– Har man mistanke om seksuelle overgrep, skal man kontakte politiet med en gang, sier Rastad til barnehage.no.
Bakteppet er flere overgrepssaker tilknyttet skole og SFO i Bergen, som nå er under etterforskning. I den forbindelse ble det avholdt en høring om Bergen kommunes rutiner knyttet til mistanke om vold og overgrep i barnehage og skole i vår.
Der var blant andre Kenneth Rastad, som på det tidspunktet ledet avdelingen som etterforsker overgrep mot barn i Bergens-området. Avdelingen er et resultat av politireformens mål om å samle robuste fagmiljøer.
– Avdelingen jobber ikke bare med overgrep mot barn, men vold og overgrep generelt, i Bergen og de øvrige kommunene som ligger under Vest politidistrikt. Den har de fleste sakene knyttet til barnehage, og det er et relativt stort antall saker både i skole og barnehage. Flere i året.
– Store utfordringer
Noen av sakene blir henlagt på grunn av mangel på bevis. Siden 2019, da Rastad begynte i jobben, har han ikke opplevd at noen av sakene knyttet til barnehage har endt med fellende dom.
Noe som kan henge sammen med til dels store utfordringer med hvordan barnehagene og kommunene håndterer slike saker. Under høringen i Bergen ble det vist til en en mulig overgrepssak i en barnehage som politiet har vansker med å etterforske. Årsaken er at denne saken ble varslet internt, og derfor først håndtert i tråd med barnehage- og opplæringsloven i kommunen - før det ble en politisak.
Det betyr at svært mange var involvert i saken før den nådde politiets bord.
– Vi har mange av de sakene, det er et stort problem. Tidligere i år hadde vi et eksempel der en slik sak ble håndtert internt. Mistenkte nektet, kollegene trodde på han, og lot det bli med det. Det er slik hverdagen vår er.
Nå tar han til orde for tydeligere rutiner i barnehagene.
– Som barnehageleder er det mange ting man skal håndtere når det kommer til personal, men mistanke om overgrep mot barn krever helt egne rutiner. Det er noe annet enn saker som handler om arbeidsmiljø, trakassering eller mobbing, sier han, og legger til at om man mistenker at en ansatt kjører med promille eller om en ansatt har et rusproblem, bør ikke reglene for hvordan man skal gå fram ligge i samme instruks som mistanke om overgrep.
– Da mister man momentet i de sakene som er aller viktigst.
Blir en mistanke håndtert internt, vil den mistenkte bli kjent med det, påpeker politilederen.
– Samtidig som man gjerne har samtaler med både foreldre og barn. Noe som selvsagt skjer i beste hensikt, men som gjør at det blir en umulig situasjon knyttet til bevisbildet og politiets arbeid i etterkant.
Han forklarer:
– Når vi tar imot en anmeldelse vil bevisverdien være helt avgjørende, og da er alle detaljer av betydning. Som når et barn forteller: Hva ble sagt, konkret hva den ansatte gjorde, hva gjorde barnet - både i forkant og etterkant. De detaljene kan vi ikke stresse nok hvor viktige de er. Hvis du opplever at et barn forteller er det avgjørende at du så fort som mulig noterer ned så mye som mulig, så ordrett som mulig.
Gode, åpne spørsmål
I forbindelse med etterforskning av en mulig overgrepssak, ble denne informasjonen gitt til foreldrene fra politiet.
Generell informasjon om seksuelle overgrep mot barn:
Barn trenger ikke ta skade av overgrep eller selv oppleve det som krenkende eller som et overgrep, selv om de er utsatt for dette.
Overgrep trenger ikke være fysisk vondt for et barn. Det er viktig at dere som foreldre ikke gjør saken verre enn det den er. Ditt barn trenger ikke være utsatt for overgrep og dersom barnet er utsatt for noe straffbart, trenger det ikke å oppleves som vondt, alvorlig eller krenkende av barnet selv.
Ikke spør ditt barn direkte om det er utsatt for overgrep nå. Dersom barnet ditt selv forteller noe, følg opp og vær interessert, men ikke still ledende/konkrete spørsmål.
Gode åpne spørsmål er:
- Fortell mer om det.
- Forklar hva som skjedde.
- Hva mener du da .. ?
- Det vil jeg gjerne vite mer om - fortell mer om det..
Dersom barnet sier noe om overgrep skriv ned hva barnet sa og hva du sa, snarest mulig, og ta kontakt med politiet. Det er viktig for politiet å få et så nøyaktig bilde som mulig av hvordan informasjonen er fremkommet i samtalen mellom dere.
Ofte opplever han tvert imot at ansatte er usikre på hvordan man skal håndtere situasjonen.
– Hvis man bruker tid på å vurdere om dette er noe man skal ta videre til styrer, går det fort noen dager. Allerede da kan man miste avgjørende detaljer. Hva var det egentlig som ble sagt? Allerede da kan saken bli ødelagt. Opplever man noe en torsdag, vil vi bli informert torsdag. Ikke vent til over helga.
Rastad påpeker også betydningen av at mistanken tas til rett instans.
– Det er for eksempel ikke barnevernet som skal etterforske mulige overgrepssaker. Det er politiet sin jobb.
Utfordrende saker
Samtidig er han også veldig klar over at disse sakene er vanskelige.
Han viser til en gjennomgang Riksadvokaten har gjort av mulige overgrep mot barn i barnehager, der det kommer tydelig fram hvor utfordrende slike saker er, og hvor avgjørende det er å komme riktig i gang.
– Vi hadde en stor sak i 2019, der statsadvokaten omgjorde vår innstilling, og gikk for frifinnelse. Det var en av sakene som var bakteppet for gjennomgangen.
Gjennomgangen omfattet 47 saker meldt til politiet i årene 2018 og 2019. I 38 av disse ble det iverksatt etterforsking.
I den aktuelle saken Rastad viser til, satt en mann i 30-årene varetektsfengslet i to måneder etter mistanke om overgrep mot først ett barn i barnehagen han jobbet. Etter at politiet hadde gjennomgått mannens datautstyr, ledet det dem frem til andre barn. Totalt etterforsket de om mannen hadde gjort noe straffbart mot 13 barn, men siktelsen omfattet i alt overgrep mot tre barn. Likevel endte det med at statsadvokaten henla saken, i strid med politiets ønske.
Av de 36 henlagte sakene som er gjennomgått i rapporten ble 19 henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. I 13 av de 38 etterforskede saken er Riksadvokatens vurdering at etterforskningen ikke har gitt noe tilnærmet klart svar på om barnet har vært utsatt for et seksuelt overgrep i barnehagen eller ikke, kommer det fram av rapporten.
Her kan du lese hele rapporten fra Riksadvokaten.
For dårlige avhør
Samtidig peker rapporten på betydningen av de tilrettelagte avhørene - og at de ikke er gode nok.
Der står det:
De tilrettelagte avhørene av barna er gjerne det helt sentrale beviset i saker hvor barn er fornærmet. Innledende etterforsking og grundige forberedelser forut for dette avhøret er avgjørende for å få frem en forklaring fra små barn om det som er grunnlaget for mistanken.
Dessverre viser gjennomgangen at mange av de gjennomførte avhørene av barna ikke er gode nok, ei heller forberedelsen av dem. Kripos, som har bistått riksadvokaten i gjennomgangen, har oppsummert funnene slik:
- Manglende etterforsking i initialfasen kan ha ført til lavere kvalitet på det tilrettelagte avhøret.
- Det er for dårlig notoritet om hva barnet har uttalt om det mulig straffbare forholdet til foreldre eller andre.
- Det gis for vag informasjon til barnet om hva som er grunnen til at det avhøres.
- Avhører klarer ofte ikke å tilrettelegge godt nok for en fri og fullstendig forklaring fra barnet, selv i tilfeller hvor barnet vurderes å ha gode forutsetninger for å kunne gi en slik forklaring.
- Det er metodiske mangler ved gjennomføringen av de fleste tilrettelagte avhørene.
Dette er klare mangler ved etterforskingen i de sakene det gjelder.
– Blir barna påvirket av voksne, er saken i praksis ødelagt. I disse sakene har statsadvokaten konkludert med at de tilrettelagte avhørene i regi av barnehusene ikke er gode nok. Det viser seg at barna er blitt for påvirket av enten foreldrene eller ansatte i barnehagen, kommenterer Rastad.
Lærer av NRK Super
Rapporten konkluderer også med at:
Riksadvokaten finner ellers grunn til å bemerke at barnehagene i det alt vesentlige synes å ha gode rutiner og praksis for å håndtere bekymring for eller mistanke om at ansatte har begått overgrep mot barn. I et par av sakene ser vi at barnehagens håndtering har vanskeliggjort etterforskingen og en mulig oppklaring av saken, for eksempel ved at barnehagen har informert den mistenkte for tidlig.
– Håndterer dere flere overgrepssaker knyttet til barnehage nå enn tidligere?
– Det har jeg ikke grunnlag for å si noe om. Men en ting er viktig, og det er at økt fokus også gir flere saker. Hvis vi aldri snakker om overgrep med barn, vil vi heller ikke avdekke det, sier Rastad, og fortsetter:
– Vi har for eksempel ganske mange saker der det blir poengtert at fornærmede forteller at de har sett på NRK Super, og skjønt at de kunne forteller om hva som skjedde med dem.
Rastad forteller også at det er en generell trend innen fagfeltet at det er større fokus på forebygging.
– Det medfører også at vi oppretter saker med yngre gjerningspersoner.
Det kommer også fram av rapporten:
Avhør av barnehageansatte etterlater også det inntrykk at barnehagene er svært bevisste på å ha rutiner som reduserer muligheten for at overgrep kan skje. Dette er avgjørende for å forebygge overgrep, men også for å unngå at det i det hele tatt oppstår bekymring for og grunnlag for mistanke om overgrep. Det siste er også svært viktig. I flere avhør fremgår at mannlige barnehageansatte frykter beskyldninger om seksuelle overgrep.
Når alarmen går
Rastad understreker at selv om politiet generelt må prioritere mellom sakene de etterforsker, så gjelder det ikke seksuelle overgrep mot barn. Men hva skjer egentlig bak veggene på politihuset når alarmen går og telefonen kommer fra en barnehage?
Rastad forklarer:
– Når vi får melding om en slik sak, reagerer vi umiddelbart. De sakene har høyeste prioritet. Det første vi gjør er å samles for å vurdere saken med en påtalejurist, og finne ut om vi har nok informasjon til å agere øyeblikkelig.
Hvis ikke, er det mange etterforskningsmessige skritt som må vurderes. Skal barnehagen varsles? Er det nødvendig med tilrettelagte avhør? Og ikke minst: Hvordan kan politiet sikre at det ikke begås nye overgrep fram til de har nok informasjon?
– Vi har en del eksempler der vi har dialog med leder i barnehagen for å sikre at det ikke begås nye overgrep, samtidig som man må unngå at mistenkte skjønner at noe foregår. Da er det viktig med godt samarbeid.
Kontroll på informasjon
Kontroll på informasjon er et tema som også tas opp i Riksadvokatens gjennomgang.
Der står det:
I de fleste sakene som er gjennomgått er det gjennomført avhør av barnehagens styrer før det tilrettelagte avhøret. Det er derimot vanskelig å lese ut fra sakens dokumenter eller tilgjengelige etterforskingsplaner hvilken dialog politiet har hatt med vedkommende om prosessen i saken. I noen saker er det skrevet egenrapport om dette. Politiet må ut fra etterforskingstaktiske hensyn sørge for å ha kontroll på informasjon i saken, herunder hvem og eventuelt hvordan styrer skal informere videre tidlig i etterforskingen.
Det er mange barn og potensielt mange bekymrede foreldre i en barnehage, og det er viktig at politiet har kontroll og oversikt over hvem som vet hva til hvilken tid. Det er mulig å pålegge styrer eller andre involverte i saken taushetsplikt etter politiregisterloven § 35 første ledd, jf. politiregisterforskriften § 11-5. Dette kan ikke ses å ha vært gjort innledningsvis i noen av de gjennomgåtte sakene.
– Vi har et fast oppsett og klare råd til hvordan barnehagen skal agere i slike situasjoner, kommenterer Rastad.
Er det behov for det, samles et team fra politiet, psykologer fra barnehuset og kommunens kriseteam.
Utenfor mistanke
Men hva skjer så i de sakene som blir henlagt - men uten at en eventuelt mistenkt blir «renvasket»?
– Å mistenke en kollega er en veldig vanskelig sak. Men av hensyn til alle involverte tenker vi at det er krevende å bli mistenkt for noe, men enda mer krevende hvis mistanken blir hengende over deg uten at det blir etterforsket.
Når saker henlegges, vekker det også ofte sterke reaksjoner.
– Vi har hatt foreldremøter der foreldrene er misfornøyde, og gått hjem og begynt å bruke sosiale medier. I slike tilfeller er oppfordringen: Hold hodet kaldt og hjertet varmt.
– Hva med de sakene der det ikke lenger er mistanke: Gjør dere noe for å følge opp barnehagen eller den mistenkte?
– De som har innsyn i sakene, er mistenkte og fornærmede. Men vi har også en plikt til å informere barnehagene om utfallet av etterforskningen. Den mistenkte blir informert, og foreldrene, sier Rastad.
Han legger til at det ofte er flere som kjenner på at de burde vært informert. Som andre foreldre i barnehagen.
– Men vi kan ikke ha foreldremøter i alle tilfeller. Det er også en krevende grensedragning når det kommer til taushetsplikten.
Om tilrettelagte avhør og fremmedspråklige barn
Hentet fra rapporten «Gjennomgang av saker om mulige seksuelle overgrep mot barn i barnehager» fra Riksadvokaten (2021).
Enkelte situasjoner kan by på spesielle utfordringer. Avhør av barn med minoritetsspråklig bakgrunn er et tema som trekkes fram i Riksadvokatens gjennomgang av saker der etterforskingen har vært mangelfull:
Avhør av den som har mottatt opplysninger fra barnet om mulig overgrep er svært viktig i disse sakene som del av forberedelsen til eventuelt avhør av barnet.
Informasjon om hvordan barnet har uttalt seg om mulig overgrep, må så langt det er mulig dokumenteres grundig og nøyaktig i avhør av – typisk – foreldre. For det første er dette viktig fordi dette er opplysninger som har stor betydning for hvordan informasjon om saken bør introduseres for barnet i avhøret, og for at dette gjøres på en måte som ikke svekker partenes rettssikkerhet.
Saksgjennomgangen illustrerer også en annen årsak til at dette er viktig: Flere avhør i denne fasen understøtter en hypotese om at anmeldelsen er grunnet på tolkning av svar fra barnet på til dels gjentatte, ledende og lukkede spørsmål snarere enn egentlige opplysninger og uttalelser fra barnet selv.
Det varierer ellers betydelig hvor mange og hvilke etterforskingsskritt som er prioritert gjennomført i initialfasen. I en del av sakene mangler avhør av personer som har kjennskap til barnet og barnets uttalelser om det straffbare forholdet. I noen saker er avhør gjennomført, men disse omstendighetene er for dårlig belyst.
I enkelte saker fremstår det som at fremmedspråklige foreldre ikke har fått formidlet detaljer om hva barnet har sagt på en god nok måte. Det kan se ut til at avhører har forsøkt å stille spørsmål om dette, men at spørsmålene ikke forstås eller besvares i tilstrekkelig grad. Om dette skyldes språk og kultur eller at tolkens bruk av begreper i oversettelsene ikke alltid er dekkende for ord knyttet til en mistanke om seksuelle overgrep, vites ikke. Det virker underlig at det i slike avhør kan fremstå som at barnet har benyttet begreper som «vagina» og «underlivet» eller liknende – begreper det ikke er vanlig at barn i førskolealder bruker.
Det er svært viktig at barnets egen nøyaktige ordbruk søkes dokumentert, slik at det ikke innføres ord eller temaer som ikke barnet selv har introdusert. I de sakene der denne informasjonen mangler, kompenseres dette gjerne ved å gi barnet lite informasjon innledningsvis i avhøret om saken og årsaken til at det er på barnehuset i avhør. En utydelig introduksjon til tema er et gjennomgående trekk i avhørene, noe som blant annet kan skyldes manglende eller mangelfulle etterforskingsskritt i initialfasen.
I flere saker er personer som kjenner barnet, utover foreldrene, og som kan gi politiet et bredere innblikk i barnets språklige kompetanse, ikke avhørt om dette. I saker med flerspråklige barn er det ganske gjennomgående at barnehagens kompetanse til å gi avhører et godt nok bilde av barnas språklige ferdigheter, ikke nyttiggjøres. Det «graves» ikke dypt nok, og det resulterer ofte i at det ikke benyttes tolk i det tilrettelagte avhøret. Barns «hverdagsspråk» i barnehagen er som regel enkelt og repetitivt, mens et tilrettelagt avhør kan kreve mer komplisert språk. Grundige avhør av for eksempel pedagogisk leder i barnehagen om dette vil kunne gi et bedre grunnlag for vurderingen av behovet for tolk.
Det er viktig at avhører i tilrettelagte avhør har kjennskap til rutiner i barnehagen, lokalitetene og oversikt over de ansatte. Lett tilgjengelig informasjon om dette må innhentes i forkant av et tilrettelagt avhør, slik at den tilmålte tiden i avhøret brukes til å snakke om de viktige og nødvendige temaene.
Her kan du lese hele rapporten fra Riksadvokaten.
