DEBATT
Nå skal Kommune-Kari få kjørt seg
– Nå må vi sammen si noe om at regjeringen har misforstått oppdraget og ikke minst betydningen av ordet likeverd og likebehandling, skriver Ragnhild Eielsen Wiig.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Prøv å følge logikken i dette:
Offentlig arbeid er krevende, og hvis vi skal finne gode løsninger må vi se på hva som fungerer.
«Privat drift av barnehager – fungerer det?»
«JA.»
«Hold deg langt unna, problemet løst.»
«Finansiering av private barnehager – fungerer det?»
«NEI.»
«Har du tukla med det?»
«JA.»
«Kan du skylde på noen?»
«JA. Vi skylder på kommunen.»
«Løsning: Gi hele ansvaret til kommunene.»
I januar 2011 fikk landets kommuner ansvar for tilskudd til private barnehager.
Kommunene fikk penger fra staten gjennom rammefinansieringen, og tilskuddene til private barnehager skulle bygge på kostnadene i kommunale barnehager i hjemkommunen. Det ble gitt en mal, og det skulle være økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager.
Så langt kan jo dette høres greit ut. Men det skulle vise seg å være ganske utfordrende med disse barnehagegreiene, spesielt utregningen av tilskudd.
Det er forskjell på evne og vilje. Hva som er mest utfordrende, og hva som skaper de store forskjellene i tilskudd fra kommune til kommune, skal jeg avstå fra å mene noe om.
Det jeg derimot mener noe om, er at private barnehager allerede blir forskjellsbehandlet gjennom at dagens tilskuddssystem gir dem i overkant av 90 kroner for hver 100 kroner kommunene bruker på en kommunal barnehageplass.
Det jeg også mener noe om, er at PBL (Private Barnehagers Landsforbund) hvert år oppdager feil i beregningene av tilskuddssats i om lag halvparten av alle kommunene landet rundt.
Kommunene har et klart regelverk å forholde seg til. De har en tydelig oppskrift å følge. Og øvelsen med å beregne tilskuddssatser er den samme fra år til år. Men likevel ble det i forbindelse med høstens vedtak om tilskuddssatser gjort feil i mer enn 100 kommuner. Og om de ikke hadde blitt oppdaget, ville feilberegningene gitt private barnehager nesten 150 millioner kroner mindre i tilskudd enn de etter loven har krav på.
Vi får prøve å tilgi kommunene som har det travelt. Det er mange som lurer på ting og trenger hjelp, og de skal tross alt ha styr på mye mer enn barnehager og utregning av tilskudd og andre barnehagetekniske ting. For all del. Det er mange grunner til at noen oppfant «Kommune-Kari», og hun skal få kjørt seg i årene som kommer. Heldigvis er hun ikke underlagt arbeidsmiljøloven eller andre velferdsordninger.
Etter 13 år med rammetilskudd, uten at kommunen og staten kan vise til en varig, forutsigbar og bærekraftig økonomisk modell som sikrer at private barnehager faktisk blir likebehandlet, så skal nå altså kommunene overlates helt og fullt til seg selv. Det minner litt om når vikarer eller førsteårsstudenter leker «Haien kommer» med barna i barnehagen. Det blir fullt kaos, og som regel noen som til slutt blir skadet eller begynner å grine. Det er mange private barnehager som griner allerede. Noen har grått seg i søvn så lenge at de har bestemt seg for å selge, stenge, eller som en eier sa – «sette fyr på og brenne ned hele greia». For nå – hvis regjeringen får det som de vil i det nye høringsnotatet om nye bestemmelser for styring og finansiering av private barnehager – skal kommunen skal ta ansvar for ALT.
Nå skal de ansatte som jobber på regnskap og administrasjon i kommunen bli entreprenører som lager systemer som staten aldri klarte å få til, selv om de brukte 13 år på oppgaven.
Stakkars kommunen! Det sier seg selv at de må ansette mange nye folk for å utarbeide og drifte alle disse systemene. Men det har sikkert kommunen nok av penger til, så det kommer til å gå smertefritt. Vi som eier og driver privat barnehage i Sola kommune, opplevde at kommunen endret tilskuddssatsene 5-6 ganger bare i 2023. Noen feil oppdaget vi, andre oppdaget de selv. Og dette på tross av at det er utarbeidet statlige maler for utregning.
Det er litt som om vi i barnehagen ikke klarer å skape ro rundt bordet i barnehagen ved hjelp av pedagogisk kunnskap og relasjoner til barna, så gir vi opp og overlater hele jobben til barna. Det kan en jo tenke seg resultatet av.
Nå legger regjeringen opp til tidenes hjemme-alene-fest for kommunene, der foreldrene har dratt av gårde uten å verken gi beskjeder, sette grenser eller legge igjen lommepenger med restriksjoner om bruk. Det vil bli sykt stress for dem som jobber i kommunen, og sykt stress for oss som skal sikre trygge arbeidsplasser og barnehageplasser ute i den virkelige verden. Og sykt stress for foreldrene, for de slipper heller ikke unna i denne massive endringen som regjeringen foreslår. Foreldrene ja, hvilken plass får de i disse nye ordningene? Nei, det vet vi ikke, ikke de heller, og ikke kommunen heller ennå.
For nå vil regjeringen at kommunen skal være barnepike for foreldrene og bestemme på foreldrenes vegne hvilke barnehageplasser som skal være tilgjengelige til å søke på.
For gjennom forslaget om kommunens vetorett i spørsmålet om dimensjonering, så kommer foreldrenes ønsker, behov og evne til å ta de beste valgene på vegne av sitt barn og familiens ve og vel i annen rekke.
Nå skal kommunens behov gå foran alt. Så hvis du vil ha barnet ditt i vår barnehage, så kan det veldig godt være at kommunen heller vil at barnet ditt skal gå i en annen barnehage som av ulike årsaker ikke har nok søkere. Og da blir det sånn som kommunen sier.
Det er jo noen land som har slike styresett, men jeg trodde ikke det var en del av det demokratiske Norge. Kanskje jeg har misforstått. Men ikke nok med det: I tillegg til å bestemme hvor barna skal gå, og hvor mange penger den enkelte barnehagen skal få til å drive for, så – hold dere fast foreldre – nå skal kommunen kunne bestemme om barnehagen kan fortsette å servere næringsrike måltider tilberedt av kokk eller kjøkkenassistent, eller om du må smøre matpakke til alle barnets måltider. For nå skal kommunen kunne bestemme en maks grense på kostpenger.
Og det kommer mer, ser dere. Regjeringen har klekket ut en plan for å sørge for at HELE barnehagetilbudet blir så likt som overhodet mulig. Nå skal nemlig kommunen gis mulighet til å styre hvilke pedagogiske programmer hver barnehage skal følge og hvilken kompetanse som er relevant i alle barnehager. For hva skal man med barnehager som går litt nye veier, eller gir barna tilgang til dyr og gårdsdrift, eller satser på sang og musikk alle andre kunstformer? Nei, nå skal alle barnehagene bli mest mulig like, sånn at barna blir mest mulig like. Da går det oss godt i verden.
Dette trenger jo ikke å bli en realitet, men da må vi følge med i timen, forstå vår besøkelsestid og spisse både ører og penn (eller pc-tastatur). For nå må vi sammen si noe om at regjeringen har misforstått oppdraget og ikke minst betydningen av ordet likeverd og likebehandling.
Vi har lyst til å være med å bestemme hvordan barndommen skal se ut for barna våre. Vi vil ha mulighet til å velge en barnehage som har et fokus, profil og beliggenhet som passer for våre verdier og vår familiesituasjon.
Vi vil ha mulighet til å tenke selv, gjøre egne valg og føle at vi tilbyr barna det vi selv opplever som viktig og riktig.
Kom igjen da, Kommune-Kari! Ikke ta den der kunstige intelligensen så langt at vi ikke tar hensyn til menneskelige behov, relasjoner og tanken om å sitte i førersetet i eget liv.
