Plantid-prosjekt inspirerer: Nå vil kommunen gjennomføre det samme i sine barnehager

I fjor gjorde styret i foreldreeide Bjørnebåsen barnehage i Harstad et vedtak som har fått stor betydning for både barna og de ansatte: I stedet for å styrke egenkapitalen, skulle overskuddet brukes for å gjøre barnehagehverdagen bedre. Personalet fikk valget mellom å ansette en ressurs på kjøkkenet, eller en som kunne dekke opp ubunden arbeidstid.

–  Valget var egentlig lett, fordi vi kan lage mat og rydde kjøkkenet sammen med barna, mens det er krevende å være alene med barna når pedagogene er borte fra avdelingen. 

Det sier daglig leder Kirsti Bahr Liland i barnehagen. 

– Det var litt skepsis blant pedagogene til å ha en hel dag med planlegging annen hver uke, men nå synes alle det er helt fantastisk. 

Barnehagen har tre avdelinger og fem pedagoger. Pedagogen på småbarnsavdelingen tar ut ubunden arbeidstid når barna sover.

–  De andre avdelingene har to pedagoger hver, og de tar ut ubunden tid i hver sin uke. I år har vi også en støttepedagog som tar ut ubunden arbeidstid på samme måte som pedagogene. Ressursen er derfor økt til 50 prosent dette året, forteller Liland. 

Mer ro og overskudd

Hun summerer opp erfaringene de har gjort seg: 

• Pedagogene får mer ro og mulighet til å fordype seg. De har kontorplass i barnehagen. De kan også gjennomføre plantiden uten en konstant dårlig samvittighet for de som er igjen på avdelingen. 
• Det er endelig rom for at også fagarbeiderne får noe planleggingstid, og det verdsetter de høyt.
• Personalet har fått økt overskudd og det var lett å være en mindre på avdelingen en dag på grunn av sykdom.
• Fraværet gikk enda mer ned (var på 3,5 prosent i fjor).
• HMS blir ivaretatt på en mye bedre måte.
• Det er fantastisk å være fullt bemannet hele dagen. Det gir mindre stress hos både barna og ikke minst de ansatte. Vi har rom for å gjøre mer sammen med barna og tid til å gjøre dem mer selvstendige (kle på seg selv, rydde mm.). Hele rammen rundt dagen blir i økt grad preget av god omsorg, god oppfølging og så mye mer.
• I løpet av et helt år opplevde vi kun en gang at pedagogen måtte gå på avdeling på grunn av sykdom. Denne dagen fikk pedagogen igjen senere i uka.
• For å løse utfordringen med at ting kan dukke opp i ei uke hvor man ikke har plandag, så gir og tar pedagogene av hverandres plantid.
• Vi erfarer at kostnaden med å øke bemanningen gir en stor avkastning på alle områder.

Lederen forteller at det ikke har vært noen utfordring å få tak i ansatte til å dekke inn stillingen som fagarbeider på topp. Ressursen benyttes også som vikar ved behov. 

– Det snakkes mye om dårlig økonomi i de private barnehagene. Hva gjorde at dere hadde rom for dette? 

– Vi har ikke høye tilskudd i det hele tatt. Det handler mer om de rammene man setter for driften av barnehagen. Vi driver nøkternt, samtidig som vi gjør det vedlikeholdet som er nødvendig. Barnehagen er 30 år i år, men alt er pusset opp. Barnehagen ser ny og fin ut. Det har vi fått til med gode vedlikeholdsplaner og å ta ting etter hvert, sier Liland, og fortsetter: 

– Vi har ikke så høye vikarkostnader, siden sykefraværet har vært lavt over mange år. Vi er foreldreeid, så alt overskudd gjennom flere år har gått rett tilbake til barnehagen. Det har gitt oss en god egenkapital. Så har vi et styre som ønsker at det skal komme de ansatte og barna til gode. 

Vil snu fokus fra barnehagematen

Liland forteller at barnehagen i mange år hadde en ansatt på kjøkkenet. Da hun gikk av med pensjon, endret barnehagen prioriteringene. 

– De siste årene har det vært veldig fokus på barnehagematen, i den grad at jeg synes det har tatt litt av. Jeg tenker vi bør være mer kritiske til hva man bruker ressurser på. Vi vil heller at barna skal ha tett oppfølging av voksne enn å prioritere et ekstra varmt måltid i uka. Vi bør snu litt fokus, sier hun, og fortsetter: 

– Vi serverer mat, men barna må ha matpakke til frokost. Vi har varm mat en eller to ganger i uka. Mange barnehager har en ansatt på kjøkkenet, og tar en liten prosent fra hver avdeling for å få det til. Vi vil heller bruke ressursene på å være sammen med barna. 

Selv uten et fullkosttilbud og varm mat hver dag, har Bjørnebåsen full barnehage og full skår på foreldrenes tilfredshet i foreldreundersøkelsen. 

– Jeg tror det handler mer om god bemanning og stabilt personale. At foreldrene er med på prioriteringene våre, er godt. 

– Dere har også rom for at fagarbeiderne kan ta plantid. Hvorfor er det nødvendig? 

– Vi har samlingsstunder på avdelingene, og fagarbeiderne har ansvar for egne prosjekter og ulike arrangementer. At også de har rom for å planlegge det godt, eller fordype seg i et tema, har mye å si. Fagarbeiderne er jo ikke her for å støtte pedagogene, de utøver en pedagogisk jobb de også, sier Liland, og fortsetter:

– At de har tid til planlegging, er noe som verdsettes høyt. De slipper å gjøre planleggingen i hodet rett før de skal gjennomføre noe. For oss handler det om å ivareta alle på en god måte, uavhengig av hvilken jobb de skal gjøre. Det bidrar til at bemanningen er stabil. 

I forbindelse med et felles prosjekt med Harstad kommune om kompetanseløftet, holdt hun et lengre innlegg om erfaringene barnehagen har gjort seg så langt. I kjølvannet kom blant andre barnehagesjefen i kommunen på besøk til barnehagen. 

–  Vi lykkes med mange ting, og har sagt det veldig mange ganger: Dere må komme og se, vi vil gjerne dele. Vi har et veldig fint samarbeid med kommunen.

Plantid-prosjektet er enn så lenge videreført også i dette barnehageåret. 

– Men vi håper å kunne fortsette med dette i all framtid, sier Kirsti Bahr Liland. 

Vil starte prøveprosjekt

Når oppvekstutvalget i Harstad kommune møtes 19. september, skal politikerne ta stilling til et prosjekt som omfatter en tilsvarende ordning i de kommunale barnehagene Byggeklossen, Gullhaugen og Barnely, med henholdsvis åtte, fire og tre avdelinger. I sum vil prosjektet koste 2,7 millioner kroner kommende år. 

Barnehagesjef Ann-Lissbeth Vinje i Harstad kommune forteller at det er flere ulike grunner til at hun nå legger fram forslaget. 

– En av årsakene er en bestilling fra kommunestyret, forankret i en rapport om arbeidsmiljø og sykefravær i barnehagesektoren, som ble politisk behandlet i juni. 

Rapporten viser at sykefraværet i kommunens barnehager de siste årene har vært til dels mye høyere enn kommunens målsetting om 7,8 prosent.  

«Resultatene fra vår spørreundersøkelse blant ansatte i barnehagene tyder på at omfanget av sykefravær i noen grad kan ses i sammenheng med forhold ved arbeidsplassen. Revisor registrerer at et stort flertall av respondentene synes å anse arbeidsmengden som høy og bemanningssituasjonen som dårlig. Samlet indikerer resultatene opplevelse av utfordringer knyttet til sykdom, vikarmangel, arbeidsbelastning samt ønske om økt bemanning og kompetanse. Resultatene indikerer også (...) i noen grad arbeidsmiljørelaterte utfordringer», står det blant annet. 

I et eget kapittel om det psykososiale arbeidsmiljøet, oppsummeres det blant annet: 

«Blant respondentene formidles forbedringsbehov relatert til samarbeid og kommunikasjon, ledelse, bemanning og kompetanse Bemanningssituasjonen i barnehagene, herunder utfordringer med å få ansatte med riktig kompetanse, få tak i vikarer mv., er gjennomgående trukket frem av respondentene som en faktor som påvirker mange aspekter ved arbeidsmiljøet.»

Vinje forteller at rapporten blant annet tydeliggjør utfordringene knyttet til å få gjennomført plantiden. 

– Det blir en stor belastning for de ansatte. De får dårlig samvittighet ovenfor både barna og kollegene for å forlate avdelingen, noe som gjør at mange lar være å ta ut plantid, eller den gjennomføres «ad hoc». Noen gjør avtale med leder om å ta plantid etter arbeidstid, som igjen utløser ekstra betaling eller avspasering i rolige perioder. Det blir en ond sirkel. Og så er det noe med å mangle følelsen av at man gjør en god jobb. Mange kjenner på en utilstrekkelighet, sier Vinje. 

Hun sier samtidig at de ansatte i sektoren har jobbet målrettet med arbeidsmiljø og sykefravær over tid, noe som har bidratt til at fraværet har gått ned. 

– Men samtidig registrerer vi at den kanskje største utfordringen er at vi etter hvert har en veldig stort turnover i sektoren. 

I barnehageåret 2023/24 manglet Harstad kommune 28 pedagoger for å innfri kravene i pedagognormen. 

– Jeg tror nok at når alle brikkene er lagt for dette barnehageåret er situasjonen dessverre ikke blitt noe lysere. Når søkertallene til utdanningen går ned, fylles det ikke på. Og så er det flere og flere som slutter. Flere søker seg heller til skolen, eller de søker og får jobb i NAV. Barnehagelærere har en spesiell kompetanse som gjør dem ettertraktet flere steder. 

Krevende plantid

Som barnehagesjef er hun opptatt av hva som fremmer - og hemmer - et godt arbeidsmiljø, og hvilke faktorer som påvirker sykefraværet. 

– Når man står i det trøkket mange gjør på grunn av lav bemanning, sier det seg selv at å få til å gjennomføre plantid innenfor rammene av dagens bemanningsnorm er krevende. 

Vinje kom til jobben fra rollen som enhetsleder for barnehager i Kvæfjord kommune, som organiserte plantiden ved hjelp av ekstra ressurs. I saksforberedelsen har hun også sett til Bjørnebåsen barnehage. 

– Vi har et veldig godt samarbeid mellom private og kommunale barnehager i Harstad, og deler mye fra praksis. Erfaringene fra Bjørnebåsen var nyttig å kunne dra veksler på. De har lyktes godt, og ser at det gir en mereffekt ut over at pedagogene blir fornøyde - i den øvrige bemanningen og barnehagen som helhet. De ser det også igjen i tilfredsheten blant foreldrene, sier barnehagesjefen. 

– I en barnehage er det så mange med veldig god kompetanse. Skal man kunne nyttiggjøre seg kompetansen må man bruke tid på å hente den fram og kunne jobbe med det. Det å skape rom for at alle kan bruke tid på dette, også støtteressursene, bidrar til å styrke hele laget. Det gjør noe med hele arbeidsmiljøet. 

Satser på barnehage

Nå håper hun politikerne ser sammenhengen mellom økte ressurser og en bedre arbeidshverdag. I forslaget vil hun også ansette en større andel enn det som er nødvendig for å dekke inn plantiden. 

– Resten vil benyttes som vikar, og en del av utgiftene vil kompenseres av refusjon på sykepengene. 

– Jeg opplever at politikerne i kommunen har både vilje og evne til å satse på barnehage, og registrerer også at de har interesse for å tilegne seg kunnskap om sektoren. Samtidig er kommuneøkonomien anstrengt. 

Vinje har lagt fram prosjektet i partssammensatt utvalg for administrasjon og likestilling, der det fikk gode tilbakemeldinger. 

– Signalene derfra tilsier at selv om kommunen har røde tall, kan vi ikke se bort fra tiltak som kan gi gode resultater. Jeg håper virkelig dette kan få gjennomslag. Det fortjener både sektoren, de ansatte og barna. 

Kommunestyret skal ta stilling til prøveprosjektet 26. september. 

LES OGSÅ:

Styrket bemanningen: – De ansatte får en betydelig bedre arbeidshverdag

Holder fraværet nede: – Vi velger å satse på de ansatte

Prøvde plantid-prosjekt i fire måneder. Så ville 92,3 prosent av de ansatte fortsette