– Dette vet vi om effekten av styrket bemanning i Oslo-barnehagene

Spørsmålet innledet tirsdagens etappe viet barnehagebemanning under Forskerstafetten under Arendalsuka. FAFO-forskerne Mona Bråten og Ragnhild Steen Jensen jobber med følgeforskning av to ulike forsøk med styrket bemanning i kommunale barnehager i Oslo.

Forskningen er planlagt å løpe ut det kommende barnehageåret, og den endelige prosjektrapporten skal være klar til våren. Så langt er det publisert et notat med de foreløpige resultatene - men uten at forskerne har kommet fram til noen helt klare konklusjoner.

Samtidig har barnehagene gjort seg noen erfaringer.

- Det første dreier seg om personene som ansettes. Flere av styrerne sier det ikke handler bare om et behov for å få inn ekstra hender. Å lykkes med en rekruttering handler i dette tilfellet ikke bare om formell kompetanse, men også om personlige egenskaper. Særlig ble det å få inn personer med de rette personlige egenskapene viktig i den tidlige innsatsen ovenfor gråsonebarna, oppsummerte Mona Bråten.

På spørsmål fra publikum om det var noe spesielt nettopp med dette prosjektet som gjorde at personlig egnethet ble viktig, svarer Ragnhild Steen Jensen at det har sammenheng med at barnehagene ligger i veldig levekårsutsatte områder.

- De som gjorde intervjuene ble nesten litt overrasket over at det finnes områder der utfordringene er såpass store, og hvilke utfordringer barnehagene har å hanskes med. Det handler nok om at de fikk ansatt personale som så noen av disse utfordringene og som klarte å følge opp barnehagene og familiene. Barnehagene fikk være med og ansette personer selv, og har funnet ansatte med de egenskapene som trengs for å lykkes med prosjektet.

En annet viktig erfaring er betydningen av at barnehagen har en plan for hvordan den ekstra ressursen skal brukes, og hvordan den skal passe inn i organisasjonen og samarbeidet med de øvrige ansatte.

- Bruken av den ekstra ressursen i de ulike barnehagene varierer; fra å fungere som en avlastning for styrer og pedagogisk leder i oppfølging og evaluering av barn med særskilte behov, til å være en assistent som stepper inn der det til enhver tid er behov for et par ekstra hender, sier Bråten.

Og:

- Vi vil understreke at forsøkene vurderes som svært positivt av både bydelene og barnehagene, selv om resultatene kan være vanskelig å kvantifisere eller måle direkte. Mange av barnehagene er opptatt av at dette gir effekter som kommer gråsonebarna og familiene til gode, og en av informantene vi intervjuet omtalte prosjektet som en gavepakke.

Særlige levekårsutfordringer

De to forsøkene er lagt til områder med særlige levekårsutfordringer, og et viktig mål er å utjevne forskjellene. Kommunen ønsker også at forsøkene skal bidra til å redusere sykefraværet og dermed også vikarbruken.

Det første forsøket startet i 2019, omfatter seks barnehager i Gamle Oslo og Grünerløkka, og er et forsøk med ekstra ressurspedagog. Det andre er et forsøk med økt grunnbemanning som startet høsten 2021, og omfatter barnehager i bydelene Alna, Bjerke, Gamle Oslo, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand. I alt omfatter de to forsøkene rundt 25 barnehager, som har fått midler til økt bemanning, ifølge forskerne.

Da forsøket startet ga kommunen klare føringer for hvilke barnehager som skulle få delta.

– Alle som deltar er kjennetegnet av høy andel barn fra lavinntektsfamilier, en høy andel minoritetsspråklige barn, og en høy andel barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller vedtak om tilrettelegging som følge av nedsatt funksjonsevne. Videre var det et krav om at stillingens skulle gi barnehagene styrket bemanning, og ikke for å dekke opp vikarbehov eller ta over andre ansattes oppgaver og roller. Det var også krav om at stillingene skulle utlyses som faste og med minimum utdanning fagarbeider, sier Bråten.

Det var også et krav at de som ansettes oppfyller Oslo kommunes krav til norskferdigheter for ansatte i kommunale barnehager. Flertallet av de som er ansatt har en pedagogisk utdanning på bachelornivå, som barnehagelærer eller spesialpedagog, mens en mindre andel er fagarbeidere innen barne- og ungdomsarbeid.

Store forventninger

Den første delen av forskningen tar for seg forventningene både bydelene og de enkelte barnehagene har til forsøkene.

- På bydelsnivå er det en forventning om at det skal bidra til å styrke barnehagetjenestene i de mest levekårsutsatte områdene, og særlige forventinger om å kunne følge opp de såkalte gråsonebarna bedre. Barn som ikke har spesialpedagogiske vedtak, men som er i faresonen for å få det, forklarer Bråten.

Bydelene la også vekt på mulighetene til å styrke det allmenpedagogiske tilbudet, samt å kunne styrke målrettet i de områdene der behovene var størst.

- Samtidig er dette tiltak som kan være vanskelig å måle effekten av, eksempelvis hvordan bedre muligheter for tidlig innsats ovenfor et barn i gråsonen resulterer i at det ikke blir behov for et spesialpedagogisk vedtak senere.

Hvordan forsøket organiseres i barnehagene kan også ha betydning for hvilke effekter det gir. Og barnehagene har valgt å organisere dette på ulike måter, sier forskeren videre, og sier at grunnbemanningen kan økes på to måter.

- Enten ved å ansette flere personer, eller å redusere antall barn i barnegruppen. Barnehagene gjorde begge deler. Vårt inntrykk er at barnehagene oftest foretrekker reduserte barnegrupper heller enn flere ansatte. I noen tilfeller handlet dette også om begrenset plass i barnehagen, både inne og ute. Rekrutteringen til de ekstra stillingene har stort sett gått greit, selv om det i enkelte barnehager var utfordrende å få tak i kompetansen de ønsket, sier Bråten, og forteller videre at det er stor variasjon i hvordan de ekstra ressursene brukes i de ulike barnehagene.

Bra for gråsonebarna

En av de viktigste erfaringene barnehagene har gjort seg så langt, er at de får bedre muligheter til å vie hvert enkelt barn, og i mange tilfeller også foreldrene deres, store oppmerksomhet. Alle barnehagene har barn med spesialpedagogiske vedtak, og det er utfordringer med barn som er i en gråsone. Men ekstra bemanning gjør det mulig å gi disse tettere oppfølging.

- Det ble løftet fram son noe av det aller viktigste ved økt bemanning og økt kompetanse. Alle barnehagene har utfordringer knyttet til levekårsutsatte områder i byen. Og vi ble fortalt om til dels veldig krevende arbeidsdager og en gjennomgående følelse hos de ansatte av å ikke strekke til.

Når det kommer til effekter på arbeidsmiljø og sykefravær er det ikke gjort målinger på det ennå. Bråten forklarer:

- Forsøkene ble igangsatt under pandemien. Dette har hatt betydning for gjennomføring av prosjektene og mulighet til å måle effekten på sykefravær, som under pandemien var svært høyt, og ofte påvirket av helt andre forhold. Det har heller ikke blitt etablert et mål for bruk av vikarressurser i forkant av prosjektet som er egnet til å måle effekten av forsøkene på vikarbruken. Generelt er det etablert svært få kvantifiserbare effektmål for evalueringen av prosjektet, men andre effekter, som de vi har påpekt her, kan være vel så viktige. Som for eksempel forebyggende arbeid for barn som er i gråsonen, men som ikke ender med spesialpedagogiske tiltak. Eller foreldre som får bedre kommunikasjon med barnehagen, som igjen bidrar til at barnet står bedre rustet til skolestart.