I dette intervjuet gjør han det klart at det er uaktuelt for Arbeiderpartiet å innføre et forbud mot utbytte i privat velferd, slik SV og Rødt krever foran valget.
– Hvordan oppfatter du status i barnehagesektoren akkurat nå?
– Barnehagen er ett av de mest populære tilbudene i velferds-Norge. Sektoren er preget av ansatte som gjør en strålende jobb og bidrar til god kvalitet og trygghet for barna. De bidrar hver dag til at foreldre kan føle seg trygge når leverer barna, og så bidrar de til at foreldre kan kombinere det å ha jobb med det å ha barn. Men det er for ujevn kvalitet i barnehagene, og mye handler om voksentetthet og andel pedagoger. Vi ønsker derfor en norm som sikrer at det er nok voksne og mange nok barnehagelærere, slik at de får bedre tid til å følge opp hvert enkelt barn, slik at kvaliteten heves, slik at de ansatte får gode arbeidsvilkår og slik at det finnes et fagmiljø i hver enkelt barnehage.
– Kuttet 7.000 plasser og økte prisen
– Jonas Gahr Støre varslet i sin landsmøtetale en offensiv satsing på tidlig innsats helt ned til ettåringer. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre som skiller seg fra det den nåværende regjeringen gjør?
For Høyre er tidlig innsats skolepolitikk – og de mener det ikke har noe å si hvor mange lærere det er rundt barna våre. Arbeiderpartiet mener at innsats som begynner i 1. klasse allerede kan være for sein. Vi vil ha flere lærere til de yngste elevene på skolen, men vi vil også blant annet ha bemanningsnorm- og pedagognorm i barnehagen, sikre en god svangerskaps- og barselsomsorg over hele landet og ha et lavterskel psykisk helsetilbud i alle kommuner. Det er dessuten avgjørende å ha barnehageplasser til alle. Mens vi var i regjering, fikk vi på plass en storstilt opptrapping på antall plasser. Men dessverre var det første Høyre og Frp gjorde da de overtok, var å kutte 7000 plasser samtidig som de økte prisen. Høyre og Frp prioriterer skattekutt til de rike.
50 prosent vil ta noe tid
– «Alle» vil ha minst 50 prosent pedagogandel i barnehagene. Når kan dere love å ha det på plass?
– Det er litt tidlig å si når kan være på plass, for dette er et sammensatt bilde. I tillegg til at vi ønsker 50 prosent barnehagelærere, ønsker vi også flere yrkesgrupper inn i barnehagene, og det arbeidet vil ta noe tid. Arbeidet er også forsinket fordi dagens regjering ikke har prioritert det. Vi har ikke satt noen dato, men har det i programmet for kommende stortingsperiode.
– Hva med dem som jobber i barnehage og som ikke er barnehagelærere?
– Jeg merker at det er enkelte som blir urolige for om de skal bli overflødige når andelen pedagoger øker. Derfor er det viktig for oss å understreke, at når vi ønsker 50 prosent barnehagelærere, er det ikke sånn at assistenter skal kastes ut av barnehagene. Assistenter i barnehager over hele landet gjør en fantastisk jobb, og det skal fortsatt være plass til dem i vår norm. Men når en større andel skal være barnehagelærere, ligger det til rette for at det skjer gjennom naturlig utskiftning, fordi vi vet at assistenter dessverre vanligvis ikke blir lenge i barnehagejobben. Det finnes også ordninger for utdanning kombinert med arbeid.
Barnehageplass fra fylte ett år
– Dere vil gradvis utvide retten til barnehageplass fra barnet er fylt ett år. Vil ikke det gi pedagogiske utfordringer for barnehagene at det til enhver tid pågår tilvenning der?
– Ja, det er klart at økte ambisjoner medfører at det blir mer krevende. Men det har vi god tro på at vi i samarbeid med sektoren vil klare. Tilvenningen må tilrettelegges i hvert tilfelle. Noen går det raskt med, andre trenger mer tid. Men med flere voksne i barnehagen, blir det bedre kapasitet til både det kontinuerlige arbeidet og en god og trygg tilvenning.
– Hvem skal betale for plassene som står åpne i påvente av at barnehagene fylles opp?
– Vi mener det fra Stortingets side må legges inn mer penger for at det skal komme på plass. Mange kommuner har løpende opptak allerede i dag. Hvis vi stiller med ekstra midler, finner man også gode løsninger i hver kommune og i hver barnehage.
– Hvis flere får rett på barnehageplass idet de fyller ett år, vil i praksis flere barn på 9-10 måneder komme inn i barnehagene. Vil ikke dette kreve enda høyere voksentetthet?
– Foreldrene skal føle seg trygge på at barna blir tatt vare på, på en god og trygg måte. Der har dagens regjering sviktet. Å få på plass en bemanningsnorm er et steg i riktig retning, men det er ingenting i veien for å ha flere ansatte knyttet til de minste barna. Barnehagene vet selv best hvordan de kan finne løsninger på det. Vi må også finne ordninger som gjør at foreldre ikke føler seg presset til å sende barn som ikke er klare for det, i barnehagen før de har fylt ett år.
– Bør ikke så små barn heller være sammen med foreldrene enn å være i barnehage?
– Det er familien selv best egnet til å finne ut av. Noen barn er klare til å starte i barnehage tidlig, mens andre trenger mer tid. Vi må prioritere en god foreldrepermisjonsordning slik at foreldre kan kombinere jobb og omsorg, og vi må sørge for høy kvalitet i barnehagen, slik at de yngste barna får en trygg start.
Vil avvikle dagens kontantstøtte
– Er barn på ett år klare for barnehage, eller bør ikke foreldre fortsatt kunne få kontantstøtte og velge å være hjemme til barnet fyller to?
– Vi vil erstatte kontantstøtten med ventestøtteordning, altså en økonomisk støtte i tiden du venter på barnehageplass. Det at regjeringen har satset så mye på kontantstøtten, har gått direkte ut over satsingen på barnehage. Prisen øker, og køene er lange. Er det et reelt valg, vil de fleste velge barnehage slik at de både har en trygg omsorg for barna og har muligheten for å jobbe. De fleste mener også at det er bra for barna at de har omgang med andre barn.
– Men muligheten til å velge blir uansett mindre dersom man ikke har kontantstøtte?
– Vi mener at det er feil å betale folk for å velge bort et velferdstilbud. Folk må gjerne velge å være hjemme, men det er ikke åpenbart at fellesskapet skal betale for det. Vi har også sett en utvikling som går på at kontantstøtten representerer et press for mange til å være hjemme. Kvinner, mange av minoritetsbakgrunn vil gjerne jobbe, men mangler økonomiske insentiver fordi de får penger for å holde seg hjemme. Jeg tror folk ønsker et barnehagetilbud. Og hvis de er bekymret over hvordan barnet vil ha det i barnehagen, understreker det bare betydningen av økt bemanning.
– Hva vil Ap gjøre for å bevare og styrke mangfoldet i sektoren?
– Det er viktig at har et mangfold på eiersiden. Vi ønsker at det både skal være tydelige forventninger fra storsamfunnet om noe grunnleggende som barna skal ha med seg, men også muligheter for å gjøre ting litt forskjellig. Det er viktig at vi har store og små eiere som kan tilby litt ulik barnehagehverdag. Andre er mer opptatt av å være sikret et godt barnehagetilbud i nærmiljøet der de bor. Vi må legge til rette for både det ene og det andre.
Store forskjeller fra kommune til kommune
– I dag er det mer enn 100.000 kroner per småbarn i forskjell på kommunen som bruker minst og mest penger på barnehage. Er det ikke et tegn på at vi heller bør ha en nasjonal sats?
– Det bør være opp til kommunene å organisere barnehagesektoren på beste måte tilpasset foreldrenes behov. Jeg tror nok ikke det blir noe lettere hvis Stortinget kategorisk skal si hvordan dette skal være. I dag en del som bruker vesentlig mer enn det som ville være nasjonal sats, og de vil eventuelt måtte skru ned sine ambisjoner hvis staten overtok. Hvis vi bevilger de pengene som skal til, og samtidig stiller krav om god bemanning og gode lønnsvilkår, sikrer vi rammene på en god måte. Så får hver kommune innenfor disse rammene legge til rette for et godt tilbud.
– Men er det uproblematisk for Ap at forutsetningene for å gjøre en god jobb i dag er så forskjellig fra kommune til kommune?
– Det er vanskelig å være kategorisk på det spørsmålet. Enkelte steder kan det være stordriftsfordeler eller ulike måter å organisere driften på som gjør at enkelte tilsynelatende har mindre pengebruk per barn enn andre. Men det er åpenbart at vi ønsker ikke utvikling der barnehagen blir en salderingspost der driften strammes inn av økonomiske årsaker. Derfor haster det med å få på plass tydelige krav til alle barnehager.
– I dag er kommunene tilsynsmyndighet både for sine egne og de private barnehagene. Er ikke dette en oppgave en uavhengig instans bør ha?
– Kommunen har ansvaret for å skaffe et godt barnehagetilbud til alle lokalt, og derfor har kommunene også vært tilsynsmyndighet. Men det har vært oppe til diskusjon om dette er den beste måten å organisere det på, og det foreligger også et vedtak om at kommunens tilsynsansvar skal evalueres.
– Blir det ikke litt som å sette bukken til havresekken?
– Jeg skjønner godt at diskusjonen kommer. Og det er enkelte som hevder overfor oss at kommunene har muligheten til å organisere virksomheten rundt barnehage på en sånn måte at de får stordriftsfordeler som private ikke får. Men – igjen – det er en sak som vi vil komme tilbake til.
Nei til forbud
– Et viktig tema i årets valgkamp er privat fortjeneste på barnehagedrift. Hva mener Ap egentlig?
– Vi mener at vår rolle på den ene siden er å stille krav til innhold, til bemanning og til pedagogtetthet, men også å stille med de midlene som gjør det mulig for barnehagene å nå målene. Hvis man oppfyller alle krav, men likevel finner måte å organisere barnehagehverdagen på som gjør at man har midler til overs, så skal det være mulig å ta ut utbytte. Det vil vi ikke ha noe forbud mot. At barnehagesektoren skal være attraktiv å investere i har vært svært viktig for å gjøre full barnehagedekning mulig. Og hvis vi stiller samme krav til private som til offentlige barnehager, så vil enda mer av pengene gå til innhold og enda mindre gå til utbytte.
– Hvorfor sier dere ja til utbytte i private barnehager, men nei til utbytte i private skoler?
– Det er to forskjellige sektorer. Her skal vi huske at det er mange som har vært med på en stor samfunnsdugnad og bidratt til et tilbud for mange. De har investert store summer av egen privatøkonomi, så det å skulle forby utbytte er verken realistisk, ei heller ønskelig. Vi tror uansett at de som virkelig går inn for det, uansett ville kunne hente ut penger gjennom andre kanaler ved for eksempel å organisere driften i ulike selskaper som kjøpte tjenester av hverandre.
Presses av SV?
– Partiet virker ikke helt samlet i dette spørsmålet. Vil ikke partiledelsen kunne bli presset til å endre standpunkt dersom det blir regjeringsforhandlinger med SV?
– Vi er helt tydelige på det, både i programmet og i andre sammenhenger, på hva vi ønsker. Og Jonas Gahr Støre har vært svært tydelig på at det er uaktuelt å innføre forbud.
– Men vi ser jo i kommuner der Arbeiderpartiet har vært avhengige av SV og Rødt for å komme i posisjon, at de har gått langt i å stoppe utviklingen av den private delen av barnehagesektoren?
– Jeg har forstått at enkelte kommuner velger å prioritere etablering av offentlige barnehager. Og det må være innenfor det kommunale handlingsrommet å gjøre. Det er jo også en helt naturlig konsekvens av at kommunene i dag ikke har mulighet til å stille like krav til de private som til sine egne. Arbeiderpartiet har foreslått å gi dem den muligheten, men Frp og Høyre har stemt det ned. Det er likevel ingen grunn til å være usikker på hvor Arbeiderpartiet står i spørsmålet om utbytte.
Arbeiderpartiet vil:
- Innføre en bemanningsnorm som sikrer nok voksne med relevant kompetanse i barnehagen. Halvparten av de som jobber i barnehagen, skal være barnehagelærere, og vi vil ansette flere barne- og ungdomsarbeidere
- Gradvis utvide retten til barnehageplass slik at alle barn får tilbud fra den måneden de fyller ett år
- Gi kommuner adgang til å stille samme krav til private og offentlige barnehager. Det gjelder blant annet krav til åpningstider, kvalitet og innhold, inntak av lærlinger og lønns- og arbeidsvilkår
- Bevare maksprisordningen og rett til søskenmoderasjon
- Gjeninnføre og gradvis utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehagen i områder med særlige integrerings-, språk- og levekårsutfordringer.
- Utrede rett til å få plass i en barnehage i nærmiljøet.
(Kilde: www.arbeiderpartiet.no)
Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.
