I disse dager sitter partiene på Stortinget i
samtaler om et mulig nytt barnehageforlik.
Bransjedirektør med ansvar for medlemsbarnehagene i NHO
Geneo, Torbjørn Sølsnæs, er klar på hva de mener et slikt forlik bør inneholde.
– For oss er det viktig at en ny barnehagelov, uavhengig
av hvor mange partier som stiller seg bak det som til slutt blir vedtatt,
legger vekt på at det skal være likebehandling i sektoren mellom offentlige og
private aktører. At man får en finansieringsmodell som faktisk sørger for at
man kan skape det tilbudet man er ganske så detaljstyrt på at man skal skape.
Det har man ikke i dag i tilstrekkelig grad. Det er ikke likebehandling når det
gjelder kapitalkostnader, som har innvirkning på muligheten til å skape et godt
tilbud over tid. Dette må en ny barnehagelov rette opp.
– Det er også helt avgjørende for oss at vi får en
barnehagestruktur som fortsatt vektlegger foreldres valgfrihet, sier Sølsnæs.
Fersk i jobben
NHO Geneo-direktøren mener man i tillegg bør vurdere å
gjøre tilpasninger i bemanningsnormene:
– Det er viktig at en
ny barnehagelov forholder seg til virkeligheten: Hva slags tilgang på
kompetanse er det i dag, og hva kan vi se for oss i fremtiden? Vi mener det kan
være hensiktsmessig å vurdere tilpasninger i bemannings- og pedagognormen.
Barnehagene må i større grad gis myndighet til å beslutte sammensetting av
personalgrupper. Dette sikrer best mulig kvalitet, styrker laget rundt barna og
optimaliserer kompetansen i personalgruppene, sier han.
Sølsnæs tiltrådte stillingen som bransjedirektør 1.
september. Han rundet av sin første arbeidsuke med et besøk i en av NHO Geneos 480 medlemsbarnehager: Espira Grefsen stasjon.
Barnehagen som ligger i Bydel Sagene, åpnet dørene i
2016. Den har åtte avdelinger og plass til 156 barn.
– Å besøke barnehagene og snakke med ledere og ansatte er
den beste formen for introduksjon til ny jobb. Det er utrolig fint å se hvordan
det jobbes for å skape et godt tilbud til barna, som foreldre kan være trygge
på. Jeg gleder meg til flere besøk, sier Sølsnæs.
Økt bemanning
Kristina Berger har vært styrer i Espira Grefsen stasjon
i litt over halvannet år. På spørsmål om hva hun mener et nytt barnehageforlik
bør inneholde, trekker hun frem følgende:
– Det viktigste å ta tak i, er økt bemanning.
Videre er styreren opptatt av at en ny barnehagelov må
ivareta det gode arbeidet barnehagene allerede gjør.
– Man må ikke lage et regelverk som fratar oss det som
fungerer eller som gjør at vi må redusere tilbudet vårt, sier hun.
I strategien Barnehagen for en ny tid skriver regjeringen
at de vil «vurdere strengere regulering av kostpenger i barnehagene». De
frykter at variasjoner i kostpenger kan bidra til ulike vilkår for
kvaliteten på mattilbudet i barnehagene og for foreldrenes valg av barnehage.
I Espira Grefsen stasjon har de helt siden oppstart hatt
egen kokk som tilbereder tre måltider om dagen. Berger frykter at de må endre
på mattilbudet hvis det innføres et tak på kostpenger. I dag betaler foreldrene
700 kroner i måneden her.
– Servering av mat i barnehagen handler ikke bare om å
tilberede maten. Man må også bestille varer, sette dem på plass og vaske opp
etter måltidet. Kokken vår tar ansvar for alt dette, slik at de ansatte kan
være sammen med barna, sier Berger.
Hun forteller at foreldrene blir stadig mer opptatt av at
barna får sunn mat i barnehagen, og peker på at det er sosialt utjevnende at
alle får servert samme mat.
– Det vil være synd dersom et eventuelt kostpengetak
fører til at vi ikke lenger kan ha kokk i barnehagen.
Flere spesialpedagoger
I likhet med Sølsnæs mener styreren det er behov for økt
tverrfaglighet i barnehagene.
– Vi trenger flere spesialpedagoger og barnevernspedagoger.
Hun peker på at det er høyt sykefravær i sektoren.
– Tidligere handlet det mye om fysiske slitasje- og belastningsskader. Nå handler
det etter min erfaring stadig mer om psykiske belastninger.
Berger tror dette skyldes økt arbeidspress blant annet som
følge av at det har blitt flere barn med behov for særskilt oppfølging.
– Mange av barna får tildelt for få timer med
spesialpedagogisk hjelp. Da går det på allmennpedagogikken. Kravene blir så
høye at folk etter hvert ikke holder ut, sier Berger.
Derfor mener hun økt tverrfaglighet i personalgruppa vil
være en god ting.
– Får man flere spesialpedagoger inn i barnehagene, som
har mer kompetanse til å følge opp disse barna, så tror jeg vi ville fått en
annen hverdag.
– Barnehagene må få et løft
– Har du tro på at politikerne vil lande på
noe som blir bra?
– Vi som jobber i barnehage er gode på å håpe. Om det
blir noen gjennomslag for eksempel når det gjelder økt bemanning, hadde det
vært en gave, sier Berger.
– Jeg håper det ikke bare blir med prat, men at
politikerne tar barnehagesektoren på alvor denne gangen. Barnehagene må få et
løft. Jeg tror det vil skape positive ringvirkninger når det gjelder sykefravær
og føre til at flere ønsker å søke seg til barnehagelærerutdanningen, legger hun til.
Selv om det er mye som kan bli bedre i sektoren, mener
styreren det også er viktig å trekke frem de positive sidene ved å jobbe i barnehage.
– Å kunne utgjøre en forskjell for barna, er så
meningsfullt. Det er mye fantastisk som skjer i barnehagehverdagen. Ja, vi må
kjempe for bedre vilkår og mer bemanning, men vi må også snakke om den
fantastiske jobben vi har, sier Berger.
50 prosent av tilbudet
Torbjørn Sølsnæs gjentar at et finansieringssystem som
gir forutsigbarhet over tid, er det aller viktigste for NHO Geneo når en ny
barnehagelov etter hvert skal utformes.
– Jeg tror at politikere de siste 10-15 årene, og kanskje
særlig politikere på venstresiden, har glemt litt at private barnehager står
for 50 prosent av barnehagetilbudet. Hvis man ikke får på plass en
finansieringsordning som faktisk gjør det mulig å drive uten å gå med
underskudd eller ha så små marginer at man ikke har råd til å skifte en dør
hvis den blir ødelagt, er det en trussel for halvparten av det tilbudet som i
dag opprettholder full barnehagedekning.
– Har du tro på at man vil lande på et system
som alle parter i sektoren kan være fornøyd med?
– Jeg vil ikke spekulere for mye, men det er alltid bedre
når man har politikere på regjeringsnivå som ønsker å lytte til hva de ulike
partene har å si, fremfor at man blir møtt med stengte dører. Sånn sett er det
positivt at de nå har forhandlinger om et nytt barnehageforlik, hvor de også
har invitert sektoren til å gi sine innspill.
De siste ukene har den klare beskjeden fra
regjeringspartiene Ap og Sp vært at de ønsker seg et styrings- og finansieringssystem som
skal stå seg over tid.
– Vi hører hva de sier, og det er veldig bra, men nå må
de vise oss hva det faktisk innebærer. Så langt har de ikke vært så konkrete på
det, sier Sølsnæs.
