– Det som oppstår nå er en helt spesifikk situasjon, som statsråden selv har påpekt ville oppstå som følge av nedgangen i pensjonspåslaget, men som hun ikke tar ansvar for. PBL har en helt klar forventning om at hun sier klart og tydelig i fra om hva som er gjeldende, sier Schjelderup.
I 2019 landet PBL og fagforeningene avtalen om en ny pensjonsordning for arbeidstakere i private barnehager. Den nye ordningen fikk navnet «barnehagepensjon», ble gjeldende for 29.000 ansatte, og trådte i kraft samtidig som den nye pensjonen i offentlig sektor, 1. januar 2020.
Samtidig begynte regjeringen arbeidet med å nedjustere pensjonspåslaget fra 13 til 10 prosent. En viktig forutsetning i arbeidet var at barnehager med høyere pensjonskostnader enn de ville få dekket av påslaget, skulle kunne søke om å få disse dekket.
Men: Nå mener Statsforvalteren i Vestfold og Telemark at pensjonsavtalen som 1 670 PBL-barnehager er en del av, er for ny til å bli omfattet av søknadsordningen. Statsforvalteren har opprettholdt Horten kommunes vedtak om å avslå søknaden om økt pensjonstilskudd fra en privat barnehage i Horten.
Blir vedtaket stående, vil det i praksis bety at ingen PBL-barnehager, eller andre private barnehager med pensjonsavtale inngått etter 1. januar 2019, vil kunne søke om å få dekket pensjonskostnader høyere enn sjablongen.
Brev til statsråden
Det får PBL-direktøren til å reagere kraftig.
I et brev til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) utfordrer han statsråden til å ta ansvar for at ordningen fungerer etter hensikten. PBL har også sendt en formell klage på vedtaket til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Dette er saken
- Høsten 2021 vedtok regjeringen å sette ned prosentsatsen for pensjonspåslaget til private barnehager, fra 13 til 10 prosent.
- For barnehager som ikke får dekket kostnadene fullt ut, finnes det en ordning der man kan søke om å få kostnadene dekket - opp til kommunens egne utgifter.
- Mange kommuner har avslått søknader som PBL har sendt på vegne av medlemsbarnehager med høyere pensjonskostnader enn det som blir dekket gjennom driftstilskuddet, med bakgrunn i at PBLs pensjonsavtale er inngått etter 1. januar 2019, og at barnehagene derfor ikke er i posisjon for å søke. Om lag 1.700 PBL-barnehager har denne avtalen.
- Datogrensen på 1. januar 2019 er satt for å hindre barnehager i å inngå unødvendig dyre pensjonsavtaler og deretter sende regningen til kommunen.
- I fjor høst skrev PBL til Kunnskapsdepartementet for å få en avklaring. Saken ble sendt videre til Utdanningsdirektoratet.
- Der står det blant annet: «Kommunen må ta stilling til om avtalen mellom den enkelte barnehage og pensjonsleverandør er inngått før eller etter 1. januar 2019 i sin behandling av søknader om dekning av høye pensjonsutgifter. Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren, jf. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager (forskriften) § 14. Derfor kommer vi ikke til å ta stilling til om PBLs barnehagepensjon faller inn under søknadsordningen eller ikke.»
- Svaret fikk PBL til å be om et hastemøte med statsråden, og saken ble også tatt opp i Stortingets spørretime.
- – Jeg mener bestemt at det som står i brevet fra Utdanningsdirektoratet er at det er vanskelig å svare generelt på at det skal dekkes, men at det må vurderes i hver enkelt sak, uttalte Brenna da, og viste til regjeringens arbeid med å få på plass et helt nytt finansieringssystem, som skal være på plass i løpet av 2023.
– Barnehagepensjonen er ingen ny avtale, men et resultat av at PBL siden 1997 har bygget opp en hovedtariffavtale og tatt ansvar for at ansatte i sektoren skal ha gode lønns- og pensjonsvilkår. Det er de ansatte som er barnehagenes viktigste ressurs, og det er det mest elementære man nå tukler med og skaper usikkerhet rundt. Jeg mener det er skremmende at hun ikke tar tak, sier Schjelderup til barnehage.no.
Han påpeker at dette er en problemstilling Kunnskapsdepartementet er godt kjent med.
– Det har vært utallige høringer, og vi sitter med flere ansatte i PBL som jobber med pensjon på heltid og har full oversikt. Vi har advart om dette i mange år. Det vi ser nå, er en unnfallenhet som er både svært overraskende og direkte pinlig.
Sikkerhetsventil
Da regjeringen og stortingsflertallet gikk inn for kutt i pensjonspåslaget for private barnehager, var begrunnelsen at den sjablongbaserte ordningen ga barnehagene for mye i pensjonstilskudd. Samtidig påpeker PBL at intensjonen aldri har vært å begrense barnehagenes adgang til å få dekket sine faktiske pensjonskostnader: Brenna har flere ganger pekt på søknadsordningen som en sikkerhetsventil.
I høringsnotatet i forkant av nedjusteringen fra 13 til 10 prosent kom det også tydelig fram at departementet forutsatte at flere barnehager ville komme i søknadsposisjon.
Men: En gjennomgang av PBLs medlemsbarnehager i fjor høst, viste at over halvparten - 53 prosent - ikke fikk dekket sine faktiske pensjonsutgifter. En av årsakene til det, som barnehage.no har omtalt flere ganger, er kommunenes bruk av premiefond.
Når regelverket nå tolkes til at barnehagepensjonen er for ny, betyr det nok en begrensning i de private barnehagenes mulighet til å få dekket sine faktiske pensjonskostnader, påpeker PBL.
– Dårlig håndverk
Horten er ikke den eneste kommunen som har avslått tilsvarende søknader. Også blant andre Oslo, Lillestrøm og Skien har gjort det samme. PBL har klaget på flere vedtak, men foreløpig er det bare Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som har svart. Schjelderup frykter at det nå går mot en langvarig forvaltningsrettslig dragkamp.
– Vi snakker om usedvanlig dårlig håndverk.
Han viser til at statsråden flere ganger har uttalt at departementet ønsker tilbakemeldinger fra sektoren om hvordan søknadsordningen fungerer, og at hun vil ha dialog med KS og PBL om det er behov for mer støtte og veiledning til private barnehager og kommuner om ordningen.
– PBL har gitt statsråden tydelig tilbakemelding om søknadsordningens svakheter – uten at det har resultert i nødvendige avklaringer fra statsrådens side.
Ferske tall fra Udir viser samtidig at det ble 99 færre private barnehager i 2022. Samtlige barnehager som forsvant hadde 50 eller færre barn, og svært mange var i størrelsen 1-25 barn.
Også i ukene fram mot hovedopptak 1. mars har det kommet en rekke nye saker om barnehager som velger å legge ned, eller som blir overtatt av kommuner, med bakgrunn i anstrengt økonomi.
– Vi er dessverre ikke overrasket over utviklingen, som i tillegg til stramme rammevilkår har sammenheng ned nedgang i barnetallene. Da blir det «survival of the fit», der bare de mest populære barnehagene overlever - men de private barnehagene sitter med all risiko. Får de ikke nok søkere, har de ikke livets rett - noe PBL mener er helt fair. Problemet er at vi har et tilskuddssystem der tilskuddene til en gjennomsnittlig barnehage varierer med opp mot fire millioner kroner i året, avhengig av hvilken kommune de ligger i. Det blir ren bingo, sier Schjelderup, og fortsetter:
– PBL har siden 2014 advart mot en utvikling der det er tilfeldig hvilke barnehager som overlever, og i 2015 fikk vi nei på vårt forslag til ny finansieringsløsning. Mens den forrige regjeringen ikke fulgte opp, er den nye regjeringen i gang med å lande et system som skal sørge for jevnere og bedre kvalitet i barnehagesektoren. Skal man stoppe tilfeldighetene som rår nå, må en nytt system på plass raskt. Så er spørsmålet hvor raskt de klarer å jobbe, og hvor mange barnehager som går dukken før de får det på plass.
Mer makt til kommunene, men:
Kunnskapsminister Tonje Brenna har tydelig signalisert et ønske om å «flytte makta ut av styrerommene og inn i kommunestyrene».
I regjeringens barnehagestrategi, som ble lagt fram på nyåret, står det at kommunene skal få større mulighet til å bestemme finansiering og krav til alle barnehager, ha styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet. Kommunene skal også få bedre muligheter til å prioritere små privateide og ideelle barnehager for å kunne ivareta et mangfoldig barnehagetilbud, samt at regjeringen vil gi kommunene tilbake muligheten for å føre økonomisk tilsyn med private barnehager.
Hvis avslaget fra Horten kommunen blir stående, vil det i realiteten bety at det også blir opp til norske kommuner om de vil dekke pensjonsutgiftene til de private barnehagene eller ikke.
– Kunnskapsministeren snakker om likebehandling, at hun ønsker både offentlige og private barnehager, og samtidig om et ønske om sterkere kommunal styring. I denne saken er det prematurt å overlate ansvaret til kommunene. Det er på tide at hun tar stilling til saken, for nå sitter hun i et glasshus og det singler rundt henne, sier PBL-direktøren.
Før han legger til:
– Alternativet er jo, hvis man ikke ønsker de private barnehagene, at hun er tydelig på det.
Etterlyser flere politikere
Schjelderup påpeker samtidig at det ikke bare er Aps sannsynlig kommende nestleder som har vært stille i saken.
– Det har vært rimelig stilt der ute nå, så oppfordringen går også til de politikerne som virkelig ønsker private barnehager. Nå er det på tide å stå litt opp og si hva man mener. Jo lengre tid det tar, jo flere foreldre risikerer å miste et godt barnehagetilbud.
Han påpeker at forslaget om å sette ned prosentsatsen for pensjonspåslaget kom fra Solberg-regjeringen.
– Men jeg har ikke hørt noen av dem si at intensjonen med forslaget var at over halvparten av de private barnehagene skal få avslag på søknadene sine fordi hver enkelt kommune må sette seg inn i regelverket, og selv tolke om pensjonsavtalen er for ny eller ikke. Det blir for dumt.
– Kan ikke kommentere
Kunnskapsminister Tonje Brenna har ikke svart barnehage.no på hva hun mener om saken, og den direkte utfordringen fra PBL om å ta ansvar for å rydde opp.
Kunnskapsdepartementet opplyser at de ikke kan kommentere den enkelte saken som har vært til behandling hos
statsforvalteren.
– Men på generelt grunnlag kan vi opplyse om at etter innspill
blant annet fra PBL om at det var uklart om den nye pensjonsavtalen til PBL
faller inn under søknadsordningen, fordi den er inngått etter 1.1.2019 som er
kravet for å delta i ordningen, ba Kunnskapsdepartementet
Utdanningsdirektoratet vurdere spørsmålet, skriver KD, og fortsetter:
– Direktoratets
svar forelå i januar. Direktoratet ønsker ikke å uttale seg om pensjonsavtalen
til PBL på generelt grunnlag, og mener det må gjøres en konkret vurdering av
hver enkelt søknad. I svarbrevet til PBL angir Utdanningsdirektoratet
imidlertid noen momenter som kommunen kan bruke i sin vurdering av om ordningen
kan anses for å være ny.
