Stortingskandidat og lokalpolitiker i Skien, Mona Nicolaysen – som også er utdannet barnehagelærer, er likevel klar på at barnehagene ikke vil bli glemt dersom Miljøpartiet De Grønne får en nøkkelposisjon etter stortingsvalget.
– Hvordan vil du beskrive status i barnehagesektoren?
– Det er en sektor der det er flere parallelle diskusjoner akkurat nå. Det ene er det som skjer rundt pedagog- og bemanningsnormen som er en stor og viktig diskusjon. Og så har vi spørsmålene om hvordan barnehagene blir til i lys av den nye rammeplanen som nettopp trådte i kraft. Samtidig har det over ganske lang tid vært mye diskusjon rundt det med læringstrykk, hvor barn skal lære mer i barnehagen og hvor mye som skal testes og kartlegges. Det som er veldig bra med rammeplanen, er at den ikke legger opp til en øve- eller puggebarnehage. Barns personvern er også styrket, noe som mitt parti er veldig opptatt av.
Fornøyd med rammeplanen
– Gir rammeplanen tilstrekkelig tillit og frihet til profesjonen til å gjøre det de mener er en best mulig jobb for det enkelte barnet?
– Ja. Noen sa nylig at rammeplanen inneholder 144 punkter med hva personalet skal gjøre. Jeg har selv ikke talt opp dette, men det jeg leser av rammeplanen er at veldig mange av punktene er det bare profesjonen som vet hvordan man skal oppfylle. Det er ikke hvem som helst som kan lese rammeplanen og skjønne hva som kreves av barnehageansatte i vår tid. Du må være fagperson for å forstå intensjonen, og det synes vi er en styrke. Så kan man diskutere om barnehageeier har fått økt myndighet eller ikke. Men jeg som lokalpolitiker og dermed også barnehageeier ser at det innholdsmessige i barnehagene hviler godt hos fagpersonene.
Kostbar miljøkamp
– Dere vil ha flere barnehagelærere, men sier ikke noe om hvor mange?
– Nei, vi gjør ikke det. Og det er det en litt sammensatt årsak til. For det første har vårt parti noen overordnede tema som vil koste mange penger. Vi er ærlige på at for oss er klima og miljø det aller viktigste. Samtidig ser vi at vi har lavere pedagogandel i norske barnehager sammenlignet med mange andre land, og da sier vi at andelen skal økes. Målet er flere barnehagelærere, men om det heter 50 prosent eller 100 prosent, er noe som vi må komme fram til i dialog med fagfeltet. I tillegg vet vi at det ikke bare er å knipse i fingrene, og så har vi 3.000 ekstra barnehagelærere.
– Dere sier ja til kontantstøtten. Men er ikke den et hinder for språkutvikling, integrering og bekjempelse av fattigdom?
– Kontantstøtten svarer ut de verdiene som vi har i familiepolitikken vår. De familiene som ønsker mer tid sammen med sine små barn, kan få muligheten til det ved hjelp av denne støtten. Så er vi klar over at det er problematiske sider ved kontantstøtten, og det er viktig for meg å si at MDG er opptatt av utfordringene, men gjerne vil diskutere andre løsninger enn bare å fjerne kontantstøtten.
Løpende opptak
– Dere vil ha løpende opptak i barnehagene. Vil ikke det gi en «evig» tilvenningsperiode som igjen går ut over kvaliteten i det daglige arbeidet?
– Jeg er selv utdannet barnehagelærer og har jobbet i barnehager som har praktisert det og som får det til på gode måter. Både for familiene, for barnas tilvenning og for de barna som allerede går i barnehagen. For oss er det verdifullt med løpende opptak, for det gir familiene en sikkerhet for at den dagen man skal eller vil tilbake i jobb, så har de barnehageplass i stedet for å måtte bruke dagmamma eller fri til besteforeldre. Nest etter i familien, er barnehagen det beste stedet å være for barn.
– Løpende opptak vil også innebære at det står ledige barnehageplasser i store deler av året. Er det fornuftig bruk av offentlige penger?
– Det spørs hvordan man tenker. Her i Skien diskuterer vi fleksibilitet opp mot løpende opptak. Da kan et alternativ være å bygge for en overkapasitet i bygningsmasse. Det innebærer at vi i perioder kan ha en avdeling ett sted åpen, mens en avdeling et annet sted i kommunen er stengt. Men det er en diskusjon som også må tas med fagforeningene. Noen år trenger vi flere ansatte enn i andre år. Og noen år må vi kanskje flytte ansatte midlertidig over til andre barnehager.
– Mister jobben for kortere perioder
– Det vil kanskje bli verst for enkeltstående private barnehager?
– Ja, og det er et dilemma. De store kjedene vil ofte ha muligheten til å gjøre det samme som kommunene, mens enkeltstående private vil få litt andre utfordringer. Men også der vil man ha muligheten til å gjennomføre dette hvis man justerer personalet med de permitteringsordninger som allerede finnes. Men da vil det dessverre medføre at folk mister jobben for kortere perioder.
– Og da vil barnehagene risikere å miste ansatte som de svært gjerne vil beholde?
– Ja, og det er et kjempestort dilemma. Et annet poeng når det gjelder de private, er at det nok vil utfordre samarbeidsklimaet i sektoren hvis kommune først rigger for overkapasitet og deretter sikrer sine egne barnehager full dekning først.
Nei til kartlegging
– Dere skriver at «kartlegging i barnehagen skal være begrenset og underlagt prinsippet om barnets beste.» Vil ikke ALL kartlegging kunne argumenteres som motivert av hva som er barnets beste?
– Jo, og nå høres du ut som jeg hørtes ut på landsmøtet vårt. Men leser du dette opp mot andre deler av arbeidsprogrammet vårt, sier vi at ikke alt som teller kan telles og at ensidige krav til målstyring, testing og rapportering skrenker inn det pedagogiske handlingsrommet, fremmer pugging og overflatisk læring og hindrer skolene i å ivareta hele samfunnsoppdraget sitt. Likevel vil en barnehagelærer trenge å kartlegge for å vurdere om et barn for eksempel trenger spesialpedagogisk hjelp. Da er det til barnets beste å kartlegge. Men vi er veldig opptatte av at det er profesjonen som vet når det er nødvendig, det er ikke en politisk avgjørelse. Så når OECD prøver å få ulike land til å melde seg som pilot-land med PISA-testing av femåringer, er det et regime som vi synes er skremmende at noen tenker i barnehagealder.
– Dere skriver at dere vil «bygge barnehager med tilgang til varierte utearealer som bidrar til fri lek, natur- og kulturopplevelser.» Hvordan skal dette bli mer enn vakre ord, men praktisk politikk?
– Det er godt spørsmål. Kvaliteten i barnehagen avhenger av dem som jobber der. Men hvis vi ikke diskuterer hvordan barnehagene våre er utformet, hvis vi ikke diskuterer uterommenes funksjon, da får vi barnehager med veldig liten variasjon. Vi har sju fagområder innenfor barnehagen, og når vi vektlegger uteområdene og kulturopplevelser på denne måten, sier vi noe om at alle fagområdene er like viktige.
– Urovekkende forskjeller
– Hva vil du gjøre for å bevare og styrke mangfoldet i sektoren, slik at foreldre kan velge barnehage som passer dem?
– Vi er opptatt av å sikre et fortsatt sterkt offentlig tilbud til alle, men mener at ideelle, private aktører kan gi større mangfold og være et positivt supplement. Vi er også tilhengere av å legge til rette for ulike pedagogiske retninger. Ellers mener vi at alle barnehager har et ansvar for å skape en mangfoldig pedagogisk virksomhet. For familienes del innebærer det at det må finnes gode barnehager overalt og at barnehagen blir en møteplass i nabolaget. Hvor barnehagene plasseres, har jo også et miljøperspektiv.
– I dag er det mer enn 100.000 kroner i forskjell på den kommunen som bruker mest og minst på et småbarn i barnehage på et år. Er det ikke på tide å flytte finansieringen ut av rammen og øremerke en statlig sats?
– Det er noe vi som parti ikke har tatt stilling til. Miljøpartiet er opptatt av mulighetene til å styre lokalt, for det er lokalt at man vet hvor skoen trykker. Samtidig er det urovekkende at kommuner kan prioritere så forskjellig som dette på et så viktig område. Om øremerking er svaret, eller om bevisstgjøring er det, har vi ikke det endelige svaret på.
– Flere partier mener at pedagognorm og bemanningsnorm vil løse problemet?
– Tja, vi vet det allerede er mange som har innfridd den pedagognormen og bemanningsnormen som nå er ute på høring, helt uten pålegg fra regjeringen. Det handler vel om i hvilken grad kommunepolitikere ser verdien i å satse på de aller minste. De som virkelig har hatt fokus på tidlig innsats i ordets varmeste forstand, de har satset på dette over lang tid. Her er det både kommuner og mange private barnehager som har gått foran som forbilder.
– I dag er kommunene tilsynsmyndighet både for sine egne og for de private barnehagene. Bør ikke denne oppgaven ligge hos en uavhengig instans?
– Jo, det bør det. Det blir veldig rart hver gang man skal ha tilsyn med sitt eget.
Vil ikke skylde på selskapene
– I denne valgkampen handler veldig mye om barnehageeieres rett til å ta ut fortjeneste på barnehagedrift. Hva mener MDG?
– Vi er tilhengere av ideelle private aktører, men vi ønsker ikke en utvikling der offentlige velferdsmidler går til å finansiere privat profitt. Når det er sagt, kan vi likevel ikke skylde på selskapene som tar utbytte på sin virksomhet. De opererer innenfor det regelverket vi har. Så skal vi endre noe, må vi endre reglene. Det er mange måter å tjene penger på barnehagedrift, og en måte er når barnehageeier selger bygningsmassen sin til en annen aktør. Der ligger det et stort potensial for inntjening, og man kan ikke forvente at eiere skal gi bort det de har bygd opp over tid.
Konsernene og profesjonen
– Hva er problemet, slik dere ser det, med konsernene?
– De veldig store aktørene har etter hvert fått veldig store markedsandeler, hvis jeg kan bruke et sånt ord. Et spørsmål blir da: Hvilken rolle får profesjonen hos de store aktørene hvis eierne ønsker å bestemme det pedagogiske innholdet? Et annet perspektiv er de ansattes pensjonsrettigheter som mange mener står litt på spill.
– Men som du selv har vært inne på, så er rammeplanen tydelig på at ansvaret for innholdet i hverdagen ligger lokalt?
– Ja, jeg mener at ansvaret ligger hos profesjonen. Så kan man likevel diskutere hva som er lokalt? Er det Skien kommune? Eller Kanvas? Eller den enkelte barnehage? For oss er det viktig at avgjørelser tas lokalt – i den enkelte barnehage. Det er forskjell på en barnehage i sentrum av byen og en gårdsbarnehage i ytterkanten av samme kommune.
MDG vil:
- Sørge for nok barnehageplasser til dem som ønsker det, med løpende opptak etter at barnet har fylt ett år.
- Øke andelen barnehagelærere i barnehagen.
- At kartlegging i barnehagen skal være begrenset og underlagt prinsippet om barnets beste.
- Beskytte barns personvern ved å begrense barnehagers plikt og rett til å lagre opplysninger om barna.
- La barnehagen være en integrert og aktiv del av lokalsamfunnet gjennom å styrke samarbeidet med andre offentlige institusjoner og frivillige og ideelle aktører.
- Bygge barnehager med tilgang til varierte utearealer som bidrar til fri lek, natur- og kulturopplevelser.
- Styrke barnehagen og skolen som forvalter av vår felles kultur, blant annet gjennom Den naturlige skolesekken og Den kulturelle skolesekken.
- Jobbe for mer økologisk, lokalprodusert og sunn mat i barnehagen.
- Øke kompetansen hos ledere slik at de kan bidra til å skape et inkluderende sosialt miljø.
- Videreføre kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år.
(kilde: www.mdg.no)
