Barnehagestreiken: På hver sin side av gjerdet

Det er natt til lørdag 15. oktober. En sur høstvind sniker seg langs hjørnet av barnehagebygget i Frydenbergveien på Moholt i Trondheim. Vinduene er mørke, høstløvet danser under huskestativet som knirker svakt. Bortsett fra det er det stille.

På Riksmeklerens kontor i Oslo er kaffen blitt kald og sur.

Klokka to om natta går meldingen ut: PBL med 29 500 ansatte i 1 742 medlemsbarnehager ble ikke enige med Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta om spørsmål knyttet til fremtidig pensjonsordning, inkludert AFP (avtalefestet pensjon). Partene var så langt fra hverandre at riksmekleren ikke så noen grunn til å legge frem en skisse til løsning.

LES OGSÅ:

– Komplekst, viktig og kostbart

Det blir streik.

Inne

I det første streikeuttaket er bare to barnehager i Trondheim på lista. Det skal ikke vare lenge. Torsdag morgen, fire dager etter at streiken er i gang, legger i alt 14 av de ansatte i Berg barnehage ned arbeidet. Åtte av dem er organisert i Fagforbundet, fire i Utdanningsforbundet og to i Delta.

– Det første jeg tenkte var: Ok, hva blir rollen min her? Jeg konkluderte fort med at den viktigste jobben min blir å ivareta ungene og de ansatte som er igjen og ikke er tatt ut i streik.

Styrer Vigdis Stenstvedt Meisler forteller at hun tok en kjapp kikk på arbeidslistene. Hun kom til fem ansatte, samt en vikar. Akkurat nok til at barnehagen kan opprettholde et pedagogisk tilbud, men ikke til alle barna samtidig og hele dagen.

LES OGSÅ:

Første streik på 22 år: – Dreier seg om en ganske prinsipiell beslutning, sier forsker

– Da vi fikk beskjeden på mandag om at vi ble tatt ut i streik, var det en tung dag i alle fall for noen av de ansatte som ikke er organisert. De tenkte nok oi, hvordan skal dette gå, når man er én igjen på en avdeling, og én på en annen. De så litt mørkt på det.

De neste dagene handlet om å snakke om at dette skal vi få til. Sørge for god informasjon, både til de ansatte og foreldrene.

– Det var noen ansatte som spurte: Kan vi ikke snakke sammen nå? Men vi er jo mennesker sammen, vi skal jobbe sammen igjen etterpå, og det er lov å ta vare på hverandre. Men jeg tror de som står ute også synes det er rart.

Ute

– Da vi først fikk vite at vi var tatt ut, var vi litt splitta egentlig, på vår avdeling. Litt usikre på hva skjer nå?

Hedda Bianca Pedersen Tryland er nyutdannet barnehagelærer. Sammen med pedagogisk leder og tillitsvalgt Berit Lerfall Sivertsen og barnehagelærer Cecilia Berg er hun organisert i Utdanningsforbundet.

Akkurat i dag er hun streikevakt utenfor Frydenberg, en av tre avdelinger i Berg barnehage, som ligger i sitt eget hus.

– Da vi fikk landa litt tenkte vi at vi må stå sammen og samtidig huske at det kommer en tid etterpå. Det må vi minne hverandre om kontinuerlig. Dette er nå, og så kommer det en tid senere.

– Alt var nytt og rart, og det var mange spekulasjoner rundt hvem som blir tatt ut, i det hele tatt mange spørsmål. Dette har vi ikke gjort før, sier Berit Lerfall Sivertsen, som er tillitsvalgt i barnehagen.

– Rakk dere å snakke om hvordan dere skulle forholde dere i forkant, før konflikten var et faktum?

– Vi kom fort til at vi må bare ta det som det kommer, og krysse fingrene for at det løser seg før det blir streik. Men det gjorde det jo ikke.

– Det er så viktig, det vi streiker for. Så det er verdt det uansett. Dette er en kamp vi bare må vinne, legger Cecilia Berg til.

Som de fleste nok har fått med seg nå, handler konflikten om pensjon. En konflikt som tilsynelatende hardner til for hver dag: Mens Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta bruker begreper som «løftebrudd» og «kamp for en anstendig pensjon», mener PBL på sin side at lønns- og pensjonsvilkårene i tariffområdet til PBL er samlet sett fullt på høyde med i kommunale barnehager, men at innretningene er litt ulike.

Hovedårsaken til konflikten i årets hovedoppgjør er at fagforeningene har stilt ultimatum om at PBL avvikler sin egen AFP-ordning og går inn i fellesordningen for privat AFP. Noe som ifølge arbeidstakerorganisasjonen vil ha en engangskostnad på 1,4 milliarder kroner.

LES OGSÅ:

Ny opptrapping av streiken

– Hvor mye kunne dere om pensjon før streiken?

– Ikke like mye som nå, men vi har snakket en del om det i forbindelse med ansatte som var på vei ut i pensjonisttilværelsen. Men vi har absolutt lært mer om det nå. Det er viktig å få de yngste ansatte til å begynne å tenke på det allerede. De som fremdeles tenker at det er så lenge til at det ikke angår dem, sier Sivertsen.

En av de nyutdannete er streikevaktkollega Tryland.

– Jeg har nok tenkt litt sånn fram til nå. Jeg er akkurat ferdig utdannet og begynte i jobben i august, og det har ikke vært pensjon som har vært fremst i tankene mine. Men nå har jeg vært nødt til å sette meg inn i det, og det er utrolig hvor mye man lærer om hvor urimelig det har vært, og fremdeles er, sier hun.

Argumenter som har fått mye støtte de siste dagene. Både fra andre organisasjoner, foreldre og andre som støtter de streikende.

– Det er kanskje sånn at når man streiker for pensjon, er det noe som er lettere å stille seg bak og få støtte fra folk, i motsetning til når det «bare» handler om lønn, sier Sivertsen.

– Og så er det ikke urimelig det vi ber om. Vi ber bare om det ansatte i andre barnehager allerede har, legger Berg til.

Inne

– Hvorfor får ikke de ansatte i deres barnehage det samme som de andre?

– Det er jo dette som blir vanskelig. For utgangspunktet før streiken var nettopp det at vi har gode ordninger, forklarer styrer Vigdis Stenstvedt Meisler.

– Men de som står utenfor porten mener pensjonen er så dårlig at den er uanstendig?

– Jeg kjenner at jeg blir frustrert av det. I konflikten blir de som er organiserte ganske preppa fra organisasjonene om at her skal de stå på kravene, og at det er dette de streiker for. Vi som er her inne snakker om at det er litt utfordrende. Vi vet jo ikke hva de snakker om på streikemøtene, sier hun, og fortsetter:

– Det er vanskelig. Jeg er selv organisert i Utdanningsforbundet, men dette får meg til å tenke: Skal jeg fortsette å være det etter dette? Jeg har en god pensjonsordning, og etter min mening er premisset for streiken feil. I det store og hele tenker jeg det handler om at sektoren har for lite penger.

Nå frykter hun at streiken vil påføre sår det blir vanskelig å lege, i en konflikt som blir stadig spissere.

– Det er dumt når det kommer ut i mediene at dette er en strid mellom PBL og arbeidstakerorganisasjonene, som så lenge jeg har vært med har samarbeidet godt. Og jobbet for et felles mål. Jeg er redd det kommer i bakgrunnen når det kommer til hva som betyr noe for de private barnehagene.

DEBATT

– Derfor er det uansvarlig å innfri kravene i barnehagestreiken

Meisler tar seg tid til å servere kaffe. Inne på kontoret sitter også daglig leder Paal Christian Bjønnes i Trondhjems Asylselskap, som eier og driver Berg barnehage som en av sju barnehageenheter.

Torsdag i forrige uke ble ansatte i fem av dem tatt ut i streik.

– Det er Vigdis og meg som arbeidsgivere som blir kalt uanstendige. Jeg synes det er ubehagelig. Dessuten kjenner jeg meg ikke igjen i det hele tatt - når jeg hører det, tenker jeg at de snakker om noen andre, sier han, og fortsetter:

– Jeg får vondt i magen når jeg ser kolleger med t-skjorte der de krever en anstendig pensjon. I det ligger det et premiss om at mine medarbeidere har en uanstendig pensjon, og det er ikke sant. Rett og slett. Det er ikke sant, og jeg lurer på hvordan vi skal få til å skrive den historien riktig, når det er så massivt blitt fortalt at du har en dårlig pensjon.

Han er også redd for hvordan dette vil påvirke den framtidige dialogen.

LES OGSÅ:

– Vi er forberedt på å streike lenge

– Hvordan skal vi snakke om dette seinere? Blant annet til folk som skal inn i barnehagene. Jeg tenker de skal ha forventninger om et ryddig og godt arbeidsforhold med en god pensjon når man begynner å jobbe i en privat barnehage, en PBL-barnehage. For det er det.

Nedgangen i søkertallene til barnehagelærerutdanningen er også noe man må ha med seg, mener han.

– Vi har nettopp hatt en lærerstreik der man har pekt på rekruttering som noe av utfordringen, og dette hjelper heller ikke barnehagesektoren med rekrutteringen.

Bjønnes startet den første dagen i streik med å sykle innom alle barnehagene. Det kommer han til å fortsette med. Ikke bare fordi han har solgt bilen, men fordi det er viktig å fortsette å snakke med både de som står utenfor porten og de som er inne i barnehagene.

– Jeg tenker at vi skal se hverandre i øynene også framover. Første dagen la jeg merke til at det var noen som syntes det var litt vanskelig, og det skjønner jeg. Det er ikke noe artig med konflikt. Men vi må opptre ryddig.

– Hvordan er konfliktnivået nå hos dere?

– Det er litt ulikt. Noen steder er det relativt rolig, og så har vi noen enkelttilfeller der medarbeidere hører ting de blir veldig provosert over. Jeg har snakket litt med streikevaktene om konflikten, og hva de har fått høre på streikemøtene. Jeg mener det blir veldig ensidig, men det tenker kanskje de også. Jeg håper virkelig ikke vi havner i det samme uføret som KS og lærerne er i. Der er virkelig ikke tilliten til stede.

Ute

Utenfor porten har streikevaktene fått besøk av labradorvalpen Luna. På innsiden løper noen av barna bort til porten for å hilse.

– En streik vil nødvendigvis dessverre ramme en uskyldig tredjepart. I dette tilfellet barna og foreldrene. Men igjen, dette er et så viktig tema at vi må bare stå i det akkurat nå. Og så håper vi at vi baner vei for de som kommer etter oss, sier Tryland.

LES OGSÅ:

Streiken: De fleste holder åpent med redusert tilbud

– Hva sier foreldrene?

– Så langt har de bare vært positive. Vi får stadig en high five og et stå på, eller en tommel opp fra folk som sykler forbi. Det er veldig godt å ha folket litt i ryggen.

De tillitsvalgte har daglige streikemøter, og i Trondheim sentrum er det stand og streikekafé. Det har vært snakket om fakkeltog, og de streikende blir også oppfordret om å finne på aktiviteter selv.

– Vi skal være godt synlige, og det skal være positivt. Vi kjenner også på at samholdet og kampen blir sterkere mellom forbundene når vi står sammen i en streik. Det blir et fellesskap, sier Sivertsen.

– Hva med forholdet til sjefen?

– Vi får ikke møtt henne så ofte som vi ellers gjør, men tenker at dette uansett ikke skal gå ut over den relasjonen. Det har ikke kommet noe negativt ut av dette, sier Berg.

– De som er igjen inne i barnehagen gjør en viktig jobb. Vi må støtte hverandre uansett hvilken posisjon og stilling man har, og huske at det kommer en hverdag etter streiken, legger Tryland til.

Inne

Inne i barnehagen begynner barna å bli hentet. Det er ennå tidlig på dagen, så det kommer flere besteforeldre enn foreldre.

– Jeg tenker de high five-ene egentlig er til barnehagen, og en anerkjennelse av den jobben de ansatte gjør hver eneste dag. Jeg tror ikke alle foreldre nødvendigvis skjønner hva denne streiken handler om. Det er ikke veldig lenge siden vi hadde et knippe veldig engasjerte foreldre som sto på for at private barnehager skal få de nødvendige midlene de trenger for å kunne opprettholde pensjonsavtalen som alle private barnehager trenger, sier styreren.

Hun forteller om et aktivt Samarbeidsutvalg som sto iherdig på barnehagens side under markeringen i fjor høst, da barnehagene stengte noen timer i protest mot regjeringens forslag om kutt i pensjonspåslaget.

– Det var faktisk en far som sa det da streiken var et faktum: «Dette handler jo ikke om akkurat denne konflikten, men om at private barnehager får for lite penger.»

Paal Christian Bjønnes er veldig enig i det.

– Streiken handler ikke om en kamp mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det handler om at arbeidsgiver og arbeidstaker sammen burde snudd seg mot regjeringen og sagt: Det er ikke nok penger. Det er bare å se på tallene. Vi går en halv million i underskudd på en relativt liten barnehage. Noe klarere kan det vel ikke synliggjøres at vi er underfinansiert.

Han er samtidig glad for at foreldre støtter opp om medarbeiderne sine.

– Også da jeg var innom og snakket med streikevaktene kom det foreldre som sa stå på og at de støtter dem. Og det er kjempefint, fordi det viser hvor viktige personer de er i familiens liv. Samtidig er det synd at de da får et bilde av at de ansatte er folk som går på kontrakter som ikke tåler dagens lys, sier han, og legger til:

– Jeg fikk også et spørsmål fra en av streikevaktene: Er det sånn at vi ikke har AFP? For det hadde de blitt fortalt. Men jeg sa: Jo, det har du. Men de snakker om en annen AFP.

Ute

Bjønnes er ganske sikker på at han begynner å åpne luker i adventskalenderen før streiken er over. Utenfor porten er streikevaktene beredt til å holde ut. Lenge, om de må.

– Streikeviljen er på topp.

De ansatte vil ikke være med på at de heller burde snu seg mot regjeringen - sammen med arbeidsgiverne.

– Det er en kamp som skjer høyere oppe. Vi blir brukt som brikke i et politisk spill, sier Berit Lerfall Sivertsen.

Hva utfallet etter hvert blir, er hun like spent på som alle andre.

– Men jeg håper foreldrene vil fortsette å støtte oss, og at det ikke blir tvungen lønnsnemd. Det ønsker vi ikke.

– Hva vil i så fall det bety for forholdet mellom partene framover?

– Det er vanskelig å si, streiken har nettopp startet. Men det er vel en risiko for at ansatte flykter fra de barnehagene som ikke har gode ordninger. Men det er umulig å si akkurat nå, sier Cecilia Berg.

– Hvis det blir tvungen lønnsnemd, tenker jeg det sier noe om barnehagelærernes stilling, og at det vi bidrar med til samfunnet ikke er viktig. At vi blir litt trampa på. Det gir noen dårlige signaler, så jeg håper inderlig at det ikke skjer, sier Hedda Bianca Pedersen Tryland.

Inne

Vigdis Stenstvedt Meisler har vært styrer i Berg barnehage siden 2019.

«Vi synes vi har god grunn til å være stolte av barnehagen vår. Barnehagen er renovert både ute og inne, vi har tre strålende barnegrupper, en foreldregruppe som en engasjert og aktivt med i barnehagedriften, og en stabil personalgruppe med stor kompetanse, stå-på vilje og humør! Voksne som er nær barna og legger vekt på å ha et godt samspill, gode lokaler og flotte uteområder gir optimale muligheter for vennskap, mangfold, lek og læring», står det i beskrivelsen på hjemmesiden.

Barnehagen deler eier med både landets eldste og tredje eldste barnehage. Trondhjems Asylselskap er en ideell stiftelse. I fjor hadde de sju barnehageenhetene samlete inntekter på drøyt nitti millioner - og et overskudd på 1,5 millioner kroner.

– Ender forhandlingene med at vi får en veldig mye dyrere pensjon, vil det bli vanskelig å drive videre. Da må vi rasjonalisere mye mer, sier Bjønnes.

Et annet viktig poeng er hva partene sitter igjen med etter at konflikten er løst.

– En konflikt er ikke farlig. Men sitter vi som arbeidsgiver igjen uten noen form for ære etter at streiken er over, har vi bare bitterhet igjen over at vi må drive dårligere. For det er det vi må, sier han, og fortsetter:

– Og hvis medarbeiderne ikke får igjennom avtalene som fagforeningene har skissert, kommer de da til å sitte igjen med at de har en uanstendig pensjon. Hva skal det føre med seg av godt?

Hvor partene ender er så langt helt i det blå. I dag ble det kjent at det har vært kontakt mellom partene, uten at samtalene har ført til noe resultat eller til en reell mekling.

– Jeg tror det blir vinter før vi er ferdige. Og da kommer det til å bli ganske varmt, konfliktnivået kommer til å bli høyt, foreldre blir frustrert, og det blir diskusjon om tvungen lønnsnemd.

De siste barna er på vei ut porten. Styreren benytter anledningen til å slå av en prat med streikevaktene utenfor.

– Jeg er spent på hvor lenge streiken varer og hvor vi er når vi kommer tilbake igjen. Enn så lenge går det bedre enn vi trodde. De fleste har fått senka skuldrene, barna har det bra og foreldrene er fornøyd, konkluderer hun med.