehagen er en viktig del
av en god oppvekst. Det er mye felleskap i et godt måltid.
Det er mye
pedagogikk i et godt måltid.
Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende
funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
Derfor er det dårlig nytt for småbarnsfamilier at byråd Sunniva
Holmås Eidsvoll (SV) i Oslo ønsker å tvinge private barnehager til å levere et
dårligere mattilbud.
Utgangspunktet vi alle kan være enige om, er at ingen ønsker
at barnehageplasser skal bli så dyre at det er krevende for alle å delta.
Familiens økonomi skal heller ikke være avgjørende for hvilken barnehage
foreldre kan velge for sine barn. Men alt har en pris – også matpakker.
Hvis vi ser på realitetene, skiller det i snitt 9-10 kroner
om dagen i kostpenger mellom private og kommunale barnehager i Oslo. Vi skal ha respekt for at 9-10 kroner om dagen
for noen familier kan utgjøre en vesentlig forskjell. Men disse 9-10 kronene
kan også være forskjellen på om familiene må smøre matpakker til barna hver dag
eller ikke.
Og matpakker er heller ikke gratis. Verken i direkte eller
overført betydning.
· For det første koster det penger å lage mat,
uavhengig av om det skjer på kjøkkenbenken hjemme eller kjøkkenbenken i
barnehagen.
· For det andre kan man argumentere for at de
sosiale forskjellene i barnehagen kan øke jo flere matpakkemåltider barna
spiser. Noen foreldre vil ha ressurser til å sørge for et sunt og variert
kosthold til barna, mens andre ikke vil ha det.
· For det tredje er det ikke usannsynlig at matpakker
gir mer matsvinn enn om barnehagene står for en større andel av måltidene. Barnas
matlyst er ikke konstant, og når mange foreldre sørger for at barnet aldri har
for lite mat, blir det mange dager litt for mye. Dersom halvparten av
barnehagebarna i Oslo hver dag har med seg én skive mer enn de spiser, vil 90.000
brødskiver gå rett i søpla hver eneste uke.
I en rapport fra Forbrukerrådet fra 2018 kom det frem at foreldre
til barn i private barnehager er vesentlig mer fornøyde med mattilbudet
sammenlignet med foreldre til barn i kommunale barnehager.
Men det var også geografiske forskjeller. Rapporten viste blant
annet at foreldre i Oslo er aller minst fornøyde med mattilbudet.
Dette bør ikke Oslo kommune være bekjent av. Det er derfor
gledelig at kommunen jobber med tiltak for å utnytte sine udiskutable stordriftsfordeler
til å få litt mer ut av kostpengene.
Å tvinge private barnehager til å møte høyere matpriser med
lavere kostpenger, er imidlertid en form for sosial utjevning som ikke vil
gjøre det bedre å vokse opp i Oslo. Tvert imot, da risikerer vi at tilbudet
blir dårligere for alle.
Politikerne burde heller finne løsninger som sikrer alle
barn et godt mattilbud.
Et godt og målrettet tiltak for barna og
familiene kan være å inkludere kostpengene i moderasjonsordningene som fra før
gjelder for den ordinære foreldrebetalingen i barnehagen.