– Utgjør over 100 millioner for Læringsverkstedet

– Statsbudsjettet vil skape et barnehagekrakk i kvalitet, mangfold og ansattes pensjon, sier Læringsverkstedets Hans Jacob Sundby.

– Det er svært skuffende. Dette rammer kvalitetsutviklingen for private barnehager i hele Norge. Tonje Brenna har sagt regjeringen vil øke kvaliteten i barnehagene, men det første de gjør er å kutte i tilskuddene til private barnehager, sier divisjonsdirektør Kristin Voldsnes i Norlandia, og påpeker:

– I 2019 hadde sektoren et samlet årsresultat etter skatt på to prosent. Dette kuttet tar bort omtrent alt dette.

– Det var en svært negativ overraskelse på slutten av et krevende år med ekstremt høye kostnader til vikarer, sier daglig leder Robert Ullmann i Kanvas.

Mens kommunikasjons- og organisasjonsdirektør Jens Schei Hansen i Espira nok setter ord på det mange tenkte da nyheten kom mandag:

– Det er svært overraskende at regjeringen ønsker å forverre den økonomiske situasjonen for private barnehager.

Vil ramme kvaliteten

Hans Jacob Sundby er ikke i tvil: Det blir utfordrende å opprettholde og utvikle kvaliteten i landets største barnehagekjede med det statsbudsjettet som nå legges fram.

– Ingen aktører, uavhengig av om en eier en eller flere barnehager, kan opprettholde og videreutvikle kvalitet med dette budsjettet.

Økonomidirektør Atle Hørlyk forklarer hva tallene konkret innebærer:

– Hvert prosentpoeng i reduksjon i pensjonspåslaget utgjør rundt 35-40 millioner kroner for Læringsverkstedet. En reduksjon fra 13 til 10 prosent utgjør altså over 100 millioner kroner for Læringsverkstedet, og dette alene gjør at vi forventer underskudd for 2022.

Mens Støre-regjeringen har jobbet på spreng for å få på plass tilleggsnummeret til den forrige regjeringens statsbudsjett, har norske kommuner med private barnehager regnet ut tilskuddssatsene for neste år. En beregning PBL har gjort viser at allerede før forslagene om kutt i pensjonspåslag vil private barnehager i 2022 få en realnedgang i tilskudd på om lag 1 prosent.

– Det i seg selv er alvorlig, og kommer altså på toppen av nedtrekket i pensjonssjablongen, sier Kristin Voldsnes.

Noe Hørlyk frykter vil koste dyrt:

– Sammen med de andre reduksjonene i tilskuddene i 2022 gir dette oss økonomiske rammebetingelser for 2022 som får sterk påvirkning på vår evne til å vedlikeholde våre bygg og opprettholde og videreutvikle kvalitet i barnehagene.

– Svært uklokt

Som blant andre Anne Lindboe i PBL har påpekt en rekke ganger, er også de store barnehagekjedene klare på at pensjonspåslaget ikke må ses på isolert fra andre elementer i tilskuddsberegning.

– Barnehager mottar et samlet tilskudd som de samlet benytter til å dekke barnehagens kostnader og det må være sammenheng mellom totale tilskudd, ønsket kvalitetsnivå og tilhørende kostnader for å oppnå dette. Å justere på pensjonspåslaget uten å se på de andre elementene i tilskuddsberegning er svært uklokt. De økonomiske rammebetingelsene for barnehagene må vurderes samlet, ikke element for element, sier Hørlyk.

– Det er svært uheldig at regjeringen endrer på enkeltparametere i finansieringsordningen i stedet for å ha en helhetlig tilnærming. Regjeringen bør lytte til de mange som i sitt høringssvar til Storberget-utvalget advarte mot kutt i pensjonspåslaget, sier Jens Schei Hansen i Espira.

Heller ikke Robert Ullmann mener budskapet om at man må se på hele finansieringsordningen under ett, har blitt tatt til etterretning.

– Regjeringen har ikke tatt hensyn til at bemannings- og pedagognormen er underfinansiert i mange kommuner. Det var en svært negativ overraskelse på slutten av et krevende år med ekstremt høye kostnader til vikarer, sier han.

– Vi har sagt det hele tiden; politikerne må se på helheten, sier Voldsnes, og fortsetter:

– Sektoren sliter økonomisk etter innføring av bemanningsnormen og en av tre har de siste årene gått med underskudd. Nå vil det bli enda flere. Da må kostnader kuttes.

Forskjellsbehandling

Mens Solberg-regjeringen foreslo en reduksjon fra 13 til 11 prosent i pensjonspåslag, med en overgangsordning for enkeltstående barnehager frem til 2024, vil Ap og Sp gjennomføre et kutt til 10 prosent for barnehager i konsern og 12 prosent for enkeltstående barnehager allerede fra nyttår.

Blir regjeringens forslag gjennomført, vil 10 prosent pensjonspåslag gjelde for alle barnehager fra 2024.

Hans Jacob Sundby frykter konsekvensene for de enkeltstående barnehagene:

– De fratas verdiene som de har bygd opp over år, og vi vil se en akselerasjon i enkeltstående barnehager som vil selge. Regjeringen svekker eiermangfoldet, sier han.

Mens både Hansen og Voldsnes er klare på at barnehagene må likebehandles, uansett eier- og driftsform.

– Det er vel dokumentert at driftsmarginene i sektoren er lave og at mange private barnehager allerede går med underskudd. Det gjelder helt uavhengig av om barnehagen er enkeltstående eller en del av en kjede. Lik behandling av barnehager uavhengig av eierskap har sikret full barnehagedekning og gode barnehager i Norge. Denne likebehandlingen bør fortsatt være et viktig prinsipp, sier Hansen.

Mens Voldsnes forteller at hun har sendt brev til departementet med oppfordring om likebehandling i tråd med lovverket.

– Vi jobber alle for de samme barna. Uansett om barn går i kommunal eller privat barnehage, kjede eller enkeltstående, fortjener de likebehandling, sier hun, og fortsetter:

– Vi er opprørt over at regjeringen vil gi barn i private barnehager enda lavere tilskudd enn barn i kommunale barnehager og nå også forskjellsbehandle barn basert på hvilken barnehage de går i, hvor tilskuddene er høyere i enkeltstående barnehager. Det er ikke likeverdig behandling, som lovverket krever.

Hun får støtte fra PBL, som har bedt Stortinget om å, dersom kuttene mot formodning vedtas, utvide overgangsordningen til å gjelde alle godkjente private barnehager.

– Vi er kritiske til at man ikke bare øker forskjellsbehandlingen av barn i private og kommunale barnehager, men også forskjellsbehandler barn og barnehager basert på eierskap. Kuttene bør definitivt reverseres, men hvis det mot formodning ikke skjer, må det være en overgangsordning som gjelder alle barn og alle barnehager. Noe annet vil være helt urimelig forskjellsbehandling, sier Anne Lindboe til barnehage.no.

Pensjonsavtale i fare

– «Kuttet i pensjonspåslaget vil ikkje påverke pensjonen til dei tilsette i dei private barnehagane, og vil sikre at påslaget i større grad dekker det barnehagen faktisk bruker på pensjonsutgifter», står det blant annet i pressemeldingen fra KD. Men stemmer det: Vil dette gi grunnlag for å reforhandle den relativt ferske pensjonsavtalen mellom dere som PBL-medlemmer og forbundene?

– Pensjonsavtalen må reforhandles når regjeringen fjerner forutsetningen som ligger til grunn for avtalen mellom partene, er Hans Jacob Sundby klar på.

– Ja, dessverre, det er vanskelig å se for seg noe annet, såfremt ikke regjeringen øker andre tilskudd, sier Voldsnes, og forklarer:

– Dagens pensjonsavtaler er forhandlet fram med utgangspunkt i tidligere pensjonstilskudd på 13 prosent. Når det nå over natten endres til 10 prosent, setter regjeringen ansattes pensjonsavtaler i spill. Det beklager vi sterkt, sier hun, og understreker samtidig at Norlandia-barnehagene fremdeles ønsker å tilby likeverdige lønns- og pensjonsvilkår som kommunalt ansatte, og samtidig gå i front i arbeidet med kvalitetsutvikling og innovasjon.

– Da behøver sektoren at det ikke kuttes i pensjonstilskudd og kapitaltilskudd. Det private barnehager behøver er økonomisk forutsigbarhet og arbeidsro til å konsentrere oss om videre kvalitetsutvikling og gode kår for barn og ansatte. Regjeringen gir oss det motsatte.

Robert Ullmann i Kanvas har tidligere fortalt hvordan det skisserte kuttet fra 13 til 11 prosent vil redusere den ideelle barnehagekjedens inntekter med 11,5 millioner kroner. Blir forslaget om å redusere med ytterligere et prosentpoeng vedtatt, betyr det ytterligere kutt på 5,5 millioner, sier han. Mens situasjonen allerede i dag er at fire av ti Kanvas-barnehager går i minus.

Han er likevel ikke sikker på at pensjonsavtalen vil være det første som ryker:

– Det er vanskelig for meg å si hvordan dette vil påvirke forhandlingene når partene møtes neste gang. Når en virksomhet har negativt resultat over tid må den uansett gjøre noen grep. Kanskje tvinges vi til å redusere kvaliteten i tilbudet til barna før det går utover ansattes betingelser, sier Ullmann.

Faktiske pensjonsutgifter

– Er ti prosent nærmere det dere faktisk har i pensjonsutgifter, slik regjeringen skisserer?

– Det varierer med ansattes ansiennitet, men det fleste Kanvas-barnehager har rundt 10 prosent i pensjonsutgifter. En overgang til ny og mer kostbar AFP-ordning som planlagt finnes det ikke rom for, sier Ullmann.

– Beregninger utført av Storebrand på oppdrag av PBL viser at barnehager med PBLs pensjonsordning i 2021 vil få pensjonskostnader på i snitt mer enn 13 prosent av lønnskostnadene. Dermed vil sektoren allerede være underfinansiert på pensjon før kuttet i pensjonstilskudd blir gjennomført, påpeker Voldsnes.

Et av poengene fra regjeringen da tilleggsnummeret til statsbudsjettet ble presentert, er at barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn de får gjennom påslaget fremdeles vil kunne søke om å få dekket kostnadene.

– Har dere erfaring med å søke om kostnadsdekning i tilfeller der pensjonsutgiftene ikke er dekket – og i så fall hvilke erfaringer har dere gjort dere?

– Vår erfaring er at det et omstendelig administrativt arbeid som gir lite i retur, sier Ullmann.

– Nei, vi har lite erfaring med å sende slike søknader, men slik vi har forstått det er det i praksis svært vanskelig å få innvilget dem, sier Kristin Voldsnes.

Realnedgang på fire prosent

Men hva vil ett prosentpoeng egentlig ha å si?

Beregningene PBL har gjort viser at for hvert barn under tre år vil satsene ved 10 prosent pensjonspåslag i gjennomsnitt reduseres med om lag 4.200 kroner. For en barnehage med 50 barn gir dette anslagsvis 150.000 kroner i reduserte inntekter.

Med en forventet lønns- og prisvekst på 2,5 prosent, vil realnedgangen i barnehagenes inntekter bli på om lag 4 prosent.

Ettersom private barnehager i snitt bruker 80 prosent av sine inntekter på personalkostnader, og at det meste utenom er faste kostnader, anslår PBL at mye av budsjettkuttene nå må tas på bemanning, for eksempel ved å redusere bruken av vikarer. Mens mange partier på Stortinget tar til orde for å styrke bemanningsnormen, kan de nå være i ferd med å fatte et vedtak som uthuler den eksisterende normen, står det i en artikkel på pbl.no.

– Politikere fra alle partier sa under pandemien veldig mye fint om tidlig innsats og betydningen av å ha høy tetthet av ansatte og pedagoger i barnegruppene. Hvis de nå vedtar et kutt som dette, er det å holde folket for narr, sier administrerende direktør Anne Lindboe.