Mener at pensjonssatsene må heves igjen

– Når tallene viser at over halvparten av private barnehager ikke får dekket sine pensjonskostnader etter at Stortinget reduserte overføringene til dette, bør Stortinget se på dette på nytt og oppjustere satsene her. Regjeringen må svare ut hvordan de vil sikre at søknadsordningen til kommunene faktisk sikrer pensjonskostnadene, og at kommunenes premiefondbruk ikke gir urettferdige utslag, skriver Kjell Ingolf Ropstad i en e-post til Barnehage.no.

– Undergraver like ansattvilkår

Uttalelsen fra KrF-representanten kommer etter flere saker om utslagene pensjonskuttet viser seg å få i praksis. Ifølge tall fra PBL (Private Barnehagers Landsforbund), får 53 prosent av medlemsbarnehagene ikke dekket pensjonskostnader gjennom någjeldende nasjonale satser.

LES MER: Nye tall viser massiv underdekning på pensjon: Halvparten får ikke nok

Selv om barnehagene kan søke hjemkommunene sine om kostnadsdekning for pensjonsutgifter ut over de nevnte satsene, avhenger utfallet av kommunenes individuelle tak. Kommunens utgifter til egne ansattes pensjon danner øvre grense, og mange private barnehager må klare seg med mindre.

LES MER: Hentet 8,5 mill. fra alternativ konto. Dermed kuttes kommunens forpliktelser overfor private barnehager

På sikt vil forskjellsbehandling undergrave private barnehagers mulighet til å gi ansatte like vilkår som kommunale barnehager, mener Ropstad.

– KrF ønsker å gi gode vilkår og rammebetingelser til både offentlige, private og ideelle barnehagetilbydere. Vi er bekymret for mangfoldet, fortsetter han.

– Uklokt å endre enkeltelementer

– Hele debatten om pensjonspåslaget understreker at finansieringssystemet i dag har flere svakheter, skriver Arbeiderpartiets Elise Waagen til Barnehage.no.

Men fortsetter:

– Jeg mener det er uklokt å endre enkeltelementer i statsbudsjettet for 2023 nå når vi er i gang med en helhetlig gjennomgang. Målet er å sørge for at vi har en bærekraftig og forutsigbar økonomisk situasjon for barnehagene. Dette innebærer en mulighet for å sikre stabil og forutsigbar drift, samt rom for å gjøre investeringer i barnehagen. I dag vet vi at det er store variasjoner i barnehagers økonomiske situasjon.

Waagen hevder at om lag 90 prosent av de private barnehagene tidligere fikk mer i pensjonstilskudd enn de faktisk brukte på pensjon, og forklarer at påslaget derfor ble redusert slik at tilskuddene til pensjon samsvarer bedre med de faktiske utgiftene barnehagen har.

Peker på bred politisk oppslutning

Hun påpeker at nedjustering også ble foreslått av Solberg-regjeringen, og dermed har bred politisk oppslutning. (Solberg-regjeringen gikk for reduksjon til 11 prosent, Støre-regjeringen til 10 prosent).

– Samtidig har jeg forståelse for at dette kan være en brå endring, legger Waagen til.

– For oss har det vært viktig med en ordning for barnehager med høyere pensjonsutgifter enn det påslaget utgjør. Barnehager med pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2019 har etter søknad rett til å få dekket dette oppad begrenset til kommunens egne utgifter til pensjon.

I praksis har altså denne sikkerhetsventilen vist seg ikke å fungere etter intensjonen, ifølge PBL.

– Systemet er langt ifra perfekt nå – det er derfor vi har tatt initiativ til å endre finansieringssystemet, gjentar Waagen.

Kunne gå til andre utgifter

– Senterpartiet har i lang tid vært opptatt av å gjennomgå og endre finansieringssystemet for å rette opp i skeivheter. Regjeringa vil legge fram forslag til nytt finansieringssystem i 2023, der pensjon inngår, skriver Marit Knutsdatter Strand til Barnehage.no.

Også hun påpeker at Solberg-regjeringen foreslo kutt i pensjonspåslaget, og at Ap/Sp-regjeringen økte kuttet som et ledd i arbeidet for at tilskudd og behov skulle henge bedre sammen.

– Mitt inntrykk var at der det var en overkompensasjon mot hva som var faktiske pensjonsutgifter, så kunne det gå til å dekke andre utgifter. De andre utgiftene må også fram i dagen for at finansieringa over tid skal bli riktig, skriver Sp-representanten.

Hun gir uttrykk for at posisjonen anerkjenner at pensjonskuttet var tøft særlig for enkeltstående barnehager, og at det derfor ble innført en egen overgangsordning for disse barnehagene. (De som defineres som enkeltstående barnehager har i år 12 prosent påslag, 11 prosent påslag neste år og 10 prosent fra og med 2024).

Bekymret for helheten

Som representant for det største opposisjonspartiet på Stortinget, har Kari Anne-Jønnes (H), gjort seg noen tanker om effekten av fjorårets pensjonskutt, i påvente av at forslag til nytt statsbudsjett legges fram førstkommende torsdag.

– Det er viktig å se på helheten i finansieringen av barnehagene. Høyre er opptatt av å sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Vi legger til grunn at regjeringen vil redegjøre for den økonomiske situasjonen i barnehagene, herunder konsekvensen av pensjonskuttet, i budsjettforslaget, skriver Jønnes i en e-post til Barnehage.no.

Hos Venstre er Abid Raja bekymret for helheten i finansieringen etter regjeringens endringer.

– Vi får stadig meldinger om at private barnehager sliter, og stiller spørsmål ved hva som egentlig er regjeringens langsiktige prosjekt for de private barnehagene. Venstre ønsker et mangfold av tilbud til foreldrene og høyest mulig kvalitet på det tilbudet som gis.

– Høyere tak neste år

I et nylig brev til Stortinget skriver kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) at det før kun var en liten andel av barnehagene som ble omfattet av søknadsordningen, men at det etter at påslaget ble redusert er flere barnehager som må søke om å få dekket sine pensjonsordninger.

– Jeg er opptatt av at vi skal ha en ordning som sikrer at barnehager som har krav på å få dekket sine utgifter ikke skal bli hindret av et for komplisert regelverk. Vi har den siste tiden fått tilbakemeldinger fra flere aktører om at det er uklarheter ved regelverket for søknadsordningen, skriver statsråden blant annet.

Hun skriver også at søknadene for 2022 tar utgangspunkt i regnskapstall for 2020, og at dette var et år hvor kommunene hadde spesielt lave utgifter til pensjon som følge av ny offentlig pensjonsreform.

– I 2021 økte kommunenes pensjonsutgifter. Det gjør at «taket» for å få dekket utgiftene gjennom søknadsordningen vil være høyere neste år.

Barnehage.no har, siden anslagene om underdekning på pensjon for halvparten av barnehagene først ble omtalt 6. september, bedt Kunnskapsdepartementet kommentere. Her er svarene vi har fått på våre spørsmål, etter at denne saken ble publisert.