Barnas verneombud: – Har blitt mer oppmerksom på hvilke tegn man skal se etter

En av barnehagene som har deltatt i piloten er Kjosjordet barnehage i Oslo.

– Jeg har fått mer kunnskap om alt fra seksuelle overgrep mot barn, til barn med behov for spesiell tilrettelegging, sier pedagogisk leder Tone Kristensen om deltakelsen i prosjektet.

– Jeg har også blitt mer oppmerksom på hva man skal se etter, særlig når det gjelder tegn på seksuelle overgrep, legger hun til.

– Føler du deg tryggere på egen kompetanse?

– Absolutt! Jeg er pedagogisk leder på småbarnsavdeling, og å vite hvilke tegn man bør være oppmerksom på, for eksempel når man er på badet og skifter bleier, er viktig. Nå føler jeg meg også mye tryggere hvis jeg må melde en sak, sier hun.

Tre kompetanseområder

Barnas verneombud er en satsing fra PBL (Private Barnehagers Landsforbund) der målet er å gi barnehageansatte økt kompetanse i å forebygge, varsle og bidra til å hjelpe de minste og mest sårbare i samfunnet.

I første del fikk pilotbarnehagene faglig påfyll knyttet til det å forebygge og avdekke vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn gjennom Stine Sofie Barnehagepakke.

I del to av piloten var barnehagemiljø, og forebygging av mobbing og krenkelser i fokus.

Tirsdag og onsdag denne uken møttes barnehagene i Oslo for å kickstarte arbeidet med siste modul i nettressursen tilknyttet del tre, som handler om hvordan man ivaretar barn med behov for spesiell tilrettelegging.

Inkluderende praksis

For de to kompetanseområdene «Barnehagemiljø, mobbing og krenkelser» og «Barn med behov for spesiell tilrettelegging» har det nemlig blitt utarbeidet egne nettressurser som barnehagene i pilotprosjektet har tilgang til. Begge er utviklet i samarbeid med Høgskolen i Innlandet, opplyser prosjektmedarbeider Kristine Rishaug Ruus i PBL.

Nettressursen knyttet til sistnevnte tema skal gi barnehagene en forståelse av sammenhengen mellom god spesialpedagogikk og god allmennpedagogikk, og hvordan de kan legge til rette for inkluderende praksis.

– Barnehagene skal nå jobbe med hvordan de kan inkludere alle barn, uavhengig av forutsetninger og behov for tilrettelegging, forteller Rishaug Ruus.

– Hele personalgruppa er med

Anne Marte Valaker er styrer i Blokkajordet barnehage i Oslo. Hun forteller at de har jobbet mye med de to første kompetanseområdene, som går på forebygging og avdekking av vold og seksuelle overgrep og det å sikre et godt psykososialt barnehagemiljø for barna.

Nå ser hun frem til å ta ordentlig fatt på arbeidet med nettressursen som omhandler barn med behov for spesiell tilrettelegging.

– De siste tre årene har vi fått masse hjelp og støtte til å reflektere rundt de ulike temaene. Vi har fått tilgang til videoer, caser og faglitteratur som gjør at det er veldig enkelt å jobbe med det i barnehagen, forteller Valaker om deltakelsen i pilotprosjektet.

– Det er utrolig viktig at alle ansatte har kunnskap om for eksempel vold og overgrep mot barn. Gjennom Barnas verneombud har personalet fått samme informasjon, som igjen danner grunnlag for refleksjoner i personalgruppa, sier styreren.

– Et evighetsprosjekt

Blant foredragsholderne under samlingene denne uken var professor i pedagogikk, May Britt Drugli, som fokuserte på tilknytning og foreldresamarbeid. Og professor i spesialpedagogikk, Ingrid Lund, som snakket om hvorfor gode tilbakemeldings- og samarbeidskulturer i barnehagen er helt avgjørende for at barn skal ha det bra i barnehagen.

– I sitt foredrag snakket Lund om viktigheten av å løfte hverandre frem og også kunne si ifra når en kollega oppfører seg på en måte som ikke er greit. Er dette noe dere har jobbet med?

– Ja. En av våre største utfordringer i barnehagen er nettopp det å tørre å si ifra når en kollega ikke «virker» godt nok. Det er noe vi må øve oss på og jobbe med: Hvordan vil vi ha det i vår barnehage? Dette er et evighetsprosjekt, man kan ikke bare krysse det av på en liste og si at man er ferdig med det, sier styreren i Blokkajordet barnehage.

– Vi er ærlige på at det er utfordrende å jobbe så tett med hverandre som vi gjør i en barnehage. For eksempel kan vennskapsrelasjoner gjøre det ekstra vanskelig å si ifra, men vi skal faktisk være på barnas side, sier hun.

Valaker forteller at de har brukt mye tid på å snakke om den skjerpede aktivitetsplikten som trer i kraft dersom en kollega krenker et barn.

LES OGSÅ:

– Har vært en tredobling i antall henvendelser fra barnehagene

– Utfordrende å drive utviklingsarbeid under en pandemi

I Kjosjordet barnehage har de brukt deler av personalmøtene til å arbeide med de ulike kompetanseområdene i Barnas verneombud, forteller Tone Kristensen.

– Vi har fått en del støtteverktøy som vi har brukt, og så har vi hatt gruppearbeid og diskutert de ulike temaene på avdelingene. Barnas verneombud er implementert i hele personalgruppa, fra assistent til pedagog, sier hun.

– Hvordan har det vært å drive utviklingsarbeid i pandemitid?

– Til å begynne med hadde vi én fysisk samling, men så ble alt lukket ned og det meste av møter foregikk digitalt. Etter at det åpnet opp igjen og vi kunne samles fysisk, har det blitt mye bedre. Da har vi hatt mulighet til å diskutere og reflektere sammen i personalgruppa, forteller den pedagogiske lederen.

LES OGSÅ:

- Jeg har møtt mange som er veldig slitne, som ikke kommer noen vei

Skal dele kompetansen

De siste årene har det blitt arrangert flere samlinger for pilotbarnehagene, noen fysiske og noen digitale. Her har barnehagene delt historier og drøftet erfaringer med bruk av nettressursene, forteller Kristine Rishaug Ruus i PBL.

– Basert på erfaringsutvekslingen på samlingene, er målet å videreutvikle Barnas verneombud og dele kompetansen med alle barnehager i Norge, sier hun.

Et opplæringsprogram som skal gi barnehageansatte styrket handlingskompetanse for å oppdage og forebygge alvorlig omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep mot barn, er allerede gratis tilgjengelig for alle landets barnehager. Det ble lansert under Barnas verneombud-dagene i fjor høst.

Opplæringsprogrammet er finansiert gjennom midler tildelt over statsbudsjettet, og er utviklet av PBL i samarbeid med bidragsytere fra politiet, Kripos, Statens Barnehus, RVTS, barneverntjenesten og Politihøgskolen.

Rishaug Ruus kan røpe at det i mars vil bli sendt ut samtalekort til alle landets barnehager, som er tilknyttet det nevnte opplæringsprogrammet.

– Temaet for samtalekortene er hvordan man snakker med barn om kropp og grenser, som er noe av det viktigste man kan gjøre for å forebygge og avdekke vold og overgrep, sier hun.

Nye nettkurs er også på gang.

Med midler fra Partnerskap mot mobbing, er PBL og Foreldreutvalget for barnehager (FUB) i gang med å utvikle et digitalt kurs som skal gi barnehagene ytterligere kunnskap om hvordan et godt foreldresamarbeid kan bidra til å redusere mobbing, krenkelser og utenforskap, opplyser Rishaug Ruus.