Hjertesukk fra en tidligere barnehageeier: – Fra vondt til verre

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det er med stor skuffelse jeg observerer at de rødgrønne partiene har en politikk som i praksis vil ta knekken på mange av de flotte private barnehagene som ble bygd opp etter barnehageforliket i 2003. I sin tid var det de rødgrønne som ga oss motet til å bygge ut.

Det er helt surrealistisk at de også ble årsaken til at vi solgte.

Tok utfordringen

Vi var en av alle dem som tok utfordringen og bygde ut vår barnehage på starten av 2000-tallet. Den gang hadde vi stor tro på at vi kunne skape en levedyktig bedrift som en dag kunne videreføres til våre barn. Lite visste vi hvor feil vi tok. Etter mange år med uforutsigbare tilskudd og usikkerhet i politisk føringer, ble det en stor belastning å stå ansvarlig som eier av barnehagen.

Hele tiden kom det nye måter å beregne tilskudd på, og vi visste aldri hvor mye penger vi egentlig kunne planlegge å bruke. Kommunen, som skulle stå for beregningene, gjorde til stadighet feil. Vi fikk mye bistand fra PBL (Private barnehagers landsforbund), noe som var helt nødvendig ettersom kommunen ikke hadde den kompetansen som var nødvendig for å følge regelverket.

De første årene vi drev barnehage, var det aldri i våre tanker at vi skulle selge. Vi tok det nesten som en fornærmelse da noen av de store kjedene kontaktet oss med ønske om å kjøpe. Aldri om vi ville selge livsverket vårt, tenkte vi. Livsverket vi hadde brukt år på å bygge opp, og som vi var så utrolig stolte av.

Men over tid ble det for slitsomt å kjenne på uforutsigbarheten. Dessuten var det belastende å bli stemplet som «velferdsprofitører». Så da vi begynte å tenke på barnehagens framtid, innså vi at dette ikke var noe vi ønsket at våre barn skulle drive videre. Derfor solgte vi i 2019 barnehagen til Læringsverkstedet.

Mange fordeler

I dag er vi glade for valget vi gjorde. Det er det flere grunner til.

Tilknytningen til en stor og profesjonell aktør har gitt barnehagen muligheter til å drive kompetanseheving på en måte vi tidligere bare kunne drømme om. Vi har tilgang på alt vi måtte trenge av pedagogisk støttemateriell, men samtidig velge hva av dette vi skal ta i bruk. Vi kan jobbe i barnehagen på dagtid og sove godt om natta. Og selv om barnehagen er eid av et konsern, har vi veldig høy grad av frihet til å drifte barnehagen med den egenarten den alltid har hatt.

I tillegg har det politisk gått fra vondt til verre i årene som er gått siden vi bestemte oss for å selge livsverket.

LES OGSÅ:

Storberget-rapporten: Mer enn tusen høringssvar kom inn

Storberget-utvalgets flertall leverte i fjor en innstilling som vil være en katastrofe for de private barnehagene dersom den blir omsatt i politiske vedtak. Den foreslår blant annet å gi kommunen økte muligheter til å fordele barna som søker om plass. Dermed har de i praksis førsterett til å fylle opp sine egne barnehager. Ikke bare vil dette gjøre de private barnehagene maktesløse, men det vil også frata foreldrene friheten til å velge hvilken barnehage de vil at deres barn skal gå i.

For de private barnehagene vil dette gi stor uforutsigbarhet. Det vil gjøre det vanskelig å tenke langsiktig i utviklingen av tilbudene. Og i hvilken grad en barnehage får plassene fylt eller ikke, avhenger ikke lenger av om barnehagen er foretrukket av foreldrene.

Er det noe dette ikke vil gi, så er det kvalitet og mangfold.

Før påske la kunnskapsminister Tonje Brenna dessuten frem en lovproposisjon der ett av de uttrykte ønskene er å gjøre det vanskeligere å drive barnehagekjeder.

Små og sårbare

Formålet med både Storberget-utvalgets innstilling og regjeringens lovproposisjon er å hindre høy privat fortjeneste på barnehagedrift. Det at de private barnehagene har tariffavtale, de samme reglene for ansatt- og pedagogtetthet, samt barnehageloven å forholde seg til, gjør at det ikke er mulig å få høy fortjeneste fra driften av barnehager. Dette gjelder alle typer private barnehager, men det er gjerne barnehagene som ikke er en del av et større felleskap som på kort sikt er mest sårbare.

Så når kunnskapsminister Tonje Brenna nå sier at hun vil følge opp lovproposisjonen med ytterligere innstramminger i reglene i barnehagesektoren, er det nettopp de barnehagene som ikke er tilsluttet kjedene som først vil forsvinne. Deretter vil nok gårdsbarnehager, friluftsbarnehager, idrettsbarnehager og musikkbarnehager miste forutsetningene for å kunne tilby barn og foreldre noe ekstra – uavhengig av om de tilhører en kjede eller ikke.

LES OGSÅ:

Slik vil Brenna endre reglene for private barnehager

Bør være stolte

Det at vi i Norge, etter barnehageforliket i 2003, har klart å bygge opp alle disse fantastiske barnehagene, burde vi være stolte av og gjøre alt vi kan for å beholde. Vi, og sikkert flere av disse barnehagene, har opplevd internasjonal interesse. Vi har hatt besøk fra flere land, blant annet en fra Skottland som ble så imponert at hun inviterte oss til Inverness for å holde foredrag om gårdsbarnehagen på et stort seminar.

Vi har skapt mange nye arbeidsplasser i distriktene, spesielt for kvinner, noe vi er veldig stolte av.

Disse tilbudene fra de små og mellomstore barnehagene i distriktene står i fare for å forsvinne med den politikken som nå føres.

Noen av kjedene tar vare på disse tilbudene, men jeg er redd for at de nye føringene vil tvinge også kjedene til å kutte.

Har vi råd til å miste dette? Nei, jeg mener at vi må gjøre alt vi kan for å beholde disse tilbudene for de minste barna.

Jeg tror mange barnehageeiere nå føler seg lurt. Plutselig står vi i en situasjon hvor de som tidligere ønsket å stå på egne bein, faktisk ber om å bli oppkjøpt av kjedene.

Slik jeg oppfatter politikerne, er ikke dette en utvikling de ønsker. Men går det denne veien, har de seg selv å takke.

LES OGSÅ:

Dette mener de om de nye reglene: – Pengene går til regnskapsførerne og revisorene