Nylig fikk en forskergruppe ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) 12 millioner kroner fra Forskningsrådet til et nytt stort forskningsprosjekt der de skal se på hvordan barn lærer om smak i skolen og i barnehagen - og deretter utvikle nye undervisningsopplegg. Tradisjonelt har undervisningen om mat dreiet seg veldig mye om rigide helsenormer, mener forskerne Eli Kristin Aadland og Hege Wergedahl.
Sistnevnte er ansvarlig for arbeidspakken om barnehage, og sier til Barnehage.no at det handler om å utvikle og prøve ut ulike tilnærminger for å ruste barna til bedre å kunne ta egne, reflekterte matvalg.
Smak er mye mer
Sunt og usunt. Hva liker jeg, og hva liker jeg ikke? Sur, salt, søt eller sterk? Det er slik vi er vant til å snakke om mat, innledes det med i en artikkel om forskningen på hjemmesidene til HVL.
Men smak er så mye mer enn det. Det er knyttet til opplevelser av fellesskap, bærekraft, sanselige gleder og enda mye mer. Derfor blir disse begrepene så fattige. Smak kan handle om omsorg: Er måltidet laget med kjærlighet? Hvilke smaker er trendy, eller finnes det moralske aspekter ved måltidet? Det kan handle om nærhet til naturen, hvordan maten er dyrket, eller om etiske dimensjoner. Tar vi vare på oss selv og planeten gjennom maten vi lager?
– Noe mat smaker kanskje bedre fordi de vet det er sunt, eller høytiden kan påvirke hvordan maten smaker. Julemat smaker godt i julen, men kanskje ikke like godt om sommeren. Man har også minner som kan påvirke smaken, eller det påvirker smaken at man gjør etiske valg, utdyper Wergedahl.
Dagens smakskompetanse
Prosjektet heter TASTE Didactics – Food and Critical Thinking og skal gå over fire år. Først skal forskerne ut i skolene og barnehagene for å undersøke hvordan barn lærer om smak, refleksjon og smakskompetanse i dag.
Wergedahl forteller at den første kartleggingen skal gjøres i fire ulike barnehager i en kvalitativ studie.
– Det er et lite men representativt utvalg, og barnehager som har ulike perspektiver.
Forskeren har hatt mat og kosthold blant barn som forskningsfelt siden 2008, men akkurat dette prosjektet har andre innfallsvinkler enn hun har jobbet med tidligere.
– Det vi skal se på nå er hvordan barna selv snakker om smak og tenker om smak, og matvalg. Selv om noen av barna er små og ikke kan snakke, kan de fremdeles peke og gestikulere for å fremme sine matvalg, sier hun, og fortsetter:
– Dette med smak er så mye mer enn den fysiologiske delen med søtt, surt, bittert og så videre. Det er minner, hva du forbinder med maten, og hele konteksten som mat og måltidet er satt i. Du har den psykologiske delen, og den sosiale delen - at du sitter sammen med andre. Det er veldig mange ulike aspekter.
Skal lage undervisningsopplegg
Deretter skal de lage et undervisningsopplegg for både skole og barnehage, med mål om å ruste barn til å klare å ta sine egne matvalg, basert på verdier som bærekraft, helse, smaksforståelse og smaksglede.
– Hvordan skal de ansatte snakke om mat i barnehagen slik at barna selv blir mer reflekterte rundt matvalgene sine; ut over hva som er sunt og usunt.
– Er dette noe barnehagene vil ha rom for i en travel hverdag?
– Jeg har tro på at dette er noe barnehagene skal klare å implementere. Det er ikke slik at de skal overlesses med nye ting, men kanskje kan de gjøre ting på en annen måte.
Tre dimensjoner
I TASTE snakker forskerne om tre dimensjoner i smaksopplevelser: den fysiologiske, den psykologiske og den sosiale. Mens den første står sterkt, mener Wergedahl de to siste har vært fraværende i undervisningen - fram til nå. I Læreplan for grunnskolen står det nå blant annet dette for mat- og helsefaget:
Elevane skal kritisk vurdere informasjonen om matproduktet og diskutere korleis forbrukarmakta kan påverke global og lokal matproduksjon. Dei skal bruke sansane til å vurdere kvalitetane på matvarene. Dei skal òg diskutere korleis smak kan påverke matpreferanse og matval.
Dette vil forskerne legge til rette for i undervisningsopplegget - også for barnehagene.
– Fokus fram til nå har vært mest på å lære barna hva som er rett eller galt når det gjelder mat. Vi vil i stedet at valgene de tar skal komme innenfra, sier Wergedahl.
Kritisk tenkning
I artikkelen på Høgskolens hjemmesider uttaler forskerne at barn med dette kan bli endringsagenter i en verden som sårt trenger mer kritisk tenkning rundt mat. Videre kan de også påvirke foreldre og bekjente til å ta bedre valg.
– Kritisk tenkning er noe som står i rammeplanen, men vi har en jobb å gjøre med å løfte det fram. Ikke bare når det gjelder mat, men i dette prosjektet starter vi der, i betydningen at barna selv er kompetente på egen refleksjon på mat og matvalg.
Samtidig må prosjektet ta hensyn til at det er stor forskjell på barnehagenes tilnærming til mat og måltider. En undersøkelse i regi av SunnereBarn viste at under halvparten barnehageansatte kjenner til de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i barnehagen, og det serveres fremdeles for lite grønnsaker, fisk, grove kornprodukter og produkter merket med nøkkelhull.
– Barnehagene har veldig forskjellig fokus. Noen har det skrevet inn i årsplanen at mat er et fokusområde, og for eksempel gårdsbarnehager vil jobbe annerledes med mat enn barnehager med fokus på kunst og håndverk, eller matte. De klarer ikke å ha like stort fokus på alt. Det er klart at det er en utfordring. Hvis vi ønsker å fokusere på mat, smak og kritisk tenkning er det lettere å nå de som allerede har det som et satsingsområde, sier Wergedahl.
– Etter hvert skal vi jobbe sammen med flere barnehager og det kan også være aktuelt å trekke inn andre aktører, som blant annet Matjungelen. Dette skal være en deltagende prosess, der vi også skal involvere de som jobber med dette til daglig.
I tillegg til midlene fra Forskningsrådet bidrar HVL med midler til en postdoktor-stilling som skal jobbe med mat og måltider i barnehagen. I tillegg er prosjektet tilknyttet et stipendiat og en postdoktorstilling som skal jobbe med skolen.
– Vi gleder oss til å sette i gang.
Om forskeren
Professor Hege Wergedahl har hatt mat og kosthold blant barn som forskningsfelt siden 2008. Hun har vært involvert i flere forskningsprosjekter som har studert implementering av retningslinjer for mat og måltid i barnehagen, implementering av sjømat i skolen, og mat og måltid i SFO og videregående skole.
Et nylig avsluttet prosjekt er det nordiske prosjektet ProMeal (forskere fra Sverige, Island, Finland og Norge), der hun ledet den norske delen av prosjektet. Prosjektet så på sammenheng mellom skolemat og læring, skolemåltidets betydning for det totale matinntaket i løpet av en dag, og barns oppfatninger av skolemåltidet. Wergedahl er tilknyttet BARNkunne, Senter for barnehageforskning, og leder arbeidspakke 5, Mat og måltider i barnehagen. Dette forskningsprosjektet er i oppstartsfasen.
Kilde: Høgskulen på Vestlandet
