Kunnskapsminister Guri Melby (V).
Foto: Eirin Larsen, SMK
Vil kutte i pensjonstilskudd: – Vi mener tallene er veldig klare
På ny foreslås det å kutte påslaget private barnehager får fra 13 til 11 prosent, og kutt i kapitaltilskuddet.
Etter flere gjennomganger av finansieringen av private barnehager, er det kommet fram at om lag 90 prosent av dem får mer i tilskudd til pensjon enn barnehagene faktisk bruker på pensjon til de ansatte, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet.
207 millioner mindre
I forbindelse med regjeringens budsjettforslag i fjor, der det også ble foreslått å kutte pensjonspåslaget, har blant andre PBL vist til at tallgrunnlaget er feil. Les mer om det lenger ned i saken.
Nå foreslår regjeringen nok en gang at tilskuddet skal justeres mer i tråd med de faktiske utgiftene. Konkret foreslås det å sette ned det faste påslaget som barnehagene får til pensjon fra 13 til 11 prosent av lønnsutgiftene.
Til sammen innebærer endringene i pensjonstilskudd til private barnehager en reduksjon i rammetilskuddet til kommunene på 207 millioner kroner i 2022. Der ligger det også en reduksjon i kapitaltilskuddet på nær 266 millioner kroner.
– Ikke til annet
– Mangfold i barnehagesektoren er bra, og vi trenger et tilskuddssystem som tar vare på dette mangfoldet. Samtidig må tilskuddene reflektere de reelle kostnadene ved å drive barnehagene, og ikke bli gitt for å dekke utgifter barnehagene ikke har, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i pressemeldingen.
I 2019 fikk barnehagene nesten en milliard kroner mer enn de faktisk brukte på pensjoner, hevdes det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.
– Justeringa påvirker ikke pensjonen til de ansatte. Det skal sikre at tilskuddet går til å dekke de faktiske pensjonskostnadene i barnehagene, og ikke andre utgifter eller til å øke overskuddet, uttaler Melby.
Noen får mer tid
De enkeltstående barnehagene får noe bedre tid på å omstille seg. De vil fortsatt få påslaget på 13 prosent i 2022, hvis regjeringen får det som den vil.
Påslaget foreslås så redusert til til 12 prosent i 2023 før også de enkeltstående barnehagene kommer ned på 11 prosent fra 2024 av.
Regjeringen foreslår videre å utvide dagens søknadsordning for private barnehager med høye pensjonsutgifter.
Dette innebærer at barnehager som inngikk pensjonsavtale før 1. januar 2019, etter søknad har krav på å få dekket pensjonsutgiftene sine med kommunens pensjonsutgifter som øvre grense.
Langvarig stridstema
Det foreslåtte kuttet i pensjonstilskudd har lenge vært et av de store stridstemaene i barnehagesektoren. Helt siden forslaget om en ny barnehagelov ble sendt på høring 26. april 2019, har kunnskapsdepartementet kommunisert at private barnehager ikke bør få langt mer i tilskudd til pensjoner enn hva som faktisk brukes på pensjoner til de ansatte.
Også i dette budsjettforslaget pekes det på rapporten fra Telemarksforskning, som kom våren 2019, der det ble slått fast at de private barnehagene nesten fikk én milliard kroner for mye til pensjonsutgifter i 2017.
Rapporten har imidlertid vært omstridt, og PBL (Private Barnehagers Landsforbund) bestilte sin egen rapport. Den slo fast at pensjonskostnadene for 2017 var på 10,7 prosent av lønnsgrunnlaget for et representativt utvalg barnehager. I tillegg kom kostnader til AFP, noe som for barnehager med PBL-pensjon i gjennomsnitt utgjør 0,8 prosent. Altså en gjennomsnittlig pensjonskostnad på 11,5 prosent.
Ble reversert i fjor
Regjeringen viser nå blant annet til Storberget-utvalget, som man mener bekrefter behov for endringer i en sektor som har gått fra i stor grad å bestå av små og enkeltstående barnehager til nå å bestå av flere større kjeder og konsern.
Da den tilsvarende endringen ble forsøkt gjennomført i fjor, ble grepet reversert etter budsjettforhandlinger.
- Hvorfor velger dere å foreslå det igjen, det ble jo mye bråk i fjor, og det ble omgjort?
- Vi mener jo at tallene er veldig klare. De viser at private barnehager i stort er overkompensert på pensjonsutgifter. At de reelle pensjonsutgiftene ligger på rundt ni prosent. Så vi har lagt oss på noe som fortsatt er over gjennomsnittet for pensjonsutgifter per barnehage – og så har vi fortsatt også overgangsordning for enkeltstående barnehager, og det er fortsatt mulig for barnehager som har høyere pensjonsutgifter å søke om å få dekket dem. Så vi mener det er et godt faglig grunnlag for det forslaget, svarer statsråd Melby til barnehage.no.