– Formålet med endringen var at pensjonstilskuddet skulle bli mer målrettet og i tråd med barnehagenes faktiske utgifter. Det har vi oppnådd, sier statssekretær Hallvard Hølleland (Ap).
Foto: Kunnskapsdepartementet/Ilja C.Hendel
Slik svarer departementet om private barnehager som ikke får dekket pensjonsutgiftene
Her er statssekretærens budskap til barnehageleder Asbjørn Jøntvedt og andre som opplever at kostnadene til barnehageansattes pensjon overstiger det som dekkes av tilskudd.
– Det er urimelig at vi ikke kan få dekket det som vi skal få dekket. Det må være noe feil i finansieringssystemet som regjeringen har ansvar for. Jeg synes det er for galt at det skal være sånn. Det kan jo svekke arbeidsvilkårene til våre ansatte i forhold til de kommunale.
Det sa Asbjørn Jøntvedt, daglig leder for Fiskebekk barnehage i Gjesdal, da det ble klart at de og mange andre i år ikke vil få dekket sine faktiske pensjonskostnader - ifølge beregninger gjort avv PBL (Private Barnehagers Landsforbund).
Nå svarer statssekretær i Kunnskapsdepartementet Halvard Hølleland (Ap) på spørsmålene Barnehage.no har stilt i forbindelse med saken.
– Hva er din reaksjon på det som nå kommer fram?
– Først og fremst er det bra at PBL og barnehagene sier ifra, og jeg har god dialog med PBL om saken. Men problemet her er jo ikke at både Solberg- og Støre-regjeringene, som til sammen representerer et bredt politisk flertall, har gjort en nedjustering av pensjonspåslaget. Hovedproblemet er at hele finansieringssystemet for private barnehager har godt dokumenterte svakheter, og at det over år ikke har blitt gjort nødvendige forbedringer i måten vi styrer og finansierer private barnehager på. Det merker de private barnehagene konsekvensene av. Regjeringen er i gang med å gjennomgå og modernisere måten vi styrer og finansierer de private barnehagene på, og vi tar sikte på å legge frem en rekke forslag til forbedringer neste år. Pensjon er en del av dette arbeidet.
– I hvilken grad er dette i tråd med departementets forventninger om hvordan endrede regler ville slå ut?
– Det er akkurat som forventet at en nedjustering i pensjonspåslaget gjør at flere barnehager må søke om å få dekket sine utgifter til pensjon. Vi må huske på at over 90 prosent av de private barnehagene fikk mer i pensjonstilskudd enn de faktisk brukte på pensjon, før nedjusteringen. Formålet med endringen var at pensjonstilskuddet skulle bli mer målrettet og i tråd med barnehagenes faktiske utgifter. Det har vi oppnådd. Samtidig vil det bety at noen flere barnehager må søke om å få dekket pensjonsutgifter.
– Hva tenker du om at så mange barnehager ikke får dekket sine kostnader til tariffestet pensjon i år?
– Det er viktig å ha med seg at søknadene for 2022 tar utgangspunkt i regnskapstall for 2020, som var et spesielt år. Mange private barnehager inngikk en ny pensjonsavtale, som ga ekstraordinære engangsutgifter, mens kommunene hadde spesielt lave utgifter dette året som følge pensjonsreformen i offentlig sektor. Jeg vil også minne om at søknadsordningen for ordinære barnehager kun gjelder for pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2019. Barnehager som har inngått nye pensjonsavtaler har ikke krav på å få dekket utgifter utover pensjonspåslaget. Med andre ord kan ikke de utfordringene private barnehager nå beskriver forklares med nedjusteringen av pensjonspåslaget alene. Her mener jeg PBL overdriver og ikke ser helheten.
– I 2021 økte kommunenes pensjonsutgifter, mens de private barnehagene ikke hadde de samme engangsutgiftene. Det gjør at flere barnehager får dekket pensjonsutgifter gjennom pensjonspåslaget og at «taket» i søknadsordningen vil være høyere neste år.
– Når det gjelder kommunens bruk av premiefond, vil jeg understreke at vi ikke har kunnskap om at kommunene bruker premiefond «strategisk» for å redusere søknadstaket i søknadsordningen for private barnehager. Et premiefond tilhører virksomheten og stammer fra betalinger og overskudd i pensjonsordningen fra tidligere år, og avkastningen på denne. Både kommuner og private barnehager kan bruke premiefond til å finansiere sine årlige pensjonsutgifter. Kommuners bruk av premiefond bestemmes av i stor grad av kommunen sentralt og gjelder dermed for alle kommunens ansatte, og bestemmes ikke separat for hver kommunale tjeneste som for eksempel barnehage. Det er også regler for hvor store slike premiefond kan være, som innebærer at det noen ganger ligger utenfor kommunens kontroll hvor mye som må brukes av premiefondet et enkelt år.
– Har det vært med i vurderingene rundt nye satser at ny pensjonsordning for PBL-tariffområdet, som ble innført fra 2020, ville kunne bidra til å øke pensjonsutgiftene for private barnehager?
– På sikt forventer både PBL og departementet at pensjonsutgiftene til private barnehager vil gå ned.
– Er det grunn til å frykte at underdekning på pensjon for private barnehager vil kunne få konsekvenser for ansettelser og ansattes vilkår?
– Justeringen i pensjonstilskuddet skal ikke påvirke pensjonen til de ansatte i de private barnehagene, den skal sikre at pensjonstilskuddet samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene til private barnehager. Formålet med nedjusteringen er at tilskuddet skal gå til å dekke barnehagenes faktiske pensjonsutgifter, og ikke til å dekke andre kostnader eller til å øke overskuddet.
– Fungerer ordningen godt nok i dagens situasjon?
– I prinsippet har vi en god ordning, men vi må selvsagt se på hvordan den fungerer i praksis. Nå som flere bruker søknadsordningen, vil det være viktig å få tilbakemeldinger på hvordan den fungerer, gjøre eventuelle justeringer og vurdere om det er behov for mer støtte og veiledning til kommunene og de private barnehagene. Det vil jeg ha dialog med KS og PBL om.
– Hva tenker du om kostnadene ved å administrere den, når så mange må søke om kostnadsdekning?
– Nedjusteringen i pensjonspåslaget gjør at flere barnehager må søke om å få dekket pensjonskostnadene sine enn tidligere. Dette innebærer noe mer administrativt arbeid både i kommunene og hos de private barnehagene, men det er det også er tatt høyde for i beregningene som lå til grunn for nedjusteringen i påslaget.
– Er det aktuelt å gjøre endringer slik at flere barnehager får dekket sine pensjonskostnader?
– Regjeringen er i gang med en større gjennomgang av systemet for styring og finansiering av private barnehager. I dette arbeidet vil vi også se nærmere på hvordan barnehagene får dekket sine utgifter til pensjon. Vi vil sikre et moderne regelverk for finansiering og styring av private barnehager som er tilpasset dagens barnehagesektor. Målet med arbeidet er å sikre barnehagene gode og forutsigbare rammevilkår, gi kommunene mer demokratisk styring og kontroll med barnehagen og styrke kvaliteten og kompetansen i barnehagene.
