– I september var det bare fire dager der alle var på jobb
Denne uka er fire av sju fast ansatte borte fra jobb i Rishaven menighetsbarnehage. De er langt fra alene om å ha høyt sykefravær, viser nye undersøkelser.
Hanne Mari Halvorsen er styrer i Rishaven menighetsbarnehage, en to-avdelings barnehage på Ris i Oslo. Tidligere i høst ansatte hun en ekstra assistent ut barnehageåret for å ta noe av trykket når ansatte blir syke, må testes eller settes i karantene. I desember har hun plusset på med ytterligere en ansatt.
– Likevel har vi hatt perioder med mye fravær, perioder som har opplevdes svært stressende. I september var det kun fire dager hele måneden hvor alle ansatte var på jobb, og flere dager var to syke samtidig, forteller hun.
I en undersøkelse barnehage.no har gjort blant barnehagestyrere over hele landet, kommer det fram at hun ikke er alene. På spørsmål om det egenmeldte sykefraværet er høyere i 3. kvartal i år i forhold til i fjor, svarer over halvparten - 51,4, prosent, ja. Samtidig viser statistikken fra NAV at det legemeldte sykefraværet i barnehagene i samme periode var på 7,1 prosent i år mot 6,3 prosent i fjor.
De som svarte at sykefraværet var høyere, fikk også spørsmål om hvor mye høyere:
Åtte koronatester i høst
Til daglig jobber sju ansatte i hundre prosent stilling i Rishaven menighetsbarnehage.
Halvorsen peker på det mange barnehageansatte har debattert denne høsten:
– Vi må teste oss med en gang vi kjenner antydning til symptomer på luftveisinfeksjon, og i motsetning til mange andre, kan vi ikke avvente og se an utover dagen. Er halsen sår klokken sju om morgenen, må avgjørelsen om å holde seg hjemme tas med en gang. Noen andre må steppe inn på kort varsel. Så må du bestille testing, og fra da av er du i karantene.
– Hvor mange koronatester har dere tatt i høst?
– Åtte. Av dem er noen blitt testa to ganger, mens andre igjen har «superimmunforsvar». Men så er det jo ofte de som blir slitne også. Og det er viktig å se de også, at det ikke alltid er de som må jobbe overtid eller ekstra.
I løpet av høsten har hun dermed vært gjennom flere runder der ansatte har måttet vente opptil 48 timer på å få svar på koronatesten, etter å allerede ha ventet et døgn på å komme inn til testing.
– En liten hodepine kan derfor gjøre at man er borte tre til fire dager fra jobb, selv om formen egentlig er ganske god. I tillegg til mye karantenetid i påvente av prøvesvar har vi ellers de vanlige sykdommene som er i barnehagen og gjør at vi kan ha flere borte samtidig. Oppi alt dette skal vi gi et fullverdig pedagogisk tilbud til alle barna i barnehagen, sier hun.
– Har dere vært nødt til å holde stengt på grunn av mangel på personell?
– Nei, vi har klart oss akkurat. Men vi har informert foreldrene om at det kunne hende vi ble nødt til å redusere åpningstiden.
Umulig å holde avstand
Denne uken har barnehagen fire syke ansatte. Dermed jobber styreren selv på avdeling, sammen med barna. Der har hun vært hyppig helt siden barnehagene åpnet igjen etter nedstengingen. Risikoen for smitte er noe de ansatte diskuterer daglig.
– I FHI sin oversikt over yrkesgrupper som er mer utsatt for smitte enn andre, har de valgt å dele imellom barnehageassistenter og barnehagelærere. Dette er uforklarlig for meg, da vi alle jobber med barna, sier hun, og fortsetter:
– Dette gjør at begge yrkesgrupper ikke ligger så høyt oppe på skalaen. Men ser man barnehageansatte under ett, ser man derimot at det er stor risiko for å bli smittet. Som ansatt i barnehage skal man heller ikke følge de nasjonale reglene for smittevern og holde seg hjemme til du er symptomfri etter å ha avlagt negativt prøvesvar, men møte på jobb når allmenntilstanden er god, som det står i smitteveilederen. Dette gjør at vi er utsatt for flere sykdommer fra våre kollegaer som stiller på jobb fordi de vet at det er stort behov for dem på jobb, og vi har derfor større risiko for å bli smittet av andre sykdommer som igjen gjør bemanningen i barnehagen dårligere. Du kan ha verdens flinkeste vikar, men ingenting erstatter et kjent ansikt eller et kjent fang.
Halvorsen peker på at når de er sammen med barna, bruker de ikke munnbind, og det er umulig å holde en meters avstand til barna.
– Vi har dem tvert imot på fanget, gir en kos eller klem, noe som gjerne kan resultere i et nys i ansiktet når den minste blir så ivrig at han eller hun glemmer å snu seg bort i tide.
Samtidig: Selv om styreren jobber fulle dager på avdelingen, forsvinner ikke de daglige oppgavene. Papirarbeidet som følger med planlegging, rapportering og oppfølging må følges opp. Da blir det gjerne lange dager.
– I går jobbet jeg 11 timer, og jeg har hatt opp til 13 timers arbeidsdager. Men jeg har også hatt de dagene der jeg har gått tidlig hjem, når alle har vært på jobb.
Styreren forteller at hun har et godt nettverk i styrerkolleger i andre barnehager i området. Erfaringene er de samme: De jobber om kveldene for å ta unna papirarbeidet, og det er krevende å få dagene til å gå i hop.
– Som arbeidsgiver handler det også om flere ting enn å få vaktplanen til å henge sammen. Som at mange er bekymret for de hjemme som de er glade i, og at man kanskje er redd for å ta med seg smitte hjem.
Vikar fra dag én?
I undersøkelsen til barnehage.no ble det også spurt om barnehagene satte inn vikar fra dag én. Der svarer over 70 prosent ja.
Det gjør også Rishaven menighetsbarnehage.
– Det er et poeng at barna skal møte et kjent fjes når de kommer om morgenen, og at det er faste ansatte til stede om ettermiddagen. Når vi har hatt vikar inne, har de gått skiftet midt på dagen, i tillegg til at jeg alltid er tilgjengelig. Slik har vi fått det til å gå opp, sier styrer Hanne Mari Halvorsen.
Samtidig kommer det fram i den samme undersøkelsen at 27,6 prosent av de spurte ikke setter inn vikar fra dag en. De som svarte det fikk deretter spørsmål om årsaken til at de ikke satte inn vikar:
Undersøkelsen ga også anledning til å svare selv på hvorfor man ikke satte inn vikar. Flere av de som har svart der, sier blant annet at vikarbruk vurderes ut fra behov, og at styrer/daglig leder eller øvrige ansatte, som for eksempel kjøkkenpersonale, stepper inn på avdeling. Flere påpeker også at de setter inn vikar fra dag fire, i og med at man da får refusjon hvis sykdommen er korona-relatert. Mange oppgir også at de ønsker å begrense vikarbruken av smittevernhensyn.
Støtte fra eierne
Rishaven menighetsbarnehage er eid av Ris menighet, og styreren foreller om et eierstyre som har vært både påkobla og en god støtte underveis de siste ni månedene.
– De har vært til veldig god hjelp. Vi har blant annet leid lokaler av dem slik at vi kunne opprette en ekstra avdeling, noe vi fikk behov for med kohortinndelingen. De har også vært behjelpelige slik at vi kunne leie hybel til en av våre ansatte som pendlet, for å unngå kollektivtrafikken. Menigheten er veldig opptatt av at det skal gå bra med barnehagen, og har også engasjert seg i dialogen med foreldrene, sier styreren.
– Hvordan har sykefraværet vært hos barna i denne perioden?
– Jeg har ikke nøyaktig oversikt, men foreldrene holder barna hjemme når de er syke, og ikke vanskelig å be når vi ber dem komme og hente. I august var det nok litt flere barn som var hjemme, da var vi så engstelige. Men generelt er nok fraværet litt høyere enn vanlig.
I undersøkelsen til barnehage.no svarer flest at sykefraværet til barna er omtrent på samme nivå som i fjor. Samtidig er det flere som melder at sykefraværet har gått ned enn de som sier fraværet har gått opp blant barna i denne perioden.
Blir provosert
Sykefravær i barnehagene var også tema da slitne barnehageansatte var gjenstand for oppmerksomhet i Dagsrevyen på NRK denne uken. Utdanningsforbundets Solveig Hals forteller i innslaget om uforsvarlig høyt sykefravær i barnehagene over hele landet, og gjenværende ansatte som er så slitne at de gråter på jobb. Nå krever forbundet at det enten ansettes flere, tas inn vikarer - om så i form av studenter - eller at åpningstidene kortes ned.
I innslaget får hun motbør fra kommunalsjef for oppvekst i Porsgrunn, Tollef Stensrud. Han påpeker at beskjeden fra regjeringen er å drive så normalt som mulig - og avslutter med oppfordringen: «Hold ut. Alt blir bra».
Det provoserer barnehagestyrer Hanne Mari Halvorsen.
– Det er både provoserende og sårende, når man vet hvor langt barnehageansatte over hele landet strekker seg. Da blir et slikt budskap en mental greie for mange som hver dag er redde for å ta med seg smitte hjem. Mens veldig mange andre kan sitte på hjemmekontor og bruke munnbind, er ikke det noe alternativ for barnehageansatte. Man sitter igjen med en følelse av at man blir ofra. Vi må liksom bare holde ut, avslutter styreren.