– Det trenger ikke være noen motsetning mellom lek og læring

Første delrapport i evalueringen av seksårsreformen som ble lagt fram før jul, har fått flere stortingsrepresentanter til å stille spørsmål ved og foreslå endringer til dagens praksis.

Lengst går KrF-trioen Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Bollestad og Dag Inge Ulstein. Nylig fremmet de representantforslag om utsatt førsteklassestart.

Det lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen om snarest å fremme forslag for Stortinget om å utsette 1. klasse til fylte syv år og innføre førskole for seksåringene. Førskolen skal baseres på læring gjennom lek og barnehagepedagogikk og være leksefri».

– Forslagsstillerne mener at skolen har sviktet seksåringene ved i for stor grad å ha tatt leken fra dem. Det haster med å rette dette opp, skriver de tre i bakgrunnen for det såkalte Dok.8-forslaget.

LES OGSÅ:

Ønsker kraftige grep: – Vi har sviktet seksåringene

Våre nabolands praksis

KrF-representantene trekker fram funn fra rapporten, som de mener underbygger at seksåringenes skole bryter med intensjonen bak seksårsreformen. De viser dessuten til OECD, som slår fast at «en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling».

– Den frie leken er under press fra mange hold. Økt læringstrykk i barnehagene, mer organiserte fritidsaktiviteter, økt skjermbruk og frykt for nødvendig risikolek er alle faktorer som trekker i retning av mindre barnestyrt frilek, som er så viktig for barnas sosiale og kognitive utvikling. Dette understreker behovet for å ta leken tilbake for seksåringene i skolen, skriver forslagsstillerne.

De viser til at Norge og Island er de eneste landene i Norden som har ordinær skole for seksåringene, og trekker fram at Finland, som ligger høyt på globale oversikter over skoleresultater, starter skolen ved fylte syv år. I Sverige og Danmark er det obligatorisk førskole for seksåringene, mens 1. klasse er for syvåringene, påpeker de.

LES OGSÅ:

Åtte av ti lærere forventer at førsteklassingene skal kunne lese og skrive enkle ord før jul

MDG etterspør tiltak

Også andre stortingsrepresentanter har engasjert seg i temaet.

– Evalueringen av seksårsreformen viser at førsteklassinger har fått mindre frilek enn det som var tenkt. Hvilke tiltak vil kunnskapsministeren gjøre for å sikre mer frilek for seksåringene, og vil kunnskapsministeren vurdere å reversere seksårsreformen?

Det skriftlige spørsmålet kommer fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) – og er i motsetning til Dok.8-forslaget fra KrF allerede kommentert av kunnskapsministeren.

– Jeg er opptatt av at det skal være rom for lek i skolen. Leken er en helt nødvendig del av barns liv. Leken har en verdi i seg selv, og den er viktig for både faglig og sosial læring og utvikling. Det trenger ikke være noen motsetning mellom lek og læring, og mye god læring skjer gjennom lek, skriver kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i sitt svar.

Brenna: – For tidlig

Hennes oppfatning er at det nye læreplanverket som er utviklet sammen med de som jobber i skolen, legger godt til rette for lek. Og at det gir handlingsrom for å legge til rette for de yngste elevene. Hun argumenterer for at skolene og lærerne må få tid til å ta de nye læreplanene i bruk.

– Vi må ha tillit til at de vil gjøre dette med pedagogisk klokskap, skriver Brenna.

LES OGSÅ:

– Barnehagelærerne må inn i klasserommene

Hun poengterer at delrapporten fra OsloMet som kom før jul, viser at det er rom for ulike former for lek i første klasse. Men ser også variasjoner i lærernes tilnærming til lek det første året. Brenna skriver at vi vil få et mer utfyllende bilde i neste delrapport som kommer i 2023. Hun minner også om at sluttrapporten kommer i 2024, og mener derfor det er for tidlig å konkludere.

Dessuten peker hun på at sosial utjevning var en viktig begrunnelse for reformen.

– Jeg har ingen planer nå om å reversere seksårsreformen, men jeg vil vurdere behovet for eventuelle tiltak basert på den kunnskapen vi får, særlig når sluttrapporten er klar, avrunder Brenna.

Utsatt skolestart

Kristoffer Robin Haug (MDG), har stilt et beslektet spørsmål, som går på mulighetene for utsatt skolestart. Det knyttes til Stortingsmelding 6 om tidlig innsats og NOU 2019:3 «Nye sjanser – bedre læring».

Haug spør hvordan kunnskapsministeren jobber med å følge opp anbefalingene om å gi kommunene mulighet til å prøve ut modeller for fleksibel skolestart.

– Løsningen med at utsatt skolestart skal kunne gis uten en sakkyndig vurdering (altså at det holder i seg selv at barnet er født sent på året og foreldrene ønsker et års utsettelse), har det vært praksis for tilbake i tid. Det er en praksisendring som potensielt kan igangsettes raskt, spare kostnader og byråkrati og forenkle prosessen for foreldrene, argumenterer han.

Brenna svarer at Utdanningsdirektoratet i 2019 fikk i oppdrag å invitere kommuner til å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart, men at det bare var Trondheim og Kristiansand som ønsket å prøve ut dette. Kommunene valgte å gjennomføre utprøvingen innenfor dagens regelverk, og har ikke rapportert på denne.

Lovforslag i vår

Spørsmålet har imidlertid blitt grundig utredet nå, ifølge kunnskapsministeren:

– Etter planen vil departementet senere i vår sende over en lovproposisjon til Stortinget med forslag til en ny opplæringslov. Tidlig eller utsatt skolestart kan påvirke hele skoleløpet til barnet, og det er viktig at reglene ivaretar barnet på en god måte. Jeg er derfor glad for at vi har hatt en grundig høring av hvilke regler vi bør ha for tidlig og utsatt skolestart, og at vi har fått en rekke nyttige innspill, skriver Brenna, og fortsetter:

– Vi jobber nå med oppfølgingen av høringen, og vi vil i proposisjonen som sendes over til Stortinget, komme med vår vurdering av hvilke regler vi bør ha for tidlig og utsatt skolestart, inkludert spørsmålet om det bør stilles krav om sakkyndig vurdering for slike vedtak, skriver Brenna.

Når det gjelder Dok.8-forslaget fra KrF-representantene som er omtalt innledningsvis i denne artikkelen, så ligger det nå til komitebehandling hos Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Fristen for å komme med skriftlige høringsinnspill, er satt til 15. februar.